skal å velge

[Anonym bruker]

en mann med barn være ensbetydende med å velge å bli behandlet som dritt av småunger? eller å ikke kunne kreve hygiene eller manerer i eget hjem? skal det være ensbetydende med aldri å kunne planlegge en ferietur, fordi en må stille opp i siste liten fordi mora deres har bestilt sydentur? skal det ære ensbetydende med å oppdra egne unger i bråk og rot?

og skal vi ikke ha lov å bli lei, fordi vi hadde et valg? en kunne da ikke vite på forhånd hvordan det skulle bli. andre barn jeg kjenner, trekker i snora, og leker alene av og til, ikke banner de, ikke kjefter de ustoppelig.

nei les heller hva vi klager over, så er det jo ikke normal adferd, er dette normalt for en forelder, er det nok ikke den mest velykkede, med de mest veloppdragne barna. heller kan de ikke være særlig lykkelige om de alltid må ha tv på, kjeftengå, og aldri leke ute.

[Anonym bruker]

Nok ett sutre innlegg spør du meg!

[Anonym bruker]

men kan du svare på spørsmålet?

[Tre gutter, en jente og spire]

det skal da ikke være sånn.. det svaret tror jeg du allerede har selv.

 

Jeg er mor til snart fire barn, de to eldste har jeg med min tidligere samboer.

De oppfører seg bra her hjemme og jeg har gitt dem en oppdragelse jeg er stolt av!! Selvfølgelig skal ikke mine sønner være respektløs mot andre voksne (eller barn) Vaske seg daglig og svare ordentlig når de blir snakket til, er en selvfølge, spør du meg.

 

Men skal de oppføre seg fint å være "ordentlige" fortjener de å bli behandlet med respekt og forståelse. De skal ikke feies vekk, gjøres narr av og føle urettferdighet.

Setter stor pris på at både skole, foreldre til mine barns venner og deres "andre" familie sier i fra om de oppfører seg feil. Det er slik de lærer at det som gjelder hjemme ikke bare er å glemme utenfor døra.

 

Må innrømme at jeg blir rasende når jeg får høre at deres far sier stygge ting til dem og behandler dem dårlig. Hans nye kone er heldigvis flink med dem, men det er vondt for dem å se en de er glad i oppføre seg slik.

Sier ikke at guttene er perfekte, hvem er vel det, men det er dette med respekt da... Må gå begge veier.

- og når det gjelder ekstra barnepass fordi jeg skal på ferie = uaktuelt hos oss. Her er det far som plutselig reiser til Brasil med sin nye kone (er derfra) og blir borte i 8 uker... hadde jeg gjort det, er det nok fare for at barnevernet hadde tatt barna mine...

 

Så der er ikke bare fars nye familie som sliter alltid.. ikke lett for oss å planlegge ting heller, for plutselig blir ikke gutta hentet på SFO.. usikkerhet og lite konsekvent samvær er en plage, for dem det gjelder, uansett hvilken familie det er.

[Anonym bruker]

jeg ville aldri gjort narr av et barn, eller andre ting for at de skal føle seg liten. verken humoristisk eller på annen måte. ironi og sarkasme hører ikke hjemme i barneoppdragelse, mener jeg.

føle seg urettferdigbehandlet, det er noe annet, hva de ser på som urettferdig er jo kasnkje annerledes enn hva jeg, eller vi voksne ser på somurettferdig. det samme med å bli avfeid, jeg personlig synest ikke det er avfeiing å be dem vente, eller å få en ikke akkurat nå, inn i mellom.

jeg er personlig temmelig overbevist om at mange skilte foreldre ikke helt mestrer balansegangen mellom å forsikre barna at de er ønsket, og en velbalansert oppdragelse. mødrene klarer vel stortsett dette mer enn samværsfedrene.

selvsagt er det ikke barna sin feil, det er foreldrene som svikter. det er ikke lett å være stemor i et slikt hjem, eller mor for barn som er der hele tiden.