Gutten min er redd andre unger..

[Anonym bruker]

Han er 15 mnd og vi har gått litt i åpen barnehage. Det går greit helt til noen andre ungen vil leke med han. Da hylgriner han sånn at han nesten mister pusten og klenger seg desperat til meg. Er så slitsomt (og nesten litt pinlig...)

Til høsten skal han begynne i barnehage og da må han jo bli litt tøffere??!! Hva skal jeg gjøre?

 

Han har ikke hatt noen traumatiske opplevelser som skulle tilsi denne oppførselen, men har heller ikke vært så veldig mye med andre barn. Kjenner ikke så mange.

 

RÅD????

[blond]

Fortsett å gå i åpen barnehage og la han bruke den tiden han trenger for å bli varm i trøya. Nysgjerrigheten overtar nok etterhvert.

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar. Problemet er at han virker ikke interessert i de i det hele tatt. Vil bare leke med lekene og klenge på meg...

Hvor ofte bør man gå for å få utbytte av det?

[blond]

Det er vanlig at de ikke leker med andre unger når de er så små, paralell-leking heter det. Det blir vel et par år, tror jeg, før de begynner å leke sammen med hverandre. Vet ikke hvor ofte du bør gå i den åpne barnehagen med han.

 

Har han søsken?

[Anonym bruker]

Nei, han har ikke søsken. Jeg vet at de ikke leker sammen, men han er ikke interessert i å se på dem engang. Kommer det et annet barn på samme alder bort og f eks tar på armen han blir han livredd og hylgriner. Føler de ser mistenksomt på meg hele gjengen i den der åpne bhg.

 

Han elsker voksne og oppmerksomhet, men liker bare ikke andre barn. Er vel fordi de er mer uforutsigbare. Er bare så slitsomt at han er så pysete!!

[blond]

Har kommunen din andre tilbud til barn sønnen din sin alder? Kanskje babysang kan være noe for dere? Det er en litt annen setting. Tror uansett at det er viktig framover at du fortsetter å ta han med til steder der det er andre barn. Kan også være det er lettere for han hvis dere får besøk av barn på hans alder, da er dere på hans arena.

[maj76]

jeg også tenkte at dere kanskje kan ivitere et par barn til dere hvor ting er litt trygt så kanskje det ikke blir så voldsomt for han? Jenta vår blir også lett på gråten og er leeeenge på innpust men det er mest hvis hun blir lei seg. Hun er ikke redd for andre barn men veldig opptatt av de.

[Anonym bruker]

Ja, vi treffer jo andre unger av og til, men det er samme opplegget da. De er mye mer nysgjerrig enn han og så blir det grining og klenging... Kjenner jeg blir helt matt ved tanken.

 

Takk for svar uansett.

Ang babysang så vet jeg ikke hva de har. Kan undersøke.

[undager]

Det er ganske vanlig at man kan bli veldig klengete og usikre i den alderen. Jeg leste at det gjerne begynner 14-16 måneders alder fordi barna da går så bra at verden begynenr å bli et stort sted for dem, og dermed skumlere. Så blir mor og trygghet veldig viktig igjen.

 

Vi går i sanggruppe og det er rolig for barna. Men hun i vår gruppe som er litt engstelig holder seg mest med moren sin. Men hun er jo sammen med andre barn uten å være redd. Hun litt engstelige har det veldig hyggelig sammen med to utvalgte barn og mødre som er veldige rolige. Der trives hun og da leker hun sammen med andre og sitter på fanget til andre voksne. Og det er jo hyggelig for alle. Så kanskje du kan finne noen som passer?

[Anonym bruker]

Takk for svar! Merker det går bedre med rolige barn enn sånne ville... Men i en barnehage er det jo begge deler. Håper det går over! Han er jo så nydelig og sjarmerende med oss voksne ;-)

[Anonym bruker]

...

[Gjest]

Jeg var i åpen barnehage med Jr. da han var 6 mnd. Da var han litt engstelig for de andre, men det var så trangt der og sjelden de samme man så hver gang. Da han begynte i barnehagen ved 10 mnd. alder elsket han det fra første stund. Han ble så godt mottatt av både store og små. Han er overhodet ikke engstelig for andre barn nå, tvert imot!!

[undager]

Ideellt sett så bør vel de ansatte roe ned barna i barnehage så det ikke blir så veldig urolig for noen. Mange barn blir jo forferdelig slitne fordi det er så mye støy og uro i barnehagen, og fordi lydnivået er så høyt. Men det kan man jo ta opp.

[lisa mi]

snuppa mi er også akkurat sånn, hvis det sitter voksne å leker på gulvet går det greit, men hvis det bare er unger løper hun å henter leker og kommer til meg med dem. og skal sitte i fanget mitt eller stå helt inntil meg å leke

[Forskeren]

Bare ta det med ro, det går seg til når han begynner i barnehage. Datteren min på 15 mnd var likedan før hun begynte i barnehage i januar. Utrolig fort hvor de venner seg til andre barn og nye omgivelser, bare det blir rutine og faste rammer. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende svar ;-)

[Anonym bruker]

----

[Anonym bruker]

Flere tanker?

[Anonym bruker]

Bare tenkte ifht at han skal begynne i bhg.

Hadde jeg vært deg, ville jeg ringt bhg han har fått plass og allerede begynt å besøke de et par timer et par ganger i uka.

Dette er de nok helt åpne for når du forteller dem "problemet". Dessuten er du jo selv der med han og vil ikke gi de ansatte i bhg mer jobb... Lykke til, er nok bare en periode som går over !

[Anonym bruker]

Ja, kanskje det var en idé? Hmmm. Kan høre med de.

Takk!

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

stakkars liten...går det bedre nå?

[Anonym bruker]

Sønnen min var også livredd avdre og hyyyylte bare jeg snudde meg andre vei... Han begynte i bhg når han var halvannet år og vi slet veldig lenge for å få han til å trives. Vi skiftet bhg etterhvert og der var det en ansatt som tok seg av ham hver dag. Hun kom og møtte han og holdt han i hånden så han ble trygg på henne etter hvert. Så tok hun han med rundt til forskjellige barn for å se hvem han trivdes best med. Dette fungerte kjempebra og i dag er han utrolig nok en av "tøffegutta":)

Men de brukte VELDIG mye tid på dette og vør helt unike!

[Anonym bruker]

Jeg leste et sted en gang at først etter 2 års alder har de fleste glede eller evne til å leke med andre barn....frem til det er de ofte "egoistiske" i sin lek. Dette kan jo variere veldig fra unge til unge. Hadde ikke bekymret meg...han er jo bare såvidt året han lille din...

[Anonym bruker]

dytt