Oppmykning av biotek-loven

[Anonym bruker]

Fremtidsscenario: til alle stemødre der ute:

 

Se for deg en situasjon der ditt stebarn har en alvorlig arvelig sykdom, f.eks cystisk fibrose, eller har fått en sykdom, f.eks leukemi, hvor der er en mulighet for behandling med stamceller fra et søsken med stor vevslikhet. Hvordan ville du forholdt deg når barnets far og biologiske mor ønsker å lage (designe i laboratoriet) et søsken i håp om at stamceller fra dette nye barnet vil kunne helbrede det eldre barnet?

La oss si at den biologiske moren er for gammel til å bære frem et nytt barn, ville du da vært villig til å stille som surrogatmor?

 

Dette høres kanskje ut som science fiction, men teknologien er allerede på plass, og nå følger lovgivningen etter, så det er jo bare et tidsspørsmål til dette blir aktuelt for en "nyfamilie" også...

 

Siste spørsmål: synes dere det er ok å lage, og så kanskje ofre en beibi for å redde et eldre barn? (man vet jo egentlig ikke om beibier tåler å bli tappet for stamceller..)

[Anonym bruker]

Om forskningen sier at det er trygt, så ville jeg helt klart bært fram et barn som kunne redde mitt stebarn. Men det barnet ville vært mitt barn, å være surrogatmor tror jeg hadde vært uaktuelt.

Ville du latt dit barn dø av en sykdom dersom et nytt søsken kunne berge det? barnet elsker man jo uansett...

[Anonym bruker]

Men du kan ikke bære frem et barn med vevslikhet til ditt stebarn! Det kan bare barnets mor gjøre, med sæd fra barnets far! Så fra naturens side spiller det ingen rolle hvor mye du er glad i ditt stebarn...

 

Men du kan være surrogatmor, dvs få implantert et befruktet egg fra barnets mor....og således bære fram et barn med vevslikhet. Men det barnet vil "biologisk sett" tilhøre barnets mor og barnets far - det er jo de som skal bestemme hva barnet "skal brukes til.."

 

Ville du gjort det da, bært fram et barn som ikke ville vært ditt barn, for å redde et annet barn (gitt at det altså var trygt for det nye barnet) ?

 

[ana baroma]

Joda, skjønner jo det:-) Jeg ville bært det fram, men ikke som surrogat, altså - jeg ville beholdt barnet selv om egget kom fra bio-mor. Faktisk!! men det forutsetter jo at det er trygt da...

[Anonym bruker]

ALDRI I VERDEN. Da fikk det stå om livet aldri så mye.

[Anonym bruker]

Til Lallemalla:

 

det tror jeg nok aldri biomor ville gått med på!!

 

heldigvis er problemstillingen nokså spesiell, sjelden aktuell...

 

men jeg tror ikke mange kvinner ville båret fram barnet til mannen og eksen, for så å gi barnet tilbake til moren og være stemor for det barnet man har født, men som ikke er ens biologiske barn...

 

[Anonym bruker]

det er vel slik at man er villig til å ofre hva som helst for å redde sitt eget barn... man er tilogmed villig til å ofre andres barn for å redde egne barn (selv om det er tabu-belagt, men det kommer jo mer og mer informasjon om at organer fra fattige barn i asia og syd-amerika blir solgt og kjøpt av vestlige foreldre til barn med nyresvikt f.eks.)

 

spørsmålet er vel i sin ytterste konsekvens - hvor mye er du villig til å ofre for å berge en annen kvinnes barn?

 

er det greit at din mann og hans eks får et nytt barn sammen?

 

er det bedre/verre at du blir surrogatmor, og etterpå beholder/gir avkall på barnet?

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette, er at det var et innslag på nyhetene igår, om Mehmet-saken, hvor mannen min spontant utbrøt at han var villig til å gjøre hva som helst for å redde barnet sitt, også få et nytt barn med eksen, dersom det var det som skulle til. Jeg hadde nok gått fra han da, tror det hadde blitt for vanskelig. Nå er eksen hans gammel, så hvis spørsmålet om surrogatmor hadde kommet opp, hadde jeg nok sagt nei, og da ville nok han gått fra meg....

 

Jeg er mor selv, så jeg skjønner at man kan være klar for å ofre mye, men likevel ble jeg litt såret over at han så spontant var villig til å bryte opp vårt samliv og sette et eventuelt nytt liv på spill, for å berge sitt barn.. Men jeg hadde vel gjort det samme selv, hvis det var aktuelt...

 

Han hadde aldri akseptert at jeg fikk barn med min eks...om det så var for å berge mitt barn/hans stebarn...

 

Så blod er tykkere enn vann, båndet til barn sterkere enn båndet til mann/kone, mor og far er bundet sammen på en måte som forelder og steforelder ikke er...

 

Kjernefamilien har det lettest:)

[Anonym bruker]

men jeg tror ikke mange kvinner ville båret fram barnet til mannen og eksen, for så å gi barnet tilbake til moren og være stemor for det barnet man har født, men som ikke er ens biologiske barn...

 

 

Å så rart...... NOT!

Forbauser meg at noen kunne gått med på slikt, og det forbauser meg at noen kunne ønske å få en baby for å bruke den til donor. Hva menneskeverd er det? Grunner til å¨få baby er jo å ha en liten vi kan glede oss over, ikke høste beinmarg, nyrer eller anndre organ.

[Anonym bruker]

helt enig:)

et spebarn bør ikke være en donor..

men loven går i retning av tillatelse til å designe spebarn slik at de kan bli donorer for eldre søsken...

min mening er at loven går i feil retning..

[Anonym bruker]

Jeg tror ærlig talt ikke at man vet hvor langt man kan strekke seg om situasjonen oppstår... men hva om ditt biologiske barn hadde blitt så syk? Hadde du ikke villet gjøre alt i verden for å berge det?

Og nei, man får ikke en baby for å degge og stulle og kose seg med den (det er noe som følger med...), men det er for å reprodusere seg selv og sikre slektene etter oss:-)

 

men jeg ville nok vurdert det i alle fall, selv om det ville innebært at jeg måtte båret fram et barn som er et direkte avkom mellom min mann og hans ex...

[Anonym bruker]

Nettopp fordi man ville gjort alt i verden for å berge seg og sine, bør det være et lovverk som beskytter de som ikke har noen til å beskytte seg, hva enten det er det ufødte liv, den lille beibien, eller alle de fattige barna (og voksne) som i dag selges på organmarkedet!

[Anonym bruker]

Så langt hadde jeg aldri strekt meg for stebarna.

Er det greiit eller er det egoistisk? Hvor vil med spørsmålet ditt?

[Anonym bruker]

Les boken "my sisters keeper" av jodi picoult. Den finnes også på norsk. Tror mange ville revurdert riktigheten av å designe en ny baby for å redde et allerede eksisterende barn da!

 

Hadde min mann fått det for seg å lage et nytt barn med moren til datteren hadde jeg pakket kofferten og dratt min vei. Jeg hadde ikke klart å takle det, selv om det selvsagt hadde vært kunstig befruktining.

[Anonym bruker]

han hadde jo gjort det for å berge barnet sitt, men jeg hadde heller ikke taklet det......