Stor respekt for dere som er alene!

[Anonym bruker]

Vil bare si at etter litt over en uke alene med gutten på snart 6 mndr, så har jeg fått en enorm respekt for dere som er alene med barna deres. Til tider har jeg vært så sliten (tror det kommer en tann...) at jeg har hatt mest lyst til å låse meg inne på badet eller noe. Gjør selvfølgelig ikke det, men av og til er det godt å låne bort gutten! Gutten er det beste som har hendt meg, og er stort sett en solstråle, men selvfølgelig ikke når vi var alene hjemme...

 

Ville altså bare si at å tenke på dere som er alene hele tiden har vært en inspirasjonskilde til å bite tenna sammen og ta en dag til..

 

Så all ære til dere!!

[Anonym bruker]

Takk for ett koselig innlegg :-)

Det er en travel hverdag å være alenemor, jeg har to. Vi kan ikke gå og glede oss til den andre kommer hjem, vi må klare oss selv. Det blir vel hva man gjør det til, og faste rutiner er viktig slik at det ikke blir så travelt og vanskelig.. Avlastning er ett must, spesielt synes nå jeg når barna er syke i lengre tid..

 

Bedre alene med barna enn i ett forhold som ikke fungerte.

 

Ha en fin tid videre med småtten din :-)