Jakobs lille liv

[Ella@]

Jeg har to små, en jente på 17 måneder siden og en liten gutt som hadde vært 3 måneder nå hvis han hadde fått lov til å leve.

 

Jeg oppdaget at jeg var gravid igjen allerede et halvt år etter at Pusepjusken ble født. Litt tidlig, men vi var glade. Vi ønsket et barn til. På 18 ukers ultralyden oppdaget jordmor en hjertefeil. I tillegg fant jordmor tre såklate markører for kromosomfeil. Vi valgte å få gjort en fostervannsprøve og den viste Downs syndrom. En barnekardiolog vurderte hjertefeilen og konklusjonen var at dette var ikke noe problem, en operasjon villle gjøre Jakob helt fin. Vi slo oss til ro, vi hadde allerede erfaring med hjertefeil, Pusepjusken ble operert for medfødt hjertefeil da hun var 3 måneder gammel, og er helt frisk og fin i dag.

 

Alle legene vi var borti snakket masse om abort, men det var aldri aktuelt. Jeg hadde ikke klart å gjennomføre en abort. Vi startet et selvstudium om Down syndrom (ja jeg er akademiker), meldte oss inn i en forening og fikk kontakt med andre som har barn med handikap.

 

En gang i måneden var vi på sykehuset til ultralyd. Alt så fint ut. Jakob utviklet seg som han skulle og han beveget seg masse. Vi var jo litt bekymret for hvordan dette ville gå når han ble født, hvor skadet var han, fremfor alt hvor store var hjerneskadene. Men vi fortalte oss selv at vi er sterke mennesker som tåler en del og at denne utfordringen skulle vi klare.

 

Månedene gikk og da jeg var 34 uker på vei var det på tide med en ny ultralydkontroll på sykehuset. Jeg hadde mistanke om at noe ikke var helt som det skulle. De siste dagene før kontrollen hadde han beveget seg mindre og på en annen måte en før. Legen tok et raskt blikk på skjermen og sa at tlstanden til Jakob var veldig alvorlig. Han hadde store vannansamlinger i bukhulen og rundt lungene. På fagspråket heter det hydrops foetalis. Hydrops er et symptom på at noe er veldig galt, men det er ikke alltid så godt å si nøyaktig hva.

 

Flere UL leger ble tilkalt, dessuten barnekardiolog og barneleger fra nyfødtseksjonen. Konklusjonen var klar: de visste ikke hva som var galt, de trodde kanskje det var hjertesvikt selv om hjertet egentlig så fint ut og de hadde ingen mulighet for å redde Jakob. Vi valgte å la ham bli liggende i magen min. Tre uker senere døde han, forøvrig på 40 års dagen min.

 

Nyttårsaften, om morgenen, dro vi til barselavdlingen. De konstanterte at han var død. Fødselen ble satt i gang. Jakob ble født ved elve-tiden om kvelden. Fødselen gikk veldig greit selv om han satt i seteleie. Jeg fikk masse smertestillende så det gjorde ikke vondt og personalet var veldig søte mot oss.

 

Jakob så veldig fin ut da han kom ut. Han hadde fine jevne ansiktstrekk og tynt mørkt hår. Det var vanskelig å skjønne at han ikke skulle være levedyktig. Vi stelte ham og mannen min tok masse bilder. Det som ble tatt rett etter at han ble født er veldig fint. Der ser han ut som om han ligger og sover.

 

Obduksjonen viste at hjertet hadde sluttet å utvikle seg. Han hadde i realiteten et enkammerhjerte. Jeg synes det er rart de ikke kunne se noe på ultralyd, men jeg har forstått det slik at UL av fostre kan være ganske unøyaktig. Legene hadde ingen mulighet for å redde ham.

 

Vi hadde en fin begravelse i kirken der vi hører til. Bare snøen forsvinner skal vi ha urnenedleggelse på kirkegården. Han fikk ikke så langt liv den lille Jakoben vår, men det var et liv det og. Jeg savner ham.

[Anonym bruker]

En nydelig historie...men herlighet så trist.

 

Sitter her og stri gråter nå.

Må bare springe inn å klemme lille-gutten min.

 

Mange klemmer til deg også.

[Gjest]

En liten engel som venter på deg når du er gammel og grå.

 

Veldig flott at du klarer å se så "klart" tilbake på hele opplevelsen.

Nå har også jeg blitt kjent med Jacob.

 

[Northernlights]

Tae, du har min medfoelelse.

Utrolig trist at det endte saann =(

 

Jeg er sikker paa at dere er glad dere tross alt fikk se han foedt, selv om han ikke levde lengre.

Er sikker paa at han var en nydelig gutt, som alltid vil leve i tankene deres, og som leker i gresset i Himmelen med alle andre englebarna som gikk foran!

 

Skjoenner du savner gullet ditt.

 

STOR medfoelende klem fra meg til deg,

 

vennlig hilsen

[Attpåklatten :-)™]

En liten trøst, men engelen Jakob vil for alltid være levende rundt dere:-)

En lysende kjærlighetsengel, som tross sitt korte besøk her på jorden, alltid vil være rundt dere og i dere som en naturlig del av deres liv.

Lykke til videre:-)

[Mummimamma:-)]

Så uendelig trist. Jeg føler med dere, og ønsker dere alt godt sammen med Pusepjusken.

 

Klem,

[Luka har 4barn♡]

For en utrolig nydelig og ufattelig trist beskrivelse av hvordan du har opplevd det. Jeg ble så uendelig trist og tårene bare triller og triller. Jeg må si at jeg fikk utrolig resekt for at du til tross for at de påviste Downs Syndrom, fortsatt ville bære fram Jakob. Jeg ville tatt det samme valget, men møter få som gjør det.

 

Jeg føler med deg og dere, og håper du har det bra. Det var en veldig tankevekkende historie.

 

Klem til deg.