Gå til innhold

Karoline er kommet til verden! Lang fødselshistorie (samme som skravle)


X-tonus

Anbefalte innlegg

Her kommer en historie om det mest fantastiske som finnes...:

 

Jeg hadde ul-termin den 29. mars. De siste to døgnene før dette hadde jeg kjent at kynnerne mine var blitt mer regelmessige, og natt til 29. fikk jeg litt vonde tak i forbindelse med hver kynner. Da jeg sto opp om morgenen hadde det kommet litt blod, og jeg merket takene som kom med 6-8 min mellom. Jeg ga derfor beskjed til min samboer som satt og spiste frokost om at han ikke måtte bli overrasket om jeg kom til å ringe han på jobb i løpet av dagen og be han komme hjem. Han ble litt forfjamset og dobbeltsjekket to-tre ganger at begge mobiltelefonene hans hadde fullt batteri, og så tok han med seg en mobillader for sikkerhetsskyld :-)

 

Formiddagen gikk uten at noe forandret seg, jeg var i fin form og gjorde litt husarbeid for å se om det kunne få fart i sakene. Ved middagen telte jeg 5-6 min mellom hver sammentrekning, og det var blitt ganske mye vondere. Ringte føden og ba pent om å få komme inn på en sjekk.

 

Ankom føden i 17-tida. Der ble vi møtt av en fjasete svensk jordmor med en student på slep. De gjorde div undersøkelser samt en vaginalundersøkelse. Vaginalundersøkelsen var så vond at jeg begynte å gråte, og så var de to som gjorde det... Utfallet gjorde ikke akkurat saken bedre: 1 cm åpning og lite modning. Fikk beskjed om at det jeg kjente var modningsrier og at det kunne ta tid før noe skjedde. Jeg var fortvilet for jeg hadde vondt hvert 5. minutt. Så for meg smertefulle våkenetter og var bekymret fordi jeg ikke hadde fått noe særlig søvn de siste ukene. Jeg ble sendt hjem med to paracet og en nozinan for å hjelpe meg å slappe av og få litt søvn.

 

Tablettene gjorde alt bare verre. Jeg ble sløv av nozinanen, men å få sove kunne jeg bare glemme. Hver gang riene kom (fortsatt hvert 5. minutt) måtte jeg opp og gå dem av meg, å ligge og kjenne på dem var ikke aktuelt. Så der gikk jeg i svime og hadde vondere og vondere, og utover kvelden begynte jeg å kaste opp i forbindelse med hver ri. I to-tiden på natta ringte jeg føden igjen og sa at jeg ikke følte meg komfortabel med å være hjemme lenger, nå ville jeg inn!

 

Jeg og min samboer kom til føden på nytt i halv fire tida, og ble møtt av en utrolig søt jordmor som geleidet oss inn på en av de nye fødestuene på St Olav. Her var det fint! Digert bad, ribbevegg, dempet belysning, mulighet for tv, radio eller internett (som om jeg trengte det...). Jeg var urolig for at det fortsatt skulle være kun 1 cm åpning, og ble derfor svært lettet og glad da det viste seg å være 5! Det gjorde saken straks bedre. Selv om riene kom tett og var vonde så var jeg i hvert fall i gang. Nå gikk ting slag i slag. CTG, varm dusj, sambo masserte korsryggen hver gang det kom en ri. Jeg fant ut at den beste stillingen var å stå på knærne og hvile overkroppen på en saccosekk. Fikk tilbud om lystgass, og det hadde virkelig noe for seg. Det var ganske mye motstand i lystgassmaska, men jeg lærte fort å bruke den, og fikk fokus på å puste meg igjennom hver ri. I tillegg var den smertestillende effekten ikke ubetydelig. Ny undersøkelse: 8 cm åpning. Her gikk det fort! Jeg begynte så smått å få pressetrang. Jordmor konstaterte at jeg hadde nesten full åpning, hun fjernet den siste kanten "manuelt". Nå var det bare å begynne å presse. Pressriene var vonde, og nå var det ingen vits i lystgassen lenger, jeg følte bare at jeg ikke fikk nok luft. Nå angret jeg imidlertidig på at jeg ikke hadde bedt om klyster... Nok om det.

 

Under utpressingen var det håpløst å stå på knærne, så jeg ble lagt på siden med den øverste foten på en sånn fotbøyle, den ene hånden i et håndtak og den andre hånden skviset sambos tommel. Jordmor kom med tilrop som "Bit tennene sammen", "Haka ned på brystet" og min kjære kjære samboer skrøt av meg og var til stede. Jeg presset og presset og følte at ingen ting skjedde, helt til jordmor spurte om jeg ville klappe babyen på hodet... Etter et par pressrier hvor hodet bare gikk litt ut og inn igjen bestemte jeg meg for at nå skal det jævla hodet ut!!! En ri til og nå ble hodet stående fast i åpningen. Det var så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Neste ri: Der var det endelig noe som rant ut. Jeg kommer aldri til å glemme min samboers uttrykk: "Oioioi, der kommer det en baby!"

 

Og hun var fantastisk! Min lille baby! Smertene var glemt, jeg hadde en baby på magen min og hun var skjønn og velskapt, skrek i vilden sky en stund og tok puppen fint. Klokka var 7 om morgenen den 30. mars og lille Karoline var kommet til verden!!!

 

Etter fantastisk oppfølging på pasienthotellet begynner vi nå så smått å bli installert hjemme. Det er en skjønn liten baby jeg har fått, alle som har sett henne er fascinert over det lille vesenet. Svangerskap og fødsel har gått problemfritt, og jeg og min samboer lever i en lykkerus jeg unner alle å oppleve. Jeg har virkelig vært heldig!

 

Jeg hadde en utrolig fin fødsel og er ikke skremt fra tanken på å gjøre det igjen (men ikke ennå). Alle som skal føde på St Olav kan glede seg til flotte fasiliteter på fødestuer, barselavdeling og pasienthotell. Dette ble en lang fødselshistorie, hvis noen har orket å lese helt hit er jeg takknemlig for det. Det øyeblikket babyen kommer ut og er velskapt må være det mest fantastiske som finnes.

 

Ønsker alle gravide lykke til med videre svangerskap og fødsel. Stor klem

Boboo 29.03.06

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer så mye! Jeg skal også føde på St.Olavs, og er så spent på den nye fødeavdelinga! Den gamle var jo forferdelig sliten....

 

Lykke til fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer så masse med den lille prinsessen:)

Håper det blir min tur snart...(term. 28.april og skikkelig fødeklar:) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GRATULERER!!!!

Lykke til til dere også!

Karoline er nok heldig som har dere :)

 

misunner deg masse masse... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg rørt - snufs. For en vakker historie. Jeg gruer meg endel til fødselen (min 3.) og sånne historier som dette er oppmuntrende. Lykke til og nyt hvert dyrebare øyeblikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...