Krangel om pappa permisjon

[Anonym bruker]

Noen av dere som erfarer krangel rundt pappapermisjonen?

At far vil ha mer enn de 5 uken som han har krav på.

Hvor mye permisjon vil han ha?

Blir dere enige?

 

Her hjemme vil han ha mer permisjon. Men jeg har hele min tid sett fram til å få barn og tilbringe mest mulig tid med barnet mitt i denne tiden. Han bør vel forstå at mor og barn trenger tid sammen, for dette er jo det beste. Jeg trenger tid til å komme meg etter fødselen og barnet trenger meg når det skal ha mat og ikke minst for at barnet skal få rutiner som er så viktig for barn.

Jeg ser at flere av mine venninner har hele tiden med barnet og at dette ikke er noe problem, men samboeren min er nå av en annen oppfattning. Han er snill og grei, omtenksom, ikke noe galt i ham, men han vil på død og liv ha mer permisjon og dette har nå blitt et stort tema her i huset. Han mener han vil ha tid sammen med barnet alene hjemme på lik linje med meg for å bli kjemt med det. Jeg fortellehr han at han får masse tid sammen med barnet og et det vil bli like tilknyttet ham på denne måten.

Jeg tviholder på mitt og han tviholder på sitt. Hva skal vi gjøre? Jeg legger ut dette innlegget for og høre om noen er i en lik situasjon, eller for å høre hva dere synes vil være riktig.

 

Sorry for å være anonym, men jeg vil forbli det inntil videre.

 

[Sivalur]

Nå er jo regelen faktisk sånn at det du har KRAV på er 3 uker før fødsel og 6 uker etter. Han har krav på 5 uker. Du har ikke noe krav om 11 mnd.. Resten av tiden skal dere faktisk fordele... Jeg synes det må være kjempepositivt at han har lyst å tilbringe mer tid sammen med sitt barn og bli kjent med det på lik linje som du blir. Hos oss har vi blitt enige om å dele med 9 mnd til meg og 3 mnd til far. Han ville gjerne hatt enda mer men synes 3 mnd er greit. Jeg tenker som så at han skal jammen få være hjemme alene med barnet og se hvor mye jobb det faktisk er med bleieskift, trilleturer og passing. Da tror jeg det vil bli lettere å dele på ansvaret etterpå når vi begge er tilbake i jobb. Etter 6 mnd er det jo ikke lenger tvingende nødvendig å fullamme (ikke før heller for den del selv om det er anbefalt), da kan barnet få morsmelkserstatning på dagtid, eller kanskje også barnemat fra glass. Og etterhvert begynner de jo også å spise moste grønnsaker og slikt. Så det er ikke sånn at du må være hjemme for å gi ungen mat, det må også far få lov til å gjøre. Og far må jo også få lov til å være med og etablere rutiner... jeg synes nok at du bør gå med på at far får litt mer tid enn sine 5 uker, men ikke nødvendigvis at dere deler 50/50. Hva med at han får 2 mnd, det blir bare 3 uker ekstra enn han har krav på. Du har jo fått 36 uker mer enn du har krav på...

[Lis67]

Jeg syns det er kjempepositivt at han vil være mest mulig hjemme med babyen! En far har jo også behov for å være tilstede i livet til sitt barn, og de første årene går så fort.

Kan du ikke møte ham litt på halvveien? Hva om du er hjemme full tid til babyen er ca 6 mnd. Så kan han ta sine rettmessige 5 uker mens du jobber. Så kan dere dele resten av permisjonen med 50% jobb hver.

Bare et forslag.

Syns du skal være stolt av kjæresten din!

[Made in Oman]

Har ikke lest de andre svara her ... men må nok si meg uenig med deg, når du sier "... at mor og barn trenger tid sammen, for dette er jo det beste." Du har jo dine uker både før og etter fødselen til å komme deg på ( er det ikke 6 uker etter fødsel som er forbeholdt deg som mor ..?), men etter det er det jo opp til enhver familie å legge tilrette slik at det gagner alle parter ..?

 

Vi er i samme situasjon selv, far ønsker å være mer hjemme med barnet enn det som er "vanlig" - og det mener jeg er en KJEMPERESSURS for barnet! Vi kommer til å dele tiden på oss begge, dvs at vi begge kommer til å jobbe halv jobb det første året. Slik vil lillegutt få god kontakt med oss begge. Ang. rutiner på mat og søvn, så kan jeg ikke se at far ikke skal kunne få til det ..? Klart han ikke kan amme - men dersom dere begge er innstilt på å få dette til å fungere, vil du kunne pumpe deg slik at han kan gi flaske til de samme tider der du ellers ammer ...

 

Uansett så høres det ut som om det må bli et kompromiss i din familie ... prøv å tenk på hva for en ressurs det er for barnet ditt å ha far rundt seg like mye som mor! Skulle ønske jeg hadde hatt det, når jeg vokste opp ..!

 

Lykke til )

[Vidar72]

Selv om vi fedre kun har krav på 5 uker av den totale andelen av permisjonstiden, så håper jeg virkelig at vi kan bevege oss mer i retning av å faktisk fordele tiden litt bedre enn hva som er praksis i dag.

 

Jeg er enig i at det er en fordel, rent praktisk, at mor bør ta de første 4 til 6 månedene - men jeg ville vært dødelig fornærmet dersom jeg ble 'nektet' å ta ut mer enn de 5 ukene jeg har 'krav' på.

 

I et parforhold må vi jo være innstilt på å dele ansvar, og som foreldre er det ingenting som er mer viktig enn å kunne dele både gleder, sorger, ansvar og utfordringer på en balansert måte. Såfremt at dere er to mennesker som sammen gleder dere over å bli foreldre, og sammen skal oppdra et barn - så synes jeg det er utrolig egoistisk å nekte far en større andel av permisjonstiden. Det gjør meg faktisk trist.

 

Tenk på det en gang til, og sett deg i hans sko. Hvis han virkelig bare ønsker å bli kjent med barnet sitt, og ta sin del av både ansvar, omsorg og arbeidet - hvem er du til å 'nekte' ham det? Vær fair nå!

[MMy76]

Hei!

 

Jeg må si det er skuffende å lese innlegget ditt. At du ikke kan unne barnets far en del av den permisjonstiden dere skal fordele dere imellom synes jeg tyder på egoisme fra din side. Likestilling har flere sider, og denne biten er jeg glad for har kommet på banen.

 

Jeg håper du tar til fornuft og lar ham ta en del av permisjonstiden også. Samboeren min og jeg har nettopp snakket om det samme, og jeg har oppfordret ham til å ta siste del av permisjonen.

 

Selv om jeg selvfølgelig hadde syntes det var deilig å være hjemme hele permisjonstiden, vet jeg jo at samboeren min også kunne trengt og ønsket et lengre avbrekk fra jobben, for å være hjemme og bli kjent med den nye lille personen i livet vårt. Dette er da ikke forbeholdt mor alene.

 

Håper du ikke fortsetter å sammenlikne deg med venninnnene dine, for dette har ingenting med dem å gjøre, men med ditt barns far og hans ønsker. Du skal heller være utrolig glad for at han vil være hjemme med barnet, det vil antagelig være utviklende både for deg og ham og dere som en familie. Håper dere kommer fram til en løsning.

 

Lykke til!

 

 

 

 

[Håperjo]

Min oppfatning er at faren til banret i deres tilfelle bør få mer tid hjemme sammen med barnet.

Mine begrunnelser for det er flere: han ønsker det, det er bra for banret fordi det skaper gode og tette bånd, det fremmer likestilling, det er rettferdig.

Men jeg vet det er tungt for deg, iallefall slik du ser det nå.

Men husk at det ganger din familie og at du har rett på 1.2 timer fri pr. dag hvis du ammer.

På sikt vil faren bli flink med barnet og trolig avlaste deg mye mer enn om han bare får være 4 uker hjemme.

Og prøv å sett deg i farens sted: tenk om du var faren og knapt fikk være hjemme med barent ditt. Han har sikkert også sett fram til tid hjemme.

Minn mann var forøvrig 3 mnd hjemme med datteren vår.

Lykke til!

[litagod]

Så flott at han ønsker mer tid sammen med sitt barn!

 

her hjemme hos oss har det aldri vært snakk om annet, jeg er så glad for at han ønsker mer kontakt med sine barn og er kjempeglad for at jeg kan gi han av "min tid". Jeg synes pappapermisjonen skulle vært 6 mnd, men da ikke stjålet fra mammas tid.

[HoboDan]

Du ser ikke problemet ditt da?

"tilbringe mest mulig tid med barnet MITT"....

Så pappaen har ingen rettigheter han da?

 

Nå er det en gang sånn at mor og far må dele på den tiden som er tilgjengelig, og det beste for barnet er nok heller at både far og mor kan tilbringe tid med det og bli kjent med det. Du fratar ungen den muligheten...

 

Som andre har sagt her, snakk sammen og del på tiden.

Det er det beste for alle parter.

[bebe08]

Synes det er synd å lese om fedre som ikke får lov til å tilbringe tid sammens med barnet sitt.

I det meste av Europa får bare moren 3 måneder fri etter fødselen og faren 2 uker hvis han er heldig, og de mener det er nok. Nyt det privelegiet dere har i Norge, og la det komme begge parter til gode. Barnet har altså 2 foreldre og begge bør tilbringe mye tid sammens med det og knytte båne og ta del i gleden. En av foreldrene er ikke mer viktig en den andre, moren har bare en mer sentral rolle når hun ammer.

 

Hadde vi bodd i Norge så hadde jeg insistert på at faren tok mer enn sine 5 uker. Nå gjør jeg ikke det, og vi har desverre ikke de samme permisjonsordningene her, men vi deler på ansvaret.

Søndag - torsdag er det jeg som tar nattevakten, fredag - lårdag tar min mann den. Han kan komme på jobb uthvilt i uken, og jeg får slappe av i weekenden. Barnet er bare 5 uker og jeg ammer, så jeg er oppe og pumper meg men resten ordner han. Noe han er kjempe glad for og det gir han en god tilknytning til barnet og lærer han å kjenne det fra dag 1.

 

Har sett flere triste eksempler på venninner som har nektet faren å ta del i stellet når barnet er lite, det er virkelig synd å se og de fedrene og barna går glipp av mye. En begrunnelse jeg har hørt er at moren var redd de ikke kunne finne ut av det. Hallo?? Barnet er ikke laget av tynt glass, det skal nok overleve om alt ikke ble gjort 100% på samme måten hele tiden. Det er kjempe bra for barnet at ikke alt skjer på samme måten hver gang. Og mor og far gjør ting forskjellig og bra er det. Barnet trenger begge deler!

 

Slipp far till og nyt tiden du får til deg selv. Alle profiterer på det.

[PappaTil2]

Du har et grunnleggende problem hvis du mener at barnet har mer behov for sin mor enn sin far... Hadde det vært opp til meg, hadde jeg delt permisjonen opp i to like lange deler, og tatt en hver. Det mener jeg er det beste for alle. Jeg skal selv snart ut i permisjon i 8 mnd, og jeg gleder meg.

[Anonym bruker]

Må jo si meg litt enig med innleggsskriveren, da. Her vil også far ha mer enn 5 uker, jeg kan tenke meg å ha de 11mnd jeg kan ta, så vi er ikke helt enige. MEN jeg ville aldri ta fra mannen min den sjansen han har til å være hjemmet med barnet vårt, derfor "gir jeg han en eller to av "mine" måneder". Sjansen for at jeg ser det første smilet er stor, derfor vil jeg gi han sjansen til å se de første stegene, eller høre de første ordene. Han skal også oppleve det å være nær barnet vårt en hel dag. Så kjære deg anonym, alle kunne vi tenke oss å være hos barna våre hele tiden, også fedrene, er det ikke da mest rettferdig å dele på tida??

[Anonym bruker]

Hmm.. takker for alle svarene, ser at jeg kanskje bør gi etter litt her på kravene. Etter å tenkt gjennom tingene 3-4 og enda flere ganger ser jeg jo også at jeg var noe urimelig her. Nå blir sikkert bare pappa kjempe glad! Håper det...

 

Etter å ha kanskje sett hvor dum jeg var, forblir jeg annonym i dette innlegget. God Sommer alle sammen, gleder meg sån!

[litagod]

Du vet, når du er oppi det hele med permisjon og alt så skal du se at det gjør godt å komme seg litt ut på egen hånd også. Det har du bare godt av, selv om det er vondt å slippe den lille.

 

Bare tenk på den egenpleien du får, samtidig som dine viktigste personer knytter sterkere band sammen. Det er bare en vinn-vinn situasjon!

 

- en annen ting er at pappa får erfare at det ikke er bare bare å gå hjemme. at det er en grunn til at husarbeid og middag ikke er klar til han kommer fra jobb.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja her skulle jeg ønske at pappa'en kunne vært hjemme lengre med den lille, men han er selvstendignæringsdrivende og det gjør at vi vil tape mye penger på det siden han ikke har huff hva heter det igjen...han får iallefall ikke fult utbyttte av lønnen sin...

[svensen]

Se på det som en styrke for forholdet og familien deres at han vil ha mer enn 5 uker. Hva er "mer" her? Det burde være mulig å komme hverandre i møte - det blir dere nødt til nå som dere får barn. Hvis dere er kommet til tviholding på sitt er det på tide å nå et kompromiss. Det kan komme verre diskusjoner enn dette, og hvis dere løser denne på en OK måte står dere bedre rustet til problemer senere.

 

Har venninner som er så glade for mannens del av permisjonen, særlig da nr. 2 kom og førstemann ikke klenget bare på mamma hele tiden, men kunne ha det fint med pappa også. Hvis barna er så heldige at mor og far bor sammen, bør de ha tillit til begge to, og denne tilliten må bygges opp på et tidspunkt også.

 

Mannen min skal ha halve tiden ca. Jeg skulle gjerne hatt mer, men skulle gjerne kommet raskere tilbake på jobb også (er litt delt der) - så jeg er kjempeglad for en mann som stiller opp.

[svensen]

Huff, så at jeg var litt rask og ivrig med svaret der!

Uansett, dette kan voksne mennesker finne ut av. Ingen kan erstatte verken mamma eller pappa for et barn - så om dere lager et best mulig utgangspunkt for å bli verdens beste mamma og pappa vil dere begge ha glede av det. Lykke til!

[solfrøken-♂♂♂]

Jeg har ikke leste de andre innleggene veldig nøye, men kan se at de fleste er uenig med deg og der slenger jeg meg på. pappan klarer å gjennomføre rutiner. Pappan trenger også tid med babyen for et nært forhold og mammane trenger ikke sååå mye tid, du har de 6 ukene etter fødsel og deretter kan dere sjonglere fritt. Barn trenger pappan sin like mye som mamma og mat... flaske (enten pumpet mm eller mme)

 

Jeg har stor respekt for alle de pappane som vil dele opp permisjonen med mammane, for tidligere var det ikke mange av dem. Det blir heldigvis flere av dem og det er bra!! Vi skulle også gjort det med første mann, men av økonomiske grunner var det ikke aktuelt... Neste gang, da skal vi prøve å få det til.

[3 snart 4]

Vil far til barnet ha mer enn fem uker bør han selvfølgelig få det. Det står ikke skrevet mors navn på permisjonen bortsett fra de første 6 ukene. Og være hjemme med barn er ingen ferie og personlig ville jeg blitt glad om min mann ville ta større del i denne viktige tiden. Jeg prøver og overtale min mann til og ta 3 mnd.da jeg syns det er like viktig at far knytter bånd som mor. Håper dere blir enige.

[Anonym bruker]

Vi har tenkt å dele permisjonen likt med første ungen om jeg blir gravid i løpet av neste vår. Hvis ikke skal jeg ha all permisjon jeg kan ta og så tar han pappa delen pluss et halvt års ulønnet perm etterpå. Da får begge vært lenge med barnet. Vet det ikke er god butikk, men når vi først velger å få barn er vi villige til å sette barnets beste forran alt annet. Og vi tror barnets beste er å ha en forelder der for seg hele tiden og 100% fram til i det minste 1 1/2 år før barnehage..

[Anonym bruker]

Så mange bra svar - gøy å se at det er mange som deler permisjonen!

 

Her i huset skal far ha 4 mnd perm, og vi har fått mange reaksjoner på det ("du kommer til å angre!" "hva med ammingen?" "skal ha få så mye av din perm?" osv osv)

 

Jeg vil selvsagt ha mest mulig tid hjemme.. men er samtidig veldig stolt over å ha en sånn flott mann som ønsker å ta ansvar! Og når sant skal sies kan man vel ha godt av å komme seg i jobb etterhvert, og overlate arenaen til mannen litt..

 

[Anonym bruker]

Jeg synes du er urettferdig mot ham. Ikke misforstå; jeg skjønner godt at du vil ha mye permisjon. Men derfor skjønner du kanskje også hvorfor han vil ha det også?

 

Jeg er selv inne i en slik diskusjon med min kone, men vi er faktisk klar over at det er et visst antall uker som skal FORDELES! De er ikke i utgangspunktet ment for mor.

 

Vi blir nok enige, for vi pleier å bli det. Uansett hva det gjelder.

[Anonym bruker]

Du skriver "MEN jeg ville aldri ta fra mannen min den sjansen han har til å være hjemmet med barnet vårt, derfor "gir jeg han en eller to av "mine" måneder"."

 

Når du her sier at du "gir fra deg en eller to av 'dine' måneder", så har du jo ikke skjønt noe. De månedene imellom (ca 9 mnd) skal jo fordeles mellom dere. De er like mye mannen sine måneder som dine måneder.

 

Så i praksis er det faktisk mannen som "gir fra seg" flest måneder her, siden det som regel alltid er mora som tar flest av de fellesmånedene.

[Gjest]

Nå må gutta huske på at det tar tid for en kropp å komme til seg selv igjen etter en graviditet også. Seks uker er ikke nok til å bli normal igjen og det tidspunktet er antagelig tilfeldig valgt og ikke fra et medisinsk tidspunkt. Dessuten skal barnet amme og det er noe tull at mammaen skal komme hjem fra jobb flere ganger om dagen for å mate bare fordi far ikke klarer å respektere dette. Ikke vær så forbanna egoistiske gutter; dette har med en prossess naturen har valgt å gjøre. Enten dere liker det eller ikke kan dere hverken bli gravide føde eller amme. Hva blir det neste? skal dere transplantere melkekjertlene over til dere selv for å nekte oss det også nå?? dette er ikke likestilling, det er å ødelegge for mors tilheling og barnets mulighet for å amme så lenge som mulig!!

[trinco]

så heldig du er som har en mann som vil være masse hjemme sammen med barnet deres!!!!!!!!!!!