Vil dere ha populære barn?

[Anonym bruker]

Vil dere at når barna deres begynner på skolen,spesielt i tenårene..vil dere at de skal bli populære? De som er "in" i klassen liksom?

[Gjest]

Jeg vil at datteren min skal være attraktiv å være sammen med i den forstand at hun har sosial kompetanse, er empatisk og omsorgsfull.

[Polyanna71]

Det kan jeg nok ikke bestemme.

 

Men jeg kjenner barna mine såpass godt allerede at jeg ser at min eldste aldri kommer til å bli den mest populære i klassen. Han er litt for sjenert og sosialt keitete. Men han har også nydelige kvaliteter som jeg tror vil gi ham gode ig nære venner - og det er mye viktigere enn overfladisk popularitet.

 

Så det jeg vil prøve å lære ham er å sette pris på vennskap, å ta vare på vennene sine, og å være trygg nok til å være glad og fornøyd selv om han ikke er den poppeste i gjengen.

 

 

[Gjest]

Merkelig spørsmål. Jeg vil ha sterke, selvstendige barn som tør å være seg selv og vinner seg på å være empatiske og hjelpsomme. Om dette vil gi dem popularitet eller ei er forsåvidt uvesentlig, men jeg ønsker jo selvsagt for barna mine at de skal ha venner og ikke havne i den gruppen som blir utenfor. Slikt kan man vel ikke bestemme så mye selv, men jeg kommer å gjøre mitt beste til å oppdra dem til å heller bli likt for å tørre å være seg selv enn å bli likt fordi de har de rette klærene eller ellers er "in". Om noe slikt er mulig da. Å oppdra dem til mener jeg.

 

Nå har jeg tenkt litt mer og kommet frem til at svaret helelr blir nei enn ja på spørsmålet ditt. Jeg generaliserer nok endel nå, men når jeg tenker på min engen ungdomstid og hvem som var populære og ikke fult så populære, så ser jeg jo at i dag er det slik at de som var veldig populære da gjerne ikke har det så bra nå som voksne og omvendt. Det er akkurat som om de hadde sin glanstid da og ikke er lykkelige som voksne, mens de som ikke var så populære eller brydde seg så mye om slikt gjerne har blomstret som voksne og trives med seg selv.

[Gjest]

Enig med Alva over: de som var populære på skolen i tenårene, har det egentlig ikke blitt noe særlig av. Mens de som kanskje var litt sære og uttafor, har blomstret som voksne. Jeg tror man vinner i lengden på å være seg selv så godt man klarer, og ikke strebe etter å bli noe man ikke kan være. Jeg ønsker for datteren min at hun skal være trygg på seg selv, og velge sine venner blant jenter (og gutter) som har tanker og interesser i livet... Jeg har ikke noe ønske om at hun skal sprade rundt i spesielle moteklær og opptre på en høyrøstet og sjefete måte, eller at andre skal slåss om hennes gunst...

 

Desverre tar det nok noen år før en personlighet "setter seg."

I ungdomstida vil man vel bruke mye energi på å lete etter seg selv, og noen vil nok finne den selvbekreftelse de leter etter hos andre - gjennom det å være populær. Forhåpentligvis lærer man seg med årene å stole mer på seg selv og drite mer i hva andre synes om en.

[Makka Pakka]

Jeg var aldri så opptatt av å være en av de populære men var opptatt av å ha gode venner. De som var populære var ikke spesielt snille heller, hvertfall ikke på den skolen jeg gikk på. Det jeg håper for min datter er at hun får gode venner, blir en omsorgsfull person og som klarer å være seg selv og være lykkelig med det.

[Magda73]

Jeg vil helst at mine barn skal ha en egenverdi som ikke kommer utenfra, at de er trygge på seg selv uten å nødvendigvis få en bekreftelse gjennom å være den mest populære.

 

Jeg håper nok som flere over her skriver at tenårene ikke blir "glansårene", det er noe patetisk og trist over dem som hadde sitt livs høydepunkt på ungdomsskolen! Men samtidig så må jeg tenke på "Fucking Åmal" der faren forklarer nettopp Alvas poeng at det er de som ikke er så populære på ungdomsskolen som klarer seg best senere, hvorpå datteren skriker at det er nå hun vil være populær...

Tenårene er en utrolig intens tid, og det er fryktelig vondt å være satt på sidelinjen i disse årene da venner er alt.

 

Så om jeg skulle plassert mine barn i en gruppe, ville jeg nok satt dem i en mellomgruppe: ikke blant de mest populære men heller ikke blant de sære. Men dette blir veldig hypotetisk. Det som er godt med å bo i en storby er at det finnes flere miljø å velge i, du kan få annerkjennelse i andre miljø om du er annerledes i skolesammenheng.

[Anonym bruker]

Ja jeg vil definitivt at mine barn skal bli populære og jeg vil gjøre alt som står i min makt for å hjelp dem.... både psykisk og materielt

[M@mm@nmin <3 <3 <3]

Jeg håper poden får gode venner som han kan stole på......

Å være "in" assosierer jeg med riktige merkeklær, "rett" status på foreldre ol ol

[Anonym bruker]

Verken psykisk eller materiell støtte gjør et barn populært!!! For en latterlig holdning å gå rundt å ha et ønske om at barnet sitt skal bli mest populært! Blir helt provosert, finnes da ganske mange andre viktigere ting å tenke på. Men lykke til til deg som tror at din materialistiske støtte skal få barna dine populære :-) HA HA HA

[<¤>Wildrose<¤>]

Jeg ønsker at mine barn får gode venner de kan stole på og vil komme til å "vanke" i et positivt miljø, det vil si holder seg unna dop etc.

Jeg ønsker ikke at de skal bli såkalte populære unger, fordi disse ungene ofte ikke er snille med andre, de har ofte en uoppdragen måte å være på.det er masse gruppepress blant dem også. Liker ikke sånne mennesker som tråkker på andre for å komme frem og slik vil jeg ikke at mine barns kal bli heller. Dissse "populære" barna er ofte barn som kjøpler seg venner, og slike venner er ikke verdt å ha. Kan de ikke være venner for det en er, så kan det ike godt være.

[xxxo]

skriver under på The wild rose sitt innlegg.

 

men jeg må si at jeg bekymrer meg for at dattern min skal bli upopulær.. det har jeg selv fått erfare at ikke er så enkelt..

[Mamsen med 2]

Jeg tror mange av dere generaliserer over ordet POPULÆR her også.

 

Å være populær blant folk og klassekamerater handler vel om mye mer enn kule klær og materielle ting, det husker jeg jo selv. Ett barn (eller voksen) som er godt likt (populær) må nok mest sannsynlig også inneha noen kvaliteter som gjør at de er både omsorgsfulle, vennlige,kreative, morsomme, selvstendige osv for at folk skal oppsøke dem. Ikke glem det!

 

Det jeg ønsker er at mine barn skal være godt likt og ha gode venner.

Og etter min mening så er det da mange populære barn som har klart seg godt her i verden, ikke minst fordi de (aller helst) har gode sosiale antenner (og trening)...!

[gerdliv]

Enkelte av dere får det til å høres ut som om det er et handicap å være populær! Faktisk så er mange barn populære fordi de rett og slett fortjener det! De er snille og greie, flinke og omsorgsfulle og blir populære av den grunn. Selvfølgelig ønsker jeg det for barna mine! Det skulle bare mangle.

 

Jeg ønsker at ungene mine skal bli de alle mest populære ungene på skolen/i gata/i klassen, og at de selv skal ha glede av dette resten av livet.

 

"Ha sin glanstid" i tenårene, hva er det for noe tull?

Har dere sett for mye amerikanske ungdomskomedier? Der den litt klønete (men akk så intelligente jenta) med brillene og det triste håret, plutselig blomstrer opp og er utrolig vakker uten briller og med ny hårfarge, hun som får den kjekkeste gutten på skolen og den beste jobben og de peneste barna "og nå kan alle de såkalte populære fra highschool bare se på meg og gremme seg der de sitter med alkoholisert mann og stygge barn med tannregulering".

 

Enkelte er populære fordi de er slemme (og de andre finner det klokest å være på riktig side), fordi de har mye penger (noen av de andre barna liker å blli spandert på), fordi de har tøffe klær (som de kan bruke til å presse foreldrene sine til å få like..) eller fordi de er gode i gym (og sørger for at man slipper å bli så forsmedelig valgt ut til sist) - men de aller fleste er rett og slett populære å være med fordi de er morsomme, greie og spennede å være sammen med.

 

Så det så!

[sirkusdirektøren]

Jeg er helt enig med deg henrik&pernille. Det er mye forskjellig som gjør en ungdom populær. Og de fleste som er populære er noen skikkelige sjarmtroll.

[Anonym bruker]

Jeg var selv et mobbeoffer og det har satt minner som ikke er behagelige og vil jo ikke at min datter skal ha det slik. Men om jeg vil at hun skal bli populær det trenger hun ikke så lenge hun blir akseptert og finner seg gode venner men jeg vil legge vekt på selvstendighet og at hun blir empatisk og omsorgsfull dette er kvaliteter jeg tror hun kommer langt med.