Uvenner

[Anonym bruker]

Min kjæreste og jeg venter vårt første barn i juli. Noe jeg gleder meg veldig til. Desverre gjennomgår vi en opprivende krangel om dagen.

Hun synes jeg tar for lite hensyn til henne, at jeg ikke viser interesse hverken når det kommer til ansvaret som venter eller for henne.

De siste ukene har hun sagt at jeg bare er trøtt og sliten etter jobb, og at når jeg kommer hjem er det eneste jeg tenker på er søvn, istedet for å være inærheten av henne og barnet vi venter.

Hun sa rett ut at hun visste at jeg var glad i henne, men at hun ikke følte at det var nok. Hun tror at jeg ikke tenner på henne, og synes jeg viser lite iniativ til å kjenne på magen og kose. Jeg blir fryktelig lei meg, jeg elsker forloveden min, og barnet vi venter, og jeg har selvinnsikt nok til å se at jeg de siste ukene har virket uinteressert og slapp. Grunnen til det er jobben, det har stort sett gått i ett sett, og jeg har følt meg helt tom, når jeg kommer hjem.

 

Hun er verdens beste dame, og jeg tror få kan sies å være så heldige at de får med seg frokost på jobb, og middag som står klar når man kommer hjem, noe jeg setter stor pris på.

 

Jeg kjenner at jeg er fryktelig lei meg, fordi jeg ikke har sett signalene om at hun har hatt behov for mye nærkontakt, jeg har trodd vi har hatt det kjempebra sammen, selv om sexlivet vårt har stagnert litt, når det gjelder iniativ og lyst. Selv om jeg vet det er dumt, føler jeg meg ikke helt vel når hun vil at jeg skal ligge oppe på henne, jeg er redd for å skade barnet og løfter meg automatisk opp, for å unngå å legge press på magen.

 

Hun har alltid vært veldig praktisk av seg, tatt iniativ til å få ting gjort, mens jeg er den mer makelige i forholdet, og blitt vant til at hun tar mye av ansvaret, og det er selvfølgelig negativt. Jeg ønsker å bryte ut av dette mønsteret, og vise henne hvor glad jeg er i henne, at jeg kan være praktisk av meg, og ordne ting, uten at hun skal føle som hun sa at jeg ikke er en ressurs i forholdet vårt.

 

Igår var hun så sint, jeg prøvde å prate med henne, men hun freste, og ville ikke at jeg skulle røre henne overhodet. Jeg ba henne roe seg ned, legge seg og slappe av, men det var tydeligvis ikke det rette å si. Istedet holdt hun på med flytting av tunge poser med klær, vask av bil osv.. Jeg ba henne om å ikke løfte, og at jeg skulle gjøre det. Jeg har aldri latt henne bære tungt gjennom svangerskapet, eller for den saks skyld ellers, og jeg ble veldig redd igår både for henne og barnet. Gråt mye begge to, men vi klarte ikke å møte hverandre. Hun lå på sofaen inatt, selv om jeg instendig ba henne om å legge seg i sengen.

 

Hun vil nesten ikke snakke med meg, når det skjer, blir det som oftest fresing og at vi hisser oss opp begge.

 

Selv om jeg tror mye blir sagt ikampens hete, er jeg fortviltet hvis hun virkelig mener alt det hun sier.

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Huff a meg dette hørtes ikke gøy ut. Vanskelig og vond situasjon dette som ikke blir bedre av alle hormonene som er i sving.

Jeg syns du skal skrive ut innlegget ditt og vise det til henne. Jeg syns det var et bra innelgg som setter ord på det du føler og vet, noe som kanskje er vanskelig å si til henne når dere begge er slitne og frustrerte.

 

Masse lykke til!!

[dritgrei hei hei!]

hei du, hun er heldig som har deg! men du må jo vise henne at du er så takknemlig, ikke oss... Gi henne en klem når hunn ikke venter å få en si at hun er fin hver gang du tenkerdet, si at du er glad for at akkurat hun skal være mamman til ditt barn hver gang du tenker det... Jeg skal gifte meg med en som glemmer å si til meg det han tenker... jeg ser det i øynene hans så det er egentlig ikke så farlig, men hu hei så deilig det hadde vært hvis han kunne si det av og til. har du ringt henne fra jobb og spurt om hun vil få servert middag noen gang. kan du ikke ta henne med ut bare for en gangs skyld, i middagstiden på en onsdag. Det er fryktelig slitsomt å være gravid til tider, og vi trenger dere! mer enn noen gang. Ikke bli sinna når hun blir sint. hør heller etter, det er mye bedre. hun mere virkelig ikke halvparten av det stygge som blir sagt, em n man må jo si noe for å bli hørt... hvids du ikke har sett og hørt henne før mener jeg. Lykke til, det kommer til å gå fint!

 

oppvask og gulvvask og klesvask og sånn er ting du kan gjøre helt uten å spørre eller si det eller fortelle det. det er en naturlig del av et fellessakp, og det kan du gjøre. ikke prate, gjøre....

som sagt dette går fint. "a little less conversation, a little more action...."

[Anonym bruker]

Hei, takk for hyggelige og konstruktive svar, det setter jeg virkelig pris på.

 

Jeg har ikke vært flink på alle områdene du nevner dritgrei hei hei, når det kommer til matlaging og klesvask spesielt, men også det å si at jeg elsker henne, ikke bare når hun forventer det. Vi er flinke til å si at vi elsker hverandre om morgene får jeg går på jobb, men jeg kan bli enda flinkere til å gjøre slike ting.

Jeg ser meg selv i det du sier, alt for lite flink til å gjøre. Har blitt mye med praten, det er vel makeligheten i meg, og selv om jeg har rundet 30, så har jeg mye av gutten imeg både på godt og vondt :/

 

Jeg vet egenlig ikke hvorfor jeg har virket uinteressert i en periode, men jeg har ikke tenkt over at jeg har blitt oppfattet slik av henne, det har ihvertfall ikke vært meningen.

 

Håper det ordner seg, at at jeg kan vise henne at jeg er genuint interessert i oss, henne og vår lille prinsesse som jeg skal bli pappa til.Ikke bare på omsorg, men også det praktiske og økonomiske.

 

 

 

[dritgrei hei hei!]

klart det går fint, kjære deg! du vil jo at det skal gå fint, så brett opp armene og gjør en insats, og vips så går alt så fint igjen! Vi er ikke så vanskelige når det kommer tilstykket vi heller... vi vil bli sett, tatt vare på og respektert. tre lette ting å forholde seg til. Lykke til! og si ifra hvis vi kan hjelpe på noen måte...

[Iselin79 og 2 nydelige]

Kanskje du kan kjøpe med deg en fin bukett med blomster, og skrive et fint kort der hvor det står hvor mye du setter pris på henne og hvor glad du er i henne... Kanskje skrive noen av de tingene du skrev over her...?

Jeg syntes det var veldig fint når du skrev: "Jeg kjenner at jeg er fryktelig lei meg, fordi jeg ikke har sett signalene om at hun har hatt behov for mye nærkontakt," Fortell henne det, skriv det til henne om du er redd for å begynne å krangle.. Men fortell det til henne når hun minst venter det, det er da det betyr mest.... Det er iallefall sånn jeg er Du høres ut som en flott mann... Det går nok bra.

 

[Anonym bruker]

du bryr deg mye om henne, det hører jeg! - og det er bra!

jeg tror det er mange damer der ute som administrerer hjemmet, her er det meg som må huske å få ting gjort samt sjekke at det faktisk er gjort, holde styr på økonomi og det meste. Og det er helt ok, men når jeg er gravid og fryktelig sliten kjenner jeg at det koker litt inni meg - og jeg tror hun har det litt som meg. Hun er kanskje lei av å alltid være den som må ta ansvar og føler seg alene i "foreldrerollen".

 

Jeg tror du må gi henne mer enn en klem nå, nå trenger hun å se at du er der for henne og barnet, hun må se at du handler og ikke bare snakker. Du må faktisk ta ansvar nå og se ting som må gjøres på egen hånd. Rydd i kleskapet, vask huset, be henne ut på middag, handle mat, rydd i boder, sett sammen møbler, puss og lakker verandan osv - gjør alt det som du ser må gjøres og ting du vet trengs. La henne slippe å fortelle deg alt bestandig.

 

Du vet nok hva som må gjøres men som du sier er du så vant med at hun ordner eller forteller hva som må gjøres. Hun vil nok ikke forandre deg, og husk hormonene raser nok rundt henne. Jeg tror hun bare har litt panikk for tiden som kommer, barnet og dere og om hun har hele deg når hun trenger deg.

 

Ikke glem at hun er hormonell, men hun mener nok litt alvor og det er nok på tide at du handler istede for å snakke. Roser og klem er fint deg, men jeg tror hun trenger å se andre handlinger og intiativ fra deg.

 

Lykke til, dette klarer dere!