Uinteressert pappa

[ryddemani]

Det er første gang vi skal ha barn og jeg leser det meste jeg kommer over om graviditet. Pappaen derimot ser ikke ut til å bry seg så mye, han synes jeg er hysterisk som leser så mye. Hvis jeg forteller om noe jeg har lest fnyser han bare...

Han gleder seg masse men jeg synes ikke det er nok, og kjenner at jeg blir skikkelig forbannet. Man er jo to om det er man ikke?

Noen som opplever det samme, eller har forslag til hva jeg skal si eller gjøre?

 

 

[*Lucia*]

Kanskje litt vanskelig for pappa`n å sette seg så inn i situasjonen til oss jenter når det er så tidlig i svangerskapet. Er jo ingenting fysisk som skjer med han...

 

Dessuten blir jo vi jentene mer sårbare nå også så det kan jo hende du er litt følsom på dette nå?

 

:-)

[Gjest]

nei, min er ikke så interessert han heller! sitter heller å spiller data enn å lese eller snakke om babyer eller hvordan livet vårt kommer til å bli!!

typisk mannfolk spør du meg!

 

[ryddemani]

Kan vel hende jeg er litt overfølsom... vet ikke helt, men er ganske hissig for tiden =)

Men litt interesse hadde vel ikke skadet...

[Gjest]

tror egentlig jenter er mye mer interresert generelt sett.. det kommer sikkert etterhvert som det blir mer realistisk!

[*Lucia*]

Jeg er hissig, følsom og oversensitiv på lukt om dagen jeg! Sikkert lett å bo sammen med... :-)

[@nit@]

Jeg tror det er viktig å huske på at kvinner og menn egentlig er "fra to forskjellige planeter". Vi har forskjellinge måter å takle ting på. Det som er kjempeviktig for oss, betyr ikke alltid like mye for menn. De står tross alt ute på sidelinjen, og ser den de elsker bli helt oppslukt av noe annet enn dem.

 

Vær glad for at han gleder seg med deg. Det er mange som ønsker seg i din situasjon.

 

 

[♡ Bella- nr2 i desember♡]

Jeg tror du bare må gi den kommende pappaen litt tid, samboeren min er heller ikke så veldig interessert enda, men han gleder seg, han er jo selvølgelig også litt skremt av tanken på å skal bli pappa for første gang, og jeg forstår han godt, er redd selv jeg! Jeg tror dette angår oss mye mer enn de, de har ikke de samme påkjenningene som oss.

 

Bare tenk på hvilken forandring som skjer i livet deres nå!??!

 

Men som sambo sier, han klarer ikke helt å skjønne det før magen min blir stor, sier han, det hele er liksom litt for uvirkelig enda.

 

Så bare vent til du vagger rundt med en stor kul på magen, da skal du se at han bryr seg mer ) Og til han også kjenner liv i magen din, da går det nok mere opp for han.

[ryddemani]

Takk for oppmuntrende svar!

Skjønner jo at d e r litt uvirkelig for pappaen. Bra å høre at d er flere som opplever d slik, da blir jeg roligere. Ikke fullt så sint =)

[Med begge 2 utenfor magen!!]

Første gang var ikke pappan her så interessert før han selv kunne kjenne sparkene og se at magen min faktisk vokste! Da gikk det litt mer opp for han og han fikk litt mer følelse av at det faktisk var et lite barn inne i meg

Denne gangen vet han litt mer hva han går til og jeg har ikke mast på han en eneste gang men nå har han faktisk lest en del på eget intiativ

Du får bare ta tålmodigheten og tiden til hjelp! Det kommer seg!

Vær sikker

[Gjest]

Jeg hadde slik med vår første og jeg er nå gravid med den andre, og han er fremdeles ikke så interessert om man kan si det sånn. Det betyr ikke at han ikke gleder seg, han orker bare ikke snakke graviditet og baby 24/7 som jeg vil...:-). Jeg tror det blir litt for mye for noen menn. Vi kvinner blir helt helt opphengt i den lille spiren som gror inni oss. Det er vanskelig for menn å sette seg inn i det tror jeg. De får også mye mindre oppmerksomhet enn før og det kan jo også være vanskli for noen.

Så jeg tror ikke du bør henge deg så opp i det, du vet jo att han gleder seg:-) Sånn har jeg iallefall begynt å tenke. Jeg har også vært såret fordi han ikke har vært så utrolig interessert i å prate om baby, men ikke nå lenger når jeg vet han gleder seg masse selv om han ikke vil prate om det dagen lang....

Lykke til !

[rar78]

Jeg foreslo at han kunne bla litt i bøkene mine om han følte for det og så forteller jeg ham om alle tingene som skjer med kroppen min underveis. På den måten er han med, men kan styre det litt selv. De fleste kompisene mine som har barn har sagt at det ikke gikk opp for dem før UL og sparkene som de kunne kjenne kom. Bare smør deg med tålmodighet! Tross alt er han ved din side og gleder seg...

[Tjatjo]

Vi fikk en bok av søsteren til samboeren min (antagelig den man får hos legen.) Den henvender seg til far spesielt i en del av boken. Samboer har begynt å lese denne på sengen. Tror den er vinklet litt humoristisk....hører i allefall at han ler og humrer (i allefall når han kjenner igjen det som står på meg).