Til Helen71

[miatittin]

Så at du hadde barn som går i samme klasse. Har det jeg også,trodde jeg var alene om det.

Vi ønsket ikke det,men hadde ikke noe valg,da det ikke fantes plass i noen andre klasser.

 

Liker ikke denne situasjonen. Lærerne har til og med sagt at stebarnet er veldig stygg med barnet mitt i skolen,sier mye stygge ord bl.a.

Men når vi spør hvordan det går i skolen,sier barna ikke så mye.

Er redd for at mitt barn blir et mobbe-offer på skolen,at stebarnet mitt lar det gå utover mitt barn ,når det oppstår konflikter her hjemme.

Litt vanskelig å forklare,men håper du skjønner noe.

 

Barna er ti år gamle.

 

Hvordan har det gått med dine barn?

[Anonym bruker]

jeg er ikke Helen71,men er i omtrent samme situasjon mhp. klasser.

Alle våre barn går på samme skole. Hos fungerer det kjempefint. De er som ekte søsken. Enkelte dager er de bestevenner, og leker fint - andre dager er de uvenner....men blir som regel fort venner igjen.

Nå har de kjent hverandre siden barnhagen så det blir kanskje litt annerledes...

[aroma]

Hei!

 

Jeg vi hadde det på samme måte også. Min sønn og hans sønn gikk i klasse sammen fra 1 til 7. Nå er de begynt på ungdomsskolen og går ikke i samme klasse lenger. Når jeg kom sammen med min mann, gikk de i slutten av 5 klasse.

Det har aldri vært noen spesielle konflikter mellom dem i forbindelse med det.

 

MVH

 

[Anonym bruker]

Du er nødt å ta tak idenne situasjonen. Du kan ikke ha et barn som blir mobbet både på skolen og hjemme av samme mobberen. Din mann er nødt til å være med å støtte deg. Dere må ikke vente på at barna forteller dere hva som foregår, de må konfronteres med det søm skolen forteller, og barnet som mobber bør ikke få fred før adferden er forklart.

10 åringer kan stå til ansvar for slikt.

[miatittin]

Ungen min blir ikke direkte mobbet her hjemme. De kjefter på hverandre,så det går begge veier.

Stebarnet mitt har en veldig stygg munnbruk,men det er bare når vi ikke "hører" på. Vi har lyttet på de noen ganger når de ikke ser oss,bare for å høre om det stemmer det lærerene på skolen sier.

Det stemmer at det er mye stygg munnbruk,men min unge svarer faktisk tilbake også, men det skjer altså bare her hjemme.

Er derfor urolig for at de andre på skolen ikke skal like ungen min. At de tror på stebarnet mitt.

Har forstått det sånn også,at ungen min går mye alene på skolen.

Har også snakket med lærerene. De snakker til stebarnet når det skjer. Men det er jo ikke alltid de ser det.

 

[Helen71]

Hei, tittin.

Synes det er veldig synd at ditt barn og stebarnet ikke går så greit sammen på skolen. Dette er en ting som lærerene absolutt bør gripe tak i.

Jeg synes du bør forlange en samtaletime der alle parter er involvert. Siden det dreier seg om både ditt barn og stebarnet skulle ikke det være noe problem med tanke på tausehetsplikt.

 

Hos oss fungerer det helt greit. De er som søsken. Min sønn har tatt på seg å beskytte stesøstera si på skolen. Hun har blitt litt ertet fordi hun "henger" litt etter i fagene. Men da har han stilt opp for henne.

Klart det hender de er uvenner også, men de blir for venner igjen.

 

Vi opplevde å miste et lite barn halvveis i svangerskapet nå i høst, og det førte de næmerer hverandre. Vi fikk tilbakemeldinger fra lærere om at de søkte hverandre i friminuttene.

 

Men det som kanskje er litt merkelig er at hjemme er de som hund og katt. Krangler og sloss, kaller opp hverandre og sladrer.

 

Jeg synes du bør gripe tak i problemene med en gang før de blir større.

[Anonym bruker]

Hørest ut som utfrysning og kanskje til og med baksnakking. Ikke direkte mobbing kanskje, men veldig trist for den som blir rammet. Jeg vokste opp sånn, og det er absolutt mobbing etter min oppfatning.

At noen får andre i mot deg, fordi du ikke er kul nok, bare fordi de er misunnelig eller sjalu på deg for et eller annet. (ikke nyfamilieproblematikk hos meg, men allikevel en vond følelse å føle seg uttafor)

[miatittin]

Takk for svar Helen

 

Leit å høre om barnet som du mistet.

 

Vi fikk barn sammen for ca ett år siden. Hadde håpet at det skulle binde barna mer sammen. Men det virker som det heller er mer negativt,iallefall i følge biomor. Hun sier at gutten er veldig sjalu for at mitt barn bor fast med "broren".

Er det kanskje her "skoen" trykker mest tro? Er det derfor det blir sånn på skolen,lurer jo på det!

 

Hva skal vi gjøre med det tro?

Lærerene på skolen er jo klar over vår situasjon,men det virker ikke som om de har noen forslag.

 

Det sliter litt dette.

 

 

 

[miatittin]

Og takk til dere andre som svarte.

Hadde egentlig tenkt å spørre om det fantes fler i samme situasjon.