Den onde stemoren :-)

[Anonym bruker]

Er gravid for første gang, og hormonene koker:-) I fjor flyttet min manns sønn fra forrige ekteskap har flyttet inn for å gå på skole her vi bor. Kjenner det er et konstant irritasjonsmoment å ha han boende.Har forsøk å tenke at det er jo min elskede manns sønn, og at jeg må være holde ut for hans skyld. Problemet er at han bidrar null og niks i de daglige gjøremål i huset og er konstant tilstede i huset - sjelden ute med kompiser og for å trene.Hver dag jeg kommer hjem fra jobb, kommer han slengene inn på kjøkkenet og spør om hva det er til middag. Jeg svarer, at det hadde vært hyggelig om du kunne lage middag til oss, men da har han plutselig så mye å gjøre på skolen.

Det eneste han gidder er å spille dataspill. Jeg håper han flytter ut når han blir 18, trenger vårt ekstra soverom til den lille som ventes!

Har forsøkt å lese en del litteratur om det å være stemor, og jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen, men kan ikke for at jeg blir irritert over den digre selvopptatte slampen som bor iblant oss. Jeg innbiller meg at jeg hadde likt han mer om han hadde vært litt sporty og engasjert og ikke et dataspillende matvrak!

[Anonym bruker]

Hei..

Syns dette høres ut som noe du skulle tatt opp med mannen din jeg, i første omgang. Siden det er hans sønn. Det er jo bare rimelig og rett at sønnen hans skal hjelpe til hjemme når han bor der. Slik er det vel i alle "normale" hjem? Syns han høres utrolig bortskjemt og lat ut utfra det du sier og jeg syns du har rett til å være frustrert. Men det er kanskje lettest for mannen din å ta tak i det siden det er hans sønn og du ikke føler at du har et godt forhold til han? Det er klart du har rett i å forvente at han hjelper til i hjemmet!! Det skulle bare mangle. Han bor jo der han også, og det er vel ingenting som tilsier at han ikke KAN hjelpe til? Husker da jeg var ung og bodde hjemme. Fra så langt tilbake jeg kan huske måtte jeg rydde og vaske mitt eget rom, senere måtte vi hjelpe til å lage middag og når vi ble enda eldre måtte vi vaske våre egne klær og hjelpe til med både hus og hage arbeid. Og jeg kan med hånda på hjertet si at vi tok ikke skade av det... Du er ikke ond, det er bare han som er bortskjemt og lat! Stå på krava og forlang at din mann er med på å sette krav til han! Det skal jo bli menneske av denne gutten også, og da må han lære å ta ansvar!

[Anonym bruker]

Du høres liksom litt sjalu ut rett og slett. Dette må du ta opp med mannen din å få ordnet opp i...

[Heidivilhababy]

Egoistisk?

[barbafru]

Jeg tror man irriterer seg over egne barn også. Det er ikke sikkert det er fordi du er stemor. Tennåringer kan vere skikkelig irriterende og giddaløse. Husker mine foreldre maste om de samme tingene.

Ditt problem er at stemor ikke kan mase like mye som mor eller far. Da er du ond med det samme.

Snakk med mannen din først, hvordan dere vil ha det i huset deres. Dere må bli enige først. Så ha fammiliemøte, hvor faren leder ordet. Da kan jo sønnen komme med forslag selv også, om hvilke oppgaver han kan ha. Noe bør han hjelpe til med. Da slipper du å bli masekjerringa.

Lykke til !

[Anonym bruker]

Tankene som slår meg er hvordan du "egentlig" møter han. Hvordan sier du "det hadde vært hyggelig om du lager mat til oss en gang?" Bruker du en hyggelig stemme, eller en oppgitt/frustrert stemme. Mener ikke å "rakke" ned på deg men det handler ofte om komunikasjon og signaler vi sender ut. Merker han at du ikke liker han? Hva følte du da han skulle flytte til dere, var du negativ til det da? Enig i det flere sier her at du må snakke med mannen din om dette. Videre bør han få helt klart for seg hva som forventes av han. Klart han skal ha sine plikter!!! Dette må du og mannen din (helst sammen med gutten) sette dere ned og bli enige om. Jeg mener personlig at det desverre finnes altfor mange selvopptatte slamper som bare vil "ha og ha", uten å yte noe tilbake men hvem er det som har gjort dem til de "slampene" de er? Vi voksne!!!! Still krav men prøv også å kommunisere med han på en positiv måte. Kanskje det blir enklere etter at barnet er født og hormonene har stabilisert seg? :-) Lykke til.

[Gjest]

hei.. jeg er stemor.. men er litt heldigere.. jeg har vært stemor siden han var 3 år.. han er 12 nå. han har like mye respekt for meg som for faren.. det jeg sier gjelder.. og jeg har fra tidlig av lært han å brette klær, og sette på vaskemaskin og slikt.. synes det er litt viktig at gutter kan dette.. for de har en tendens til å bli værende hos mor, fordi mor gjør alt.. men ikke i dette huset.. nå er han kommet i tidlig tennårene, og jeg vet det blir tyngre.. jeg vet det en dag kommer en :du er ikke moren min kommentar.. men jeg er klar.. ) jeg vet, at jeg ikke ville behandle han noe annerledes, enn den jeg har i magen.. (min første) for jeg har behandlet han som min egen. lykke til i rollen som stemor. og, bli enige med mannen din om hva som gjelder.. ikke alle som godtar at den andre parten irettesetter barnet deres.. men da må jeg bare si at.. dette er mitt hus også, og så lenge han bor under dette taket har jeg noe jeg skulle sakt også. du er en forelder til denne gutten, fordet om du ikke har født han. du er med på å forme hannes tanker om verden. sett deg ned å snakk med han. få et innblikk i hannes verden, og la han få et innblikk i din verden, prøv å forstå hverandre. si hva dine forventniger til han er, og spørr hva han forventer av deg, hva kan du gjøre for å gi han en bedre dag.. hva kan han gjøre for å gi deg en bedre dag. dette er gi og ta. så.. hvis du syntes dette virket ok.. og kanskje trenger noen andre råd.. så finner du meg mest inne på skravlesiden. kos og klem. <3<3<3

[Winterlady]

Mest sannsynlig er det ikke så lett for ham heller. Han har flyttet inn i et hjem med en fiks ferdig "fremmed" familie- hvor hans familie kun egentlig er hans far. Godt mulig han sliter litt med en følelse av å ikke være velkommen, men en besøkende i eget hjem. Og dersom han har begynt på en ny skole, er det kanskje ikke så rart at han ikke kjenner noen enda og derfor holder seg mye hjemme...Synes ikke det er rart hvis han har en følelse av at både å være hjemme og på skolen er vanskelig og slitsomt slik situasjonen virker. Snakk med din mann først, og så med stesønnen- for å få vite hvordan han trives og hvilken rolle han føler at han har nå, og eventuelt siden kan utvikle i familien.

[Den drygaste]

dette er ikke noe kjekt for meg å lese om... istede for å irritere deg over stesønnen din så ta han for deg og snakk med han... da jeg var liten var jeg hushjelp for min stemor, jeg kom hjem med store sår på ryggen og hun kalte meg en feit udugelig drittunge og alt jeg i det hele tatt gjorde var å vaske huset og slave for den dritt kjerringen! jeg turde ikke å sitte den helgen jeg var der...og til slutt begynte jeg å spille syk om fredagene når jeg skulle til pappa, fordi jeg var redd henne...jeg måtte sitte og se på at min bror fikk lørdagsgodt, jeg ble psyket ut og tilslutt fikk ikke jeg ha noe med pappa og gjøre hun fortalte meg at hvis jeg kom ut dit på besøk skulle hun ta livet av seg...og tro det eller ei, jeg var faktisk glad i henne!... jeg ber deg, ta det opp med han men ikke vis han at duikke liker han, det kan slite på for en som er veldig glad i faren sin...