Hva innebærer det å døpe sitt barn?

[firstone]

Jeg er selv døpt og har alltid trodd at jeg kom til å døpe egne barn... men så fant jeg ut hva det egentlig vil si å døpe et barn...

 

Statskirken er faktisk av den oppfatning av barnet er djevelens barn frem til det er døpt...! Det er en ganske så forferdelig tanke! Det er derfor man av og til på sykehus kan høre om nøddåp ifm sykdom o.l. - fordi hvis barnet ikke blir døpt vil det ikke bli Guds barn.

 

Så da vi fikk får lille Gullgutt maktet jeg ikke å gjennomgå døpsritualet. Vi arrangerte istedet en barnevelsignelse.

 

En barnevelsignelse legger til grunn at barnet er Guds barn. Barnet er også velsignet - så det trenger ikke noen velsignelse - men vi inviterte til banevelsignelse for å feire sønnen vår med familie og venner.

 

Vi hadde en helt privat sermoni - hvor vi som foreldre ønsket velkommen, så var det felles sang, så litt solosang og så var det en som holdt en andakt og ba for sønnen vår. Vi hadde også "kollekt" til et veldedig formål. Etterpå var det mat, kaffe og kaker.

 

Vi fikk veldig mange tilbakemeldinger om en flott sermoni. Og våre familier er ganske delt i sitt forhold til tro.

 

Mange døper kun for tradisjon - men tenk gjennom hva sermonien egentlig går ut på. Kanskje dere kan finne et alternativ som ivaretar muligheten for familiesammenkomst og hygge en dag.

 

[Anonym bruker]

Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvem som har fortalt deg eller hvor du har lest at statskirken mener at barnet er djevelens barn inntil det er døpt. Det er helt feil! Jeg har studert teologi i mange år og jeg jobber i kirken som prest, og dette er aller første gang jeg hører/leser at noen sier noe slikt. Og jeg synes det er er drøyt at du skriver dette her som om det skulle være noe som kirken mener.

 

Noen reagerer på noe av det som blir sagt i kirken i forbindelse med dåp, og det de fleste reagerer på er denne setningen: "barnet er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen blir det Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd." Dette er en gammeldags og innholdsmettet setning. Den prøver på en kort måte å si noe om at vi trenger dåpen for å få et rett forhold til Gud. Vi er syndere - og det er ikke noe skummelt med det. Alle gjør av og til - eller ofte - gale ting, og det faktum at vi ikke bare velger godt er ikke noe vi kan noe for - sånn er menneskene. Dåpen er et tydelig sted der Gud sier at vi er hans barn og vi er frelst (d.v.s. vi får det evige liv) selv om vi ikke bare er gode.

 

Ut i fra det Bibelen sier om skapelsen - og måten Jesus møtte barna på - tror jeg at vi er Guds skapning og vi er Guds barn allerede fra vi er unnfanget. Jeg tror at fosteret i min mage får et evig liv selv om det skulle dø nå. Jeg tror at min 1-åring ville fått det evige livet selv om hun hadde dødd før hun ble døpt 4 måneder gammel.

 

Nøddåp, som du snakker om, praktiseres fortsatt i noen grad. I teologistudiet hadde jeg praksis på et sykehus. Der sa mine veiledere (prester) at de en sjelden gang utførte nøddåp, og det var veldig sjelden at de foreslo dette for foreldrene. Dersom det skjedde var det fordi foreldrene selv veldig gjerne ønsket at det skulle skje. For noen er det en ekstra trygghet og en viktig begivenhet å huske tilbake til dersom barnet dør. Det at nøddåp blir mer og mer sjelden henger sammen med at de fleste tror at Gud har omsorg for barna også før dåpen - og at han gir dem evig liv i himmelen hvis de dør før dåp.

 

Det høres ut som om dere har hatt en fin seremoni og det er supert at dere ikke bare døper uten å tenke over hva dere gjør. Men jeg synes det er trist at du begrunner det med noe som er helt feil i forhold til alt jeg har lært om dåp.

 

[smka]

Hei!

Ser i en annen debatt her at det kan bli oppfatta negativ å signere med anonym. Så nå vil jeg bare si fra at det er jeg som har lagt inn innlegget rett over. Selv om min nick også er ganske anonym - i likhet med dere andre :-)

 

Hilsen Silje

[firstone]

 

Hei,

 

Så flott at du er av den oppfatning at alle barn er Guds barn fra unnfangelsen av!

 

For da jeg var i en dåp fikk jeg litt hakeslipp da det ble sunget en salme og det i salmen fremkom at barnet i mors mage var djevelens... jeg sluttet å synge og greide ikke helt å glede meg over dåpen. Det var da jeg begyndt å undersøke litt nærmere.

 

På kirken.no står det: "Dåp er nødvendig for at et menneske skal BLI frelst og få evig liv" (mine store bokstaver).

 

Dette betyr jo da at vi mennesker ikke er Guds barn før vi er døpt. Dette henger jo igjen sammen med arvesynden som du skriver om i ditt innlegg. Arvesynden går jo ut på at mennesker var Guds barn, men dette ble endret da Eva spiste eplet i Edens hage og derfor blir mennesker født som syndere.... og derfor må man iht statskirken døpes for å bli Guds barn.

 

På kirken.no står det også: "I dåpen skjer det et under: Vi blir Guds barn".

 

Og hvis man da ikke er Gud barn før dåpen - hva er man da?

 

Jeg er uenig med statskirken i dette. For Jesus så "La de små barna komme til meg og HINDRE dem ikke". Hvis man må døpes for å bli Guds barn oppfatter jeg det som et hinder. Hva hvis et barn ikke blir døpt eller foreldrene ikke vil det? Da innebærer jo statskirkens syn at barnet ikke blir Guds barn. Og det nekter jeg å akseptere.

 

Jeg synes det er flott at du ikke deler denne oppfatning.

 

Du skriver også at nøddåp praktiseres sjelden. Men jeg hører/leser litt for ofte om nøddåp. Statskirken har også laget regler for hvordan nøddåpen skal foregå for at den skal være "gyldig". Noe jeg også synes er utrolig, for hva om noen i denne stund gjør feil?

 

Jeg har også personlig hørt fra adoptivforeldre som har blitt oppfordret av prester i statskirken til å døpe barna før de flyr hjem med dem - i tilfelle noe skulle skje underveis...

 

Det er ganske mange som blir overrasket over dette, men det betyr ikke at dette ikke er statskirkens oppfatning. Vi ble viet i kirken av en prest som er fantastisk. Vi spurte derfor først om han kunne tenke seg å forestå barnevelsignelsen, men han måtte forhøre seg med kirken og han meldte tilbake at det ikke lot seg gjøre pga kirkens syn på dåp.

 

Jeg kan dessverre ikke oppfatte dette som noe annet enn at statskirken offisielt er av den oppfatning at et barn ikke er Guds barn før det er døpt.

[firstone]

Hei fant nå salmen som jeg nevnte - og som det fremkommer i vers 3 fremkommer det at barn i mors mage mangler himlens goder. Dette er en av de vanligste salmer ved dåp.

 

Jeg synes det er forferdelig og er helt uenig!

 

SALMER VED DÅP

NoS 612: Kristus kom med vann og blod

 

Kristus kom med vann og blod;

denne himmelgave

han sin kirke etterlot

som en skikk å have,

at hans navn og minne

aldri skulle svinne

fra hans venners sinn og hu

hos noen mann og kvinne.

 

Om ei synden helt blir vekk,

Jesus leger såret.

Dommen gir oss ingen skrekk,

han vår straff har båret.

Han har alt gjort ferdig,

vi i ham er verdig,

om enn djevel, synd og død

oss truer rett iherdig.

 

Dette skjer ved Ånd og vann

som er gitt i dåpen,

så Guds rikes dør nå kan

stå for barnet åpen.

Barna i sin moder

mangler himlens goder,

men ved dåpen blir enhver

en Jesu Kristi broder.

 

Men at Ånden gjør med vann

hemmelig forening,

slikt går over all forstand

og fornuftens mening.

Gud det så vil have,

Gud det så vil lave.

Hvorfor skulle jeg og du

inn i Guds lønndom grave?

 

Bring da glad til fonten frem

nyfødt gutt og pike.

Jesus skal velsigne dem,

og som smykker rike

til sin hånd dem feste

og til deres beste

gi dem arv i himmelen,

så de Guds hus kan gjeste.

 

 

[Blomman]

Synes det er helt utrolig med kirkens syn på dåp. man trenger ikke være døpt for å bli frelst!!!! Inntil man er så gammel at man kan ta et eget standpunkt til Gud er en Guds barn. Hver den som tilkaller Guds navn skal bli frelst og bli Guds barn. For å bli frelst må man altså kun ta imot Jesus og ikke noe mer. Dåpen er egentlig å begrave sitt gamle liv, et synlig bevis på at en tror på at jesus døde for en, tok all vår skyld og sto opp igjen og lever idag. Det er slik det står i Bibelen ( ikke ordrett dette her da, har ikke bibelen for håpnd akkurat nå. Jeg mener kirken lyver til folk når de sier at bare de er døpt som barn er de frelst. ( evt voksendøpt for de som gjør det i forbidelse med konfirmasjonen)

Ta et standpunkt selv folkens, Gud ser til hjertene og ikke til hva kirken måtte mene og gjør.

 

Ble kanskje litt på siden , men måtte bare dele dette med dere.

[smka]

Hei igjen dere!

 

Jeg skal forsøke å skrive litt kortere denne gangen, men vet ikke helt om jeg klarer det....

 

Petter Dass-salmen stammer fra en tid der det var vanlig å døpe barna da de var helt nyfødt. Hans forhold til dåpen gjenspeiler den frykten man hadde på denne tiden - for å være på den sikre siden burde barnet døpes så fort som mulig. Men så vidt jeg (og flere av mine kolleger) vet har kirken aldri lært at udøpte barn går tapt - ikke kommer til himmelen. Setningen om at "barnet i sin moder mangler himlens goder" bør forandres når ny Salmebok kommer i 2010 - alle kolleger jeg har snakket med er enig i at dette er vranglære.

 

I den første kristne kirke var det en og samme sak å gå over til kristentroen og å la seg døpe. Mange gikk over fra en annen religion til kristendommen, og dette ble markert med dåp. Jeg tror det er derfor dåpen blir sett på som det avgjørende: Det punktet der man sa ja til Jesus og ble frelst. Jeg tror det er denne arven som gjør at det står på kirken.no at dåpen er nødvendig for å bli frelst. Jesus sa også andre ting enn dette (selv om han var inne på dette i sin samtale med Nikodemus i Joh.3). Jeg var litt overrasket over at det står så "bombastisk" på kirkens hjemmesider, men innser jo at det er denne dåpsteologien kirken vår bygger på - at dåpen er det avgjørende vendepunktet. MEN: Jeg håper at kirken snart finner uttrykksmåter som kommuniserer bedre.

 

For:

Selvsagt går det an å vende seg bort fra dåpen - slutte å tro. Og det er jo troen som er det avgjørende ): Joh. 3:16 "...for at hver den som tror på han [Jesus] ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." En person er frelst i det hun tror. I dåpen (og i nattverden) får man styrke til troen og et synlig bevis på tilgivelse for syndene.

 

Dåpen er ment som en gave, og det er ikke den som er hinderet. Hinderet ligger der i arvesynden - mennesket er skilt fra Gud - og dåpen skal jo hjelpe oss over nettopp dette hinderet. Når det er sagt: Gud er ikke avhengig av sakramentene. Hvem Gud frelser, det er det bare Gud som vet. Og jeg sier alltid når noen spør meg hvem som kommer til himmelen: Det er det bare Gud som vet - og jeg håper at han frelser deg og meg og alle mennesker.

 

Jeg ser at vi har et problem med uttrykket "Guds barn". I dåpen er det jo ment positivt - men jeg forstår selvsagt at det kan oppfattes fra den negative siden - at man ikke er Guds barn hvis man ikke er døpt. Jeg (og alle kolleger jeg har diskutert dette med den siste uka) tror bestemt at Gud har omsorg for barn som er ufødt, og nyfødt og enda ikke døpt. Igjen: Så vidt vi vet har kirken aldri lært at udøpte barn går fortapt. Dette tror jeg du kan spørre de aller fleste prester og biskoper om - og de vil svare det samme som meg.

 

Puh.... Heder til deg som holdt ut så langt!

 

 

Silje