føler jeg mister igjen...

[Anonym bruker]

har mistet engang før..i uke 15...den stakkars lille gutten min fikk ikke leve...uff,gråter bare jeg tenker på det':-(

 

er 13uker nå..og gruer meg til 15uke...går kontant og ser etter blod i trusen...kjenner etter smerter i magen, ja alt som forbinder meg med SA jeg hadde sist gang..ser ingen glede av og være gravid nå, er livredd og pessimistisk og tror jeg mister igjen...har fått det for meg at jeg er misslykket og kommer aldri til og bære frem et barn!

dette hørres sikkert sykt ut, men det er akkurat som jeg blir sjalu på alle de som er gravide elr har fått barn..for selvom jeg er 13uker på vei og alt fint til nå så tenker jeg bare på at jeg mister igjen jeg...

 

Opplevelsen fra forigge SA sitter dypt inni meg enda...glemmer aldri den kvelden, da jeg for første gang fikk se lille Daniel på UL..han sprellet med armer og bein og alt var fryd og gammen, 1 dag senere etter voldsomme kynnere kom jeg på UL lyd igjen...og denne gangen lå Daniel helt stille...dessverre, her er det ikke mer liv sa legen......det glemmer jeg aldri..hva er galt med meg? jeg er bare deppa og hater megselv og kommer aldri over tapet sist gang og er så redd!!!

 

uff, dette var sikkert kjedelig og lese...snufs snufs...

[Gjest]

Hei du. Det var ikke kjedelig å lese, ikke som jeg tolker at du mener med "kjedelig", men det var veldig trist og jeg synes det er dumt at du skal føle sånn. Får du annen oppfølging av lege/jm denne gangen siden du mistet såpass langt uti forrige gang? Kanskje du skal be om en ekstra ul og ekstra kontroller til legen, hvis ikke? Sånn at du kan føle deg litt tryggere da?

 

Det var jo ikke din skyld at du mistet din kjære lille Daniel (nydelig navn, forresten) forrige gang, du må tro og håpe at det går bra denne gangen! Men snakk med legen/jm om redselen din!

 

Mange klemmer fra

[haater husarbeid]

Huff, høres forferdelig ut.... Følges du skikkelig opp hos jordmor og lege?? veldig viktig. Høres nesten ut som du kanskje skulle fått snakket med en fagperson om tapet du har lidd. Det må være forferdelig å være gravid igjen med en slik opplevelse i bagasjen. Jeg har et vennepar som mistet. Han levde torsdag da de var på ul og mandag da de kom for å sette i gang fødsel, var han død. De overlevde ved å snakke snakke snakke om det og de fikk psykologhjelp og har det mye bedre nå tross alt. En kommer jo aldri over et slikt tap. Som de sier, de vil alltid ha et barn for lite.

Og når foster dør, har de sjelden noen forklaring på hva som gikk galt. Det var kanskje noe galt som de ikke fant ut av?? Det er nok ikke deg det er noe galt med. Mitt vennepars sønn ble obdusert og der fant de beta hemolytiske streptokokker som gav han blodforgiftning. Noen ganger skjer det bare.... dessverre....

Har du vært inne på linken "vi som har et barn for lite"? Kanskje du kan finne noe støtte der. Jeg har jo aldri hatt noen sa, så jeg kan jo bare forestille meg for fælt det må være. Lykke til!

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Uff, ja slike innlegg er triste å lese - ikke kjedelige, bare triste =( Men du skal ikke føle at noe er galt med deg, kjære deg - det var nok lille Daniel det var noe galt med - bare så synd at han ikkeklarte å komme seg helt frem ti livets begynnelse, når han først hadde kommet såpass langt som han gjorde. Tap er det nok virkelig for deg - men nedr lag må du ikke føle - det er ikke noe du kunne gjort for å forandre på det som skjedde - det var nok bare slik det skulle være med lille sønnen din - desverre!

 

Har selv opplevd å miste i MA - den lille skatten min døde i uke 10-11, men ble først oppdaget ved tidlig UL i uke 13. Et forferdelig mareritt begynte da...og jag har som deg mange vonde følelser og tanker knyttet til dette. Men, i motsetning til deg, har jeg klart å glede meg veldig over den lille jenta jeg nå har sprellende rundt i magen min =) er nå i uke 20 og har roet meg veldig. Men angsten satt i meg lenge - spesielt før ULène jeg har vært på (fikk en i uke 10 og en i uke 14).

 

Du skal se at når du kommer deg over den magiske grensen, som forståelig nok for deg må bli 15 uker, så vil du kanskje klare å glede deg over det lille livet du har spirende for fullt inni magen din. Dette er nok en som virkelig vil møte mamman og pappan sin om noen måneder =) Vet det er vanskelig å si trøstende ord på slike dager som føles tunge og vonde, men husk på at risikoen for både SA og MA reduseres kraftig når du har rundet 13 uker!

 

Ønsker deg alt godt og sender deg en god trøsteklem =)

[FIFFI *nybakt 2barnsmamma*]

Slik må du ikke tenke!!! Med Daniel så var det nok noe galt, som kanskje kunne gjort det verre hvis han ble født. Dette barnet er helt annerledes, og det går nok helt sikkert bra!!! Prøv å ikke bekymre deg så masse.--Har du vært på UL forresten å sett babyen din?

 

Ønsker deg lykke til videre, og jeg er sikker på at det går bra!!!

 

Stor klem til deg!

[Herkules]

Dette var trist å lese! jeg kjenner meg i gjen i mye av det du skriver bare få timer før jeg mistet så jeg babyen min på ultralyd. Det var egentlig ikke vanskelig å se at noe var galt legene mente jeg var kortere på vei enn jeg var pga størrelsen på fosteret og hjerterytmen var lav. Jeg mistet i 14. uke og bar en tung sorg etter det så jeg vet hva du går igjenom

Nå er jeg i 20 uke og har vært på ul 3 ganger og sett nurket mitt

Som med deg så har jeg stt liv på ul og likevel mistet så tidlig ul gir ikke en automatisk ro i kroppen. Det er likevel en betryggelse å se sin lille på ul så jeg syns du bør få det for å hjelpe deg igjennom denne perioden..

Selv ble jeg skikkelig optimist jeg denne gangen selv om det var litt trist at ingen turte å ta av de første ukene -det var en glede med forbehold.

 

Du det er så utrolig mye større sjanse for at dette går bra og at du vil bære frem en nydelig liten baby enn noe annet. Tenk på det og be om hjelp av lege og Jm om du er så trist for det fortjener du ikke å være

 

vil bare ønske deg lykke til

 

stooor klem fra meg

[NEI-TIL-LAKEN]

siden du er så bekymret MÅ du be om å få gå fast til UL for å slappe bedre av, for hverken du eller baby har godt av at du er stresset pga forrige fødsel! jeg har selv mista i uke 13 og fikk ekstra oppfølging etter det, fikk hele tiden enten høre hjertelyd eller se UL , så da slappet jeg av noen timer i det minste etter hver kontroll!!!! jeg unner ingen å oppleve det å miste et barn, for en er så forberedt på at en skal få et levendefødt barn, slik som "alle" andre, og det da går galt...så føler en en er helt alene i verden!!! jeg vet på en måte hva du år igjennom, har fremdeles sorg etter min SA i 1999 da jeg var 13 uker på veg, føler enda at den aborten var vondere enn min fødsel som jeg hadde i 03! nå går jeg gravid igjen, kjenenr jeg slapper av bedre, siden jeg har et velskapt barn hos meg! men er og litt stresset ang det å føde lenge før tiden, puster liksom ut etter uke 26...og jeg har 3 uker igjen til dit!!!

Det går nok bra skal du se, du er IKKE mislykket, du er bare en av de som desverre er så ekstremt uheldige å må oppleve det å miste et barn som er så etterlengtet!!! håper det går bra med deg, men som sagt, be om å få ekstra kontroller hele tiden, så du kan føle deg litt tryggere om ikke annet!!!

[Anonym bruker]

skal til UL i morgen, men jeg bare gruer meg..har fått en UL før det i uke 8 på sykehuset..ellers har jeg ikke fått tak i time hos jordmor,hun har det visst så travelt...legen er ok..men han gjør INGENTING..han skriver ut sykemelding og tar en urinprøve..er det normalt? jeg føler meg oppgitt...liten hjelp og få....kan jeg be om og få annenhver uke på UL på sykehuset,,,? uff..........jeje......

men tusen takk for svar..det varmer,,,,,,,,,

[Anonym bruker]

hei,

jeg går faktisk slik enda og jeg er i uke 24.hver gang jeg kjenner det blir fuktig i trusa, kjenner jeg panikken, heldigvis er det bare utflod.

har mistet 4 barn alle før uke 12 men dog.

den siste va min sønns tvilling.

 

lykke til håper alt går bra

[Anonym bruker]

takk for alle svar,kjenner det roer meg litt hvert...har også fått snakt ned en hyggelig jordmor nå og dermed fått time rett etter påske.

skal på sykehuset til UL i morgen, har lyst til og spørre om jeg kan få gå til UL annenhver uke....om det er mulig da....

 

 

 

 

[hamster1, nydelig jente 28.10]

Det syntes jeg du bør spørre om du kan få. Du vil kanskje ikke trenge det mange ukene heller, for da du begynner å kjenne liv så blir det sikkert helt annerledes for deg :-)

 

Lykke til..

 

[juli-igjen]

Hei!

Skjønner hvordan du føler deg jeg. Mista i uke 19 sist. har hatt kjempeoppfølging denne gangen på sykehus og med ul hver gang. Har hatt høyt blodtrykk og vært kjempenervøs ved hver kontroll. Er nå kommet til uke 25 og føler at jeg kan slappe litt mer av. Kjenner liv hver dag, og det har senket skuldrene og blodtrykket mitt veldig.

 

Håper alt går bra med deg, og ønsker deg lykke til videre i svangerskapet:)

[mama twins :)]

Leste innlegget ditt igår, og fikk ikke ro i sjela før jeg hadde skrevet til deg... Mora mi mista også en liten baby i femte måned. De fikk den obdusert etter hennes ønske, og det viste seg at den hadde problemer både med hjertet, leveren, nyrene og tarmene, og aldri ville overlevd om den hadde blitt født. men mamma har fått fem unger etter dette, og oss er det ingenting feil med, så vi bruker å si at den stakkars lille fikk alle sykdommene som vi kanskje ellers ville hatt. Og selv om det var helt forferdelig for mora mi, så var det nok en mening med at den ikke skulle bli født.

 

Jeg er selv 22 uker gravid nå. Har blitt gravid etter kunstig befrukting, og har mistet 4 av mine befruktede egg, før det denne gangen slo til. Det var et like stort nederlag hver gang, selv om ikke svangerskapene da hadde kommet så langt som ditt. Har i dette svangerskapet opplevd 2 blødninger allerede, og har trusselen om at ungene mine kan finne på å komme ut når som helst fortsatt hengende over meg.. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har drømt at jeg har begynt å blø igjen. Men jeg prøver å ta det med ro, og har tvingt meg selv til å tenke positivt..

 

Det jeg forsøker å si, er at sjansen er stor for at alt kommer til å gå bra med deg og babyen din denne gangen. Jeg vet ikke om du selv er kristen, men jeg tror at Gud vil passe på både deg og meg... Jeg ber for deg.

 

Stå på! Vi klarer dette. Ungene kommer til å vokse opp, friske og sterke!

[Anonym bruker]

ååå..ble nesten helt rørt av innlegget ditt...det var så fint!

følte virkelig at du forsto meg på en spesiell måte, og det er sikkert for du har kjennskap til dette selv..

ting har godt bedre siden tirsdag da jeg skrev dette innlegget...var på

UL i dag på sykehus og der var alt kjempeflott sa legen...såg at babyen rørte masse på seg:-)

jeg er nok nervøs til uke 15..men jeg er nødt og tenke positivt...

det som kansje er det værste med dette er at jeg VET at den forigge babyen som jeg mistet var helt frisk men at det var en infeksjon i underlivet som gjorde at livmoren åpnet seg...så altfor tidlig....burde vel egentlig ha saksøkt denne legen jeg hadde, siden han ikke ga meg medisiner selvom han visste jeg hadde infeksjon...hadde jeg fått medisiner så hadde jeg ikke mistet barnet......men men, orker ikke være bitter nå...det gjør så altfor vondt....

 

hilsen jente 83..........