Svigerforeldre!

[Anonym bruker]

Min mann hadde 2 barn fra før når vi ble sammen. Når Jeg ble gravid med vårt felles første barn så ble ikke akkurat svigers hoppende glad kan man si.

De hadde fått de barnabarna de hadde "planlagt" for å si det sånn. Dette gjenspeiler seg også i hverdagen med forskjellsbehandling. Jeg trodde dette skulle bli bedre etterhvert som barnet vårt ble større, men nei da. Dette gjør at forholdet mitt til svigers blir veldig anstrengt. Og hva nå som vi planlegger nr 2? Noen som har det på samme måte eller som har noen gode råd?

[Anonym bruker]

Jeg er sjokkert!

Er du sikker på at det ikke er du som overreagerer?

[miatittin]

Hei

Vi har også en sammen,og han to fra før.

Jeg vet ikke om svigerforeldrene mine tenker sånn som dine,eller som du tror. Men jeg kjenner det også på samme måte som deg.

 

Jeg var så utrolig stolt da ungen vår ble født,men ble veldig skuffet da sv.f ikke viste den helt store entusiasmen. De hadde jo to fra før.

 

Føler det som om mitt/vårt barn ikke er deres "riktige" barnebarn.

 

Kanskje det bare er noe vi må leve med når vi er "nummer to"??

 

Har vel ikke så mange gode råd å gi akkurat.

 

[Anonym bruker]

Er det svigerforeldre som planlegger hvor mange barnebarn de sakl ha? Trodde de måtte ta det de fikk, jeg....

 

Synes det hørtes helt feil ut. Du må for all del ikke bry deg om den slags smålighet. Snakk med dem om forskjellene bli merkbare for barna.

 

Jeg er en "kone nr. 2", men svigerforeldrene mine er kjempeglad for nye barnebarn, og elsker ungene våre.

[*Ulrikke*]

Her er det svigerforeldrene dine som har et problem... Jeg er samboer med en mann som har tre barn fra før, og sammen har vi ei snuppe på straks 5 mnd. Da hun ble født, var hun barnebarn nr. 6 (svigers har to sønner), men ALDRI har vi fått inntrykk av at hun er mindre "verdt" enn noen av de andre!

 

De bor dessverre (ja, for jeg liker dem veldig godt) 50 mil unna oss, så det blir jo ikke den daglige kontakten uansett, men de er like opptatt av minstesnuppa som av de tre andre.

 

Og skal jeg være ærlig: jeg hadde ikke forventet noe annet av dem heller. Altså, sånn som jeg kjente dem FØR jeg ble gravid. Og de har absolutt ikke skuffet...

 

Kanskje mannen din burde ta en prat med foreldrene sine? Det er vel hans "jobb"... Vi fleipet litt med at det ble mange barnebarn på dem, svoger og svigerinne fikk en sønn 5 mnd før snuppa vår ble født - men svigermor bare lo og sa at "vi tar imot de som kommer, vi!" Og det er vel den holdningen man skal ha, eller??!?!

 

Nei, jeg ville fått mannen til å konfrontere dem med det, tror jeg...