Gå til innhold

Jeg vet det er forfengelig, men likevel irriterende!!


gammel røy

Anbefalte innlegg

Jeg har nå begynt på min 11. uke- ser allerede nå at jeg ikke er blandt dem som blir fint gravid med en søt liten mage og skinnende flott hud og "glød".

Jeg har

1) hatt ulvehunger (ser ut til å ha gått over) og har lagt alfor mye på meg (har aldri vær så feit i hele mitt liv!)

2) Har slappe muskler (har ikke hatt energi til å trene siden jeg ble gravid )

3) har uren hud

4) har hovne ben.

5) har fått svangerskapskløe (fine små utslett hær og dær)

 

Og dette er bare begynnelsen................

 

Burde ikke bety noe, andre ting er mye mer viktig slik som å få et friskt barn. Men likevel, jeg må da få lov til å være litt forfengelig å synes at dette er forferdelig??? Jeg kan jo alltids håpe at jeg er en av dem som først og fremst legger på seg i første semester, at jeg klarer å trene litt slik at jeg ikke får så mye vann i kroppen osv.

 

Men, huff og huff!!

Lenke til kommentar

Fortsetter under...

Hei

Jeg for min del synes det er forfredelig at jeg føler meg så helt ræva (unnskyld uttrykket). Den trettheten minner meg om trettheten fra 1. trimester og jeg er ofte småkvalm, om enn ikke så intenst som spesielt uke 9-14. Men jeg har tross alt omkring 12 uker igjen, og føler at jeg holder på å sprekke bare jeg spiser litt. Det er som om jeg går ut av mitt gode skinn alt nå i uke 29. føler meg som Michelin-mannen hvor bildekk-kostymet sprekker opp. Ikke fordi jeg er feit, men fordi det sprenger slik på hele veien der livmoren vokser. Og tenk, jeg blir uvel av romsteringen inne livmoren, særlig når den lille jenta herjer mot bakveggen. Da blir jeg kvalm, og skulle ønske hun bare kom ut snart, jeg mener at tiden ville gå litt fort her. Har jo 2,5 mnd til termin og vel så det. Slik har jeg jo ikke kov til å føle det, dette skulle jo nytes i fulle drag.

Nå merker jeg at de nye stygge buksene med strikk og knapp er blitt for små, de må kneppes opp når jeg sitter. Har også investert i et par andre, men de ble veldig ubehagelige. Er så gammel at jeg ikke orker bukse som går langt under navlen når jeg er gravid. Må ha noe som ikke siger ned, blir sprø av å heise opp buksen i ett sett.

 

Jeg hadde tenkt at dette skulle være fantstiske andre og siste gang jeg er gravid i mitt liv, og skal gå glad og fornøyd inn i overgangsaldren. Så jeg tror jeg er verre enn deg, for jeg har det ikke behagelig noe sted, snur meg fra side til side om natten, restless legs og kramper i bena. Stakkars mannen måtte bare stå opp tidlig tidlig, for han var i seng med en bananspisende orangutang (mine ord) (bananer hjelper for restless legs) som rykket til hver gang hun døste av. Bena rykker til, det er helt vilt.

 

Vennlig hilsen

Lenke til kommentar

Hei din gamle røy :-))

 

Alle svangerskap er forskjellige, så jeg sier ikke at du får den samme utviklingen som meg selv, men...

 

Jeg følte det akkurat som deg da jeg var i begynnelsen av mitt svangerskap. Selv la jeg på meg 6 kilo den første måneden jeg var gravid. Tror grunnen til at jeg la på meg så mye i begynnelsen var at jeg heller ikke orket å trene, men var (minst) like sulten som tidligere. De seneste litt over 7 månedene har jeg bare lagt på meg 7 kilo til. Det synes jeg slett ikke er så verst, jeg så jo for meg at jeg minst ville legge på meg minst 30 kilo.

 

Siden jeg la på meg så mye i begynnelsen måtte jeg ut og kjøpe gravid-klær i uke 12 fordi INGEN av klærne mine passet, det var ikke spesielt moro. Nå, i uke 37, bruker jeg de samme klærne som i uke 12, de er faktisk blitt litt romsligere enn hva de var - bortsett fra over maven selvsagt.

 

Huden min var mer kvisete enn den noen gang var da jeg var tenåring, men det er jammen blitt bedre det også.

 

Kløingen holdt på å ta knekken på meg på nettene, og min kjære truet med å flytte ut på gjesterommet. Nå sover jeg urolig fordi jeg ikke finner noen god liggestilling, men kjæresten min som heller ikke får sove er blitt mye mer forståelsesfull, holder ut og klarer nesten å presse frem et smil når han sier at han nesten ikke har sovet fordi jeg snorker og vrir meg.

 

Etter at de tre første månedene er over håper jeg at du vil trives bedre med deg selv. Det er ikke tull at 2. trimester er et bra ett.

 

Lykke til!

 

Klem fra en annen gammel røy!

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar

Hei,

 

Jeg håper jeg ikke får samme plager som deg 61-modell- forhåpentligvis får du det ikke værre fremover......

 

Tusen takk for oppmuntring Lise 67, jeg får krysse fingrene for at jeg for en utvikling fremover mer lik din. Det med klærne kjenner jeg sååå igjen- må ut å handle. Jeg gruer meg til jeg ikke lengre kan ligge på magen (min favorittstilling), men det skal nok ordne seg.

 

Ha en fortryllende dag!! (og snart er det påskeferie!!)

Lenke til kommentar

Hei gammel røy

Det var jo ikke min mening å "skremme" deg eller minne deg på 3. trimester. Var vel ikke det du trengte å høre akkurat nå. Jeg møtte veggen mye tidligere enn jeg hadde trodd, var faktsik nesten så jeg småjogget og gikk til sammen mange mil i høyt tempo i løpet av første del av 2. trim. Men det varte ikke så lange som jeg trodde. De første ukiene var jeg rimelig satt ut, men det var mye verre i mitt første svangerskap.

I natt endte jeg opp med å avlegge fødeavdelingen et besøk pga. kynnree og at jeg så blod 8veldig lite av det, men nok til å gi meg hetta). Satt med "sparkeprøven" påmontert i nesten en time. Bare nerver antakelig. Var redd slimproppen hadde begynt å gå. Hva det var, er det ingen som vet, men det ble ingen blødning.

 

Vennlig hilsen

Lenke til kommentar

Hei 61-modell

 

Skjønner godt at du ble stresset over blod, selv om det var lite. Bra at fødeavdelingen tok deg alvorlig og sjekket at alt var i orden. Bedre å be om en sjekk for mye enn en for lite. Forhåpentligvis føler du deg nå trygg og litt mindre stresset nå i forkant av ferien!

 

Lykke til videre!

Lenke til kommentar

Annonse

Ja takk

Kikket innom her, da jeg og min datter som er syk i dag, skal se den nyeste Star Wars (nr. III) og vi trenger noe for at lyset ikke skal skinne inn på TV-skjermen. Skikkelig "svir" kaller jeg det, sitter midt på dagen og glor. Slapp i fisken som bsare det, men ikke redd for kynerne nå. Jordmor i natt var alle tiders, og beroliget meg veldig.

 

Venlig hislen

Lenke til kommentar

Bare vent til magen begynner å se gravid ut,så skal du se at ting føles mye bedre!!!!!

Jeg har også til vanlig slapp hud på magen,men nå har den blitt fiiin og stram pga babyen som tar større plass der inne.

Huden min er mere kvisete enn min sønns(han er snart 14...)

Men jeg tenker på det mirakelet jeg bærer frem,og at det er absolutt verdt plager og hormonutbrudd....

Ingen dager er like,-Igår føltes kanskje alt trist og leit,mens idag er alt så meget bedre...

 

Tenk så fine vi blir når vi er ferdige med svangerskap og fødsel!!

Håper dagen i dag er bedre enn dagen igår for deg,gamle røy!!!

Lenke til kommentar

Et tpis: Gå i en mammatøybutikk og kjøp deg noen klær som er gode å gå i og som også ser kule ut! De hjelper deg helt sikkert med å finne noe du kommer til å like! DA føler du seg MYE bedre med en gang!

Lykke til!

Lenke til kommentar

Vi har da lov til å være forfengelige!!!! Er gravid med min tredje og selv denne gang greier jeg ikke akkurat å glede meg over kiloene og synes at jeg selv ser bra ut. Jeg har lagt på meg et sted mellom 20 og 30 kilo med alle tre - akkurat som om kroppen bare skrur på en bryter som det står heves til dobbel størrelse så snart jeg blir gravid ;-)

 

Men, trøsten er at når alt er over så glemmer man fort. Og en blir normal igjen til slutt. Og selv om du kanskje ikke tror det nå, så må jeg selv innrømme at det å se på bilder av seg selv som gravid etterpå kan gi en vekker. For på bildene ser du da ikke den du i dag føler deg som!!

 

 

Lenke til kommentar

Skjønner godt hva du mener. Jeg synes ikke det er moro å se kroppen ese ut, selv om det er en fantastisk glede å skulle bli mor igjen. Jeg venter mitt andre barn (en gutt!), og har ei jente på 16 fra før. La ikke på meg noe særlig sist gang og følte meg sprek og lett i kroppen. Denne gangen måtte jeg skifte ut klærne allerede i uke 12, og jeg har også mye vondt i magen, så jeg klarer ikke noe som strammer.

 

Føler meg som en flodhest (flott, det vel????), men når jeg ser meg i speilet er ikke magen SÅ stor da. Er i uke 24 nå, så det blir spennende å se om jeg klarer å stå oppreist om 3-4 måneder..... Skal liksom være så glad for graviditeten, men det plager meg litt at jeg ikke liker forandringene i kroppen. Har ikke vært så forfengelig før, men har vært litt opptatt av å være slank. Så det er vel det som plager meg nå, det nytter jo ikke å se slank ut nå, selv om jeg holder inn magen....

Hilsen Gla-mor -64

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...