Hvordan er følelsene deres for ste-barna...

[Anonym bruker]

Er de samme som for biologiske barna?

 

Behandler dere barna alltid likt?

 

Tar dere noengang deres egne barn i "forsvar" ?

 

 

[Anonym bruker]

Hei.. Jeg har ikke de samme følelsene for mitt eget barn som for ste barnet.. jeg er glad i ste barnet men elsker mitt eget barn.. går ikke ann å ha de samme følelsene.. behandler de likt på en måte,men da mitt barn er mye mindre enn ste barnet, så er det ikke så mye "regler" for barnet mitt ennå..

 

 

[Anonym bruker]

Samme her, - følelsene er forskjellige. Syntes det var problematisk istarten, men nå nyter jeg å kunne elske min lille beibi uten å få dårlig samvittighet fordi jeg ikke føler på samme måte overfor stebarna:)

(men er jo glad i dem for det, behandler dem så godt jeg kan..)

[aroma]

Hei! Jeg har nok heller ikke de samme følelsene for stebarna som for egne barn. Sliter nok en del med det ja. Men tror ikke det er så unormalt heller. Tror det spørs litt hvordan stebarna er også. Noen er enklere og mer kjærlig enn andre, og viser glede over å ha stemødrene der, mens andre helst skulle ønske de ikke eksisterte.

Klart det er lettere å bli glad i enkelte stebarn enn andre. Jeg er nok mer glad i det ene stebarnet mitt enn det andre, men det kan dessverre aldri måle seg med følelsene mine for mine egne barn.

 

[aroma]

Glemte å nevne at når det gjelder å behandle barna likt, er det umulig å svare på fordi jeg er usikker på hva definisjonen er på å behandle likt. Mener du økonomisk, eller angående fordeling av arbeidsoppgaver, eller er det andre ting?

Det er umulig å f. eks behandle en 16 åring og en 10 åring likt. Det gjelder både økonomisk (lommepenger o.l.) og gjøremål, aktiviteter o.l.

Kan noen gi et eksempel på å behandle noen likt? Jeg skjønner det ikke helt.

[Helen71]

Jeg er veldig glad i min stedatter, men jeg er mer glad i mine egne barn. Tror nok det er helt normalt.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å behandle de likt. Synes ikk det er noe vanskelig i og med at hun bare er 5 mnd yngre enn min eldste sønn, de går i samme klasse på skolen.

 

Ja, jeg tar mine barn i forsvar pga. at min mann kan behandle de veldig urettferdig. Han er veldig klar over det selv, så han prøver å skjerpe seg.

Men, som dere sikkert skjønner så har jeg alle piggene ute så fort jeg værer at han er urettferdig ovenfor mine barn i forhold til hans og fellesbarnet.

 

Minste mann her er en skikkelig pappadalt så pappaen skjemmer han grundig bort. Han gjør også stor forskjell på sin datter og vår sønn. Så jeg må hele tiden minne han på at han bør ta seg ekstra av sin datter når hun er er. Skulle tro det var unødvendig å si det.

Så i de siste åra har det faktisk blitt slik at jeg har et nærmere forhold til hans datter enn han selv har. Det er meg hun kommer til med spørsmål og hvis "det er noe".

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Er jo ikke normalt (eller mulig i det hele tatt??) å være like glad i noen annens barn som i sine egne?? Jeg elsker sønnen min over alt på jord. Jeg er veldig glad i stebarnet mitt, men det blir aldri det samme som mitt eget barn, hun er jo ikke min. Jeg har ikke født henne, jeg har ikke vært med fra begynnelsen, hun er ikke mitt kjøtt og blod.. Hun har en mamma som elsker henne over alt på jord, og som hun elsker over alt på jord. Det skal ikke jeg "blande" meg oppi..

 

Det med å behandle likt blir ikke så veldig aktuelt i vår situasjon synes jeg. Jenta til sambo er her onsdager og annenhver helg, hun er 9 år mens sønnen vår er 4,5 mnd.. Vi legger vekt på at jenta skal føle seg elsket og hjemme her når hun er her, men ettersom hun er her bare av og til og sønnen er her hele tida blir det jo litt forskjell.. Men det som er bra er at alle besteforeldrene til barna kjøper ting til dem begge (også mine foreldre). Vi gjør ikke forskjell på dem..

[Gjest]

Jeg er ikke på langt nær så glad i stebarn som i egne. Men jeg respekterer stebarna og behandler dem likt ift regler o.l. Økonomisk sparer jeg mer til mine enn til stebarn, men det har kommet mye av at våre felles får mye penger fra min familie. Men dette er jo ikke noe vi forteller til stebarna. De har sikkert slekt på sin side av familien de får penger av så det er jo naturlig at det blir litt ulikt slik jeg ser det. Men den kjærligheten jeg har for egne barn den kommer jeg aldri til å føle for stebarna.

[Anonym bruker]

Nei, har ikke like følelser for stebarna som for egne barn. Har heller ikke dårlig samvittighet for det, for de har både en mamma og en pappa som elsker dem slik jeg og pappaen til mine barn elsker våre barn.

Synes det er natulig at det er slik, jeg.

 

Når det gjelder regler og slikt i hjemmet, så er reglene lik for alle iht alder.