Min bestemor

[Anonym bruker]

er en vidunderlig dame:) Men da jeg fant meg en skilt mann med 2 barn fra før, ble hun fra seg. Hun tenker at fordi han har skilt seg en gang, kan han skille seg igjen. At hvis han dør, så har jeg ikke råd til å bli boende her...hun lurer hele tiden på hvordan jeg har det, jeg har på følelsen av at hun bare venter på at det skal gå til helvete.

 

Jeg var dum nok til å fortelle dette til min mann. Nå har han fått det for seg at min bestemor ikke bryr seg om hverken han eller barna hans. Det er jo forsåvidt sant, men det er jo fordi hun bryr seg så mye om meg som hun gjør. Hun vil jo bare mitt beste. Men slik han ser det, vil hun bare hans verste...

 

Hun er 80 år. Da er man vel litt overbærende?

 

Han vil helst ikke at hun kommer hit på besøk (hun bor på en annen kant av landet), og det gjør meg så fortvilet. HUn er gammel og sær, men hun er bestemoren min, oldemoren til fellesbarnet vårt. Om hun ikke bryr seg om stebarna mine, så går det vel an å drite i det? De har jo sin egen oldemor i samme by!

 

Hva sier dere?

[-Hengebuksvinet-]

men om hun tydelig viser at hun ikke liker mannen din eller stebarna dine synes jeg ikke det er akseptabelt. Da må du heller ta en prat med henne, og forklare henne at stebarna også bare er barn, og at man må ta hensyn til dem også. Men at hun foretrekker sitt eget oldebarn, det synes jeg dere bør la henne få lov til å fortsette med. Stebarna har vel også en del omsorgspersoner som fellesbarnet ikke får nyte godt av?

 

Om hun ikke oppfører seg direkte dårlig mot stebarna eller mannen din, synes jeg han er barnslig som reagerer på denne måten. Kanskje kan han anstrenge seg litt for at bestemoren din skal like han bedre? Min ene bestemor har blitt veldig opptatt av at stesønnen min skal behandles mest mulig likt med barna mine, mens den andre er 90 og ikke helt forstår disse nye familiemønstrene. Heldigvis liker hun mannen min, men stebarnet mitt kommer hun aldri til å få noe tett forhold til. Samme med min manns bestemor, hun tror jeg faktisk ikke liker meg en gang. Hun har flere ganger sagt at hun ikke synes noe om å få barn med flere, og at det eneste mannen min tenker på er å lage unger. I tillegg har hun kommentert meg litt negativt, både til meg og mannen min og til søsknene hans. Men hun er da velkommen hit likevel, og jeg er jo uansett opptatt av at hun skal få et godt forhold til alle barnebarna sine likevel. Så kan heller jeg og mannen min le litt av kommentarene hennes etter at hun har gått hjem.

[Gjest]

Jeg synes ingen skal kreve av henne at hun skal forholde seg til dine stebarn som om hun har noe slektsforhold til dem. Men at hun behandler dem med respekt som hun ville gjort med hvilket som helst annet barn, det må man kunne kreve. Hun må jo også behandle mannen din med respekt dersom hun besøker dere. Jeg tror det er veldig vanskelig for de litt eldre å sette seg inn i forhold med mine og dine barn, så det synes jeg man skal være overbærende med. Mine besteforeldre har ikke noe forhold til mine stebarn, de vet at de finnes men vi har dem aldri med når vi besøker dem. De bor en time unna oss, så det er "tur" når vi drar dit på besøk. De gir ikke gaver o.l. til dem, og det skulle egentlig bare mangle, for de har en drøss av barnebarn og oldebarn så ekstra gaver til de mannen min hadde fra før det hadde vi aldri forventet.

 

Konklusjonen er vel at jeg synes du skal være litt overbærende med din bestemor, hun vil jo bare ditt beste og er sikkert kjemperedd for deg (at det skal skje noe) Lærer hun mannen din å kjenne, og han lar henne komme innpå seg er jeg sikker på at hun ser hans kvaliteter.

[Gjest]

Hos meg er det bestemor som har tatt best i mot både min kjære og hans barn. Hun syns det er SÅ stas med dem :-) De er så søte sammen. Eldste barnet lurte på hva det var det som var under haka hennes, på halsen.... Det var sånn gammeldamehals (kalkunhals hehe)

 

Det var så søtt å se på. Begge barna måtte kjenne på huden hennes der, da:-)

 

Min mamma og pappa derimot, er nok ikke SÅ beigeistra. Men de er hyggelige ol mot alle 3, men ikke så begeistra som mamma og pappa.

 

Og jeg syns det er vanskeligere. For mamma og pappa er jo sammen med oss ofte. Og det blir da innimellom en anstrengt stemning. Må bare si at jula i fjor, (sist jul) gikk veldig bra :-) Min kjære grudde seg litt, men det gikk som smurt. Da hadde vi IKKE barna.

 

Jeg syns ikke du skal bry deg så VELDIG om din bestemor på dette feltet. Hun skjønner det nok ikke helt. Det var ikke vanlig på hennes tid........

[Anonym bruker]

Det er ikke det at hun ikke behandler dem med respekt, det er mer at hun på en måte ikke er så oppmerksom mot andre her i huset enn meg og lillebarnet. Men ellers er hun veldig hjelpsom når hun er på besøk, mye mer hjelpsom enn mine svigerforeldre som jeg ikke alltid er like begeistret for, men som jeg selvfølgelig godtar, enda jeg får høre fra min svigermor at jeg er blitt for tjukk og har det for rotete hjemme. Likevel hjelper hun ikke til når hun er her...og hun er ung og sprek..

 

Jaja, kunne ønske jeg fikk min mann til å endre innstilling, spesielt siden jeg tross alt svelger noen kameler fra hans mor. Men det bare flirer han av, sier at moren er bare sånn, eksentrisk, ingenting å bry seg om....

[Anonym bruker]

Her må du jo bare få mannen til å snu. Han må da tåle at din bestemor snurrer rundt deg, og ikke rundt han og barna hans. Hun er 80 år. Man gir litt til gamle mennesker. Den generasjonen har nå et helt annet syn på gjengifte, slik er det nå bare.

Det er velikke slik at hun ikke hilser på dem, eller snakker til dem, eller viser dem normal høffelighet?

[Makka Pakka]

Synes mannen din bare må tåle at hun overser han og hans barn litt. Vi har alle noen særinger i familiene våre og man lever fint med det. Jeg synes at du må kunne ha bestemoren din på besøk så får mannen din bare holde ut. Kanskje hun til og med forandrer mening når hun ser for en flott ny familie du har fått deg.