ADHD eller noe annet eller ingenting?

[Anonym bruker]

Vi har vært bekymret for jenta vår i lengre tid. Hun er i overkant i 2 år og vi lurer på om hun kan ha ADHD eller noe annet. Vi har både ADHD og Asperger syndrom i familien, så hun er nok litt arvelig belastet. Lurer på om noen som har barn med ADHD (eller noe annet som minner om slik jenta vår er) kan fortelle litt om hvordan deres barn var når de var 2 til 2 1/2 år.

 

Jenta vår har alltid, fra hun var baby hatt problemer med å sove. Vi har stort sett brukt flere timer hver dag på å få henne til å sove, og det samme hver kveld. Hun nekter rett og slett å sove, uansett hvor sliten hun er! (Men, i barnehagen godtar hun stort sett å sove om dagen). Problemene med soving startet da hun var seks mnd. Allerede da kunne hun holde seg våken i 12 timer, og gråt da utrøstelig i flere timer før hun sovnet fordi hun var så utslitt. Vi prøvde faktisk ALLE metoder (utenom medisiner) for å få henne til å sove. Hun er aktiv, men ikke ekstremt aktiv. Hun kan sitte og leke med en ting, f.eks. plastilina eller puslespill i litt tid om gangen (kanskje 5 min), så det er i hvert fall bra, synes vi. Men, det mest slitsomme er at hun ikke vet hva hun vil. Stort sett alle situasjoner i løpet av dagen som kan ende i krangel, ender i krangling: Vi skal spise, og hun sier "Nei, ikke spise", og hvis vi sier at vi kan vente litt, så sier hun "Nei, spise nå!!!" Hvis vi sier "Okey, da spiser vi nå" Så sier hun "Nei, ikke spise!!!". Vi skal ta på sokken og hun sier "Nei, ikke den sokken, den andre" Hvis vi tar den andre sokken, er også dette galt, for da skal hun ha den første sokken. Dette er noe som gjentar seg i så å si alle dagens situasjoner; spise, drikke, tannpuss, påkledning av alle slags klær, hvilken bok vi skal lese, gå ut/ikke gå ut, dra i barnehagen/ikke dra i barnehagen osv. Selvsagt lar vi ikke henne bestemme på denne måten, og vi avslutter diskusjonen raskt og er faste på at slik vi har bestemt det, slik blir det. Problemet er bare at uansett om vi bestemmer det ene eller andre (vi har jo over tid prøvd alle alternativer for å finne den løsningen som kan aksepteres av både oss og henne), blir det hysteriske gråteanfall, hvor alt er helt galt, mat slenges i gulvet, klær rives av kroppen, bøker rives i stykker, leker kastes bortover gulvet, hodet dunkes i bordkanten, hun biter seg i fingeren osv. Føler at dette er så utrolig unormalt. Greit om det hadde skjedd en gang om dagen, men når dette er regelen og unntaket er at det ikke skjer, da føler jeg at noe er galt. Oppfatter ikke dette som trass, fordi det er jo ikke noe hun vil oppnå, som hun kan oppnå, hele saken er jo at hun absolutt ikke vet hva hun vil, og så blir hun så utrolig lei seg og frustrert når et av de to alternativene hun setter fram velges. - Og diskusjonen kan fortsette i det uendelig, for vi har prøvd det også - men gråte gjør hun uansett... Vi vet jo at rutiner er viktige for barn, og vi kjemper hardt for å holde på rutinene våre, for vi har jo rutiner, det er bare det at de blir så kraftig boikottet, hver eneste dag, så alt tar så forferdelig lang tid, og alt ender med at hun hylskriker og må holdes fast og vi må "slåss" med henne. Vi føler at hun er fulltidsjobb for to voksne (vi er studenter begge to, så kampene med jenta vår går hardt utover studiene), og vi er ganske utslitte begge to.

 

Vi går jevnlig hos barnepsykiater og får råd i forhold til en sykdom hun har som gir spiseproblemer, men noen grundigere utredning i forhold til de tingene jeg nevner har ikke blitt iverksatt, selv om vi har tatt dem opp med barnepsykiateren. Barnepsykiateren har observert henne en gang, og syntes at hun ga litt lite respons tilbake, at hun fikk lite bekreftelse. Ellers har barnepsykiateren påpekt at rutiner og forutsigbarhet er svært viktig for jenta vår. Vi har tenkt å spørre om barnepsykiateren kan observere henne f.eks. i barnehagen, for vi tror det må være et eller annet. (Vi har prøvd å få ut av barnehagepersonalet hvordan de oppfatter henne, men synes ikke vi får noen gode svar, enten er alt ok, eller så er de unnvikende eller uvitende.)

 

Er det noen som har barn med diagnose som kjenner igjen min datters atferd? Blir glad for å høre!

[Anonym bruker]

Hvis det er f.eks refluks eller cøliaki som er den andre sykdommen du snakker om, kan jo begge disse gjøre at hun har endel vondt og ubehag.

Det kan påvirke søvn, og det kan gjøre at hun ikke klarer å konsentrere seg så lenge om gangen fordi hun blir forstyrret av ubehaget, og det kan gjøre at hun blir irritabel - rett og slett fordi hun har det vondt.

 

 

Kanskje det er noe annet med sykdommen hun har som medfører de problemene du snakker om?

Har dere snakket med en lege som er spesialist på sykdommen hennes om dette?

 

[Anonym bruker]

Ja, det er refluks hun har. Vi har tatt opp soveproblemene med barnelegen, men ikke "kranglingen" og frustrasjonen, dette har vi kun snakket med barnepsykiateren om. Er veldig vanskelig dette, for vi er jo klar over at det KAN være refluksen som er årsaken, og hun er "verre" i perioder uten medisiner mot refluksen. Likevel - vi kan liksom ikke forstå at refluksen kan ødelegge dagene så totalt for oss, at den kan forårsake så mye kaos... Har du barn med refluks/cøliaki med liknende symptomer?

[Maia mor til 4]

Jeg har 2 litt større ADHD barn og ei på 2,5 år som skal utredes og vil påstå at dette ikke er veldig likt noen av mine. Enkelte ting ja, men på langt nær alt.

MEN: dette er vel igrunn ikke helt normal oppførsel for en 2-åring.

For å få ting til å bli rutine-preget og for at ting skal gå litt lettere kan du prøve et belønnings system. For at hun bør ha helt faste, firkanta rutiner tror jeg nok. Kjøp slike klistremerke ark e.l, heng et annet ar (gjerne med et stort smile-fjes på) på kjøleskapet eller noe, fortell henne rolig og tydelig at om hun er flink å spiser f.eks så skal hun få klistre på et merke på smile arket. Etterhvert vil hun se det klistremerke som belønning, og etter så og så mange kan hun f.eks få et som ser annerledes ut. På denne måten kan det være lettere å innarbeide rutiner.

 

Jeg ville og bedt helsesøster/fastlege om henvisning til bup for utredning av "adferds" problematikken.

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Vi har et barn på 3.5 med refluks ja - har alltid gått på Losec. Vi hadde en periode i høst hvor han var veldig utagerende, veldig "hyper", rastløs, klarte ikke roe seg eller konsentrere seg, vi hørte og så at det stadig var småsvelging og "tygging". Han kunne plutselig sette i å hyle eller nesten uprovosert begynne å hive leker, eller bite, klype, og vi fikk sterkt inntrykk av at dette var knyttet til at han hadde endel vondt.

Han hadde ofte mye vondt om natta- han har aldri vegret seg for å sove, men når du vet at refluksplagene blir atskillig verre når de ligger flatt, kan jo det godt tenkes å være en bivirkning av refluksen! Derimot våknet han mange ganger om natta fordi han fikk litt oppkast i halsen.

Han var også inne noen netter da han var yngre, og observert med tanke på søvnapne, nattlige spasmer i luftrøret e.l. forårsaket av refluksen, og de fant at han hadde hyppige spasmer - som selvsagt gjorde at han våknet fordi han ikke fikk puste. Medisineringen ble litt endret da, han fikk medisiner som skulle tømme magesekken fortere så det ikke var noe mageinnhold å kaste opp om natta, og det hjalp heldigvis noe. Hvis datteren din opplever noe sånt når hun sover, er det jo ikke så rart hun er redd for å legge seg! Det er hvertfall noe å tenke på...

 

Vi tok Ph-prøve på en dag som var ganske ille (heldigvis?) og noterte oppførselen hans, og det var en soleklar sammenheng mellom hans utagering og oppførsel og sure oppstøt og lengden på dem... Gastrologen bekreftet også at dette kunne være et problem, og jo mer de kaver seg opp, dess flere sure oppstøte får de, så problemet forsterker seg selv.

 

Vi prøvde i samråd med gastrolog og barnelege rundt med litt forskjellige styrker på Losec, med novalucid etter måltidene, med Lanzo (istedet for Losec), med fortykningsmidler i melka osv. uten at vi egentlig fikk det til å virke noe særlig.

Gastrologen anbefalte oss å prøve melkeproteinfri diett, fordi det kan hjelpe noen - men hun påpekte at det ikke var noen bombesikker løsning. Vi merket at gutten sov bedre etter dette (mindre grukk og slimdannelse/nattehosting) og at han ble noe roligere på dagtid. Litt etter fikk han påvist cøliaki, og etter at vi begynte med glutenfri diett har han helt sluttet med utageringen, han følger beskjeder, kan sitte stille og leke, klarer fint å konsentrere seg over lengre tid, og sover enda bedre om natta.Cøliaki er jo også en sykdom som kan gi magesmerter, i vår gutts tilfelle forsterket cøliakien i tillegg refluksen. Han har fortsatt daglig episoder der refluksen plager ham, men er blitt flink til å si ifra, sånn at vi vet det og han kan få noe å drikke eller at vi kan prøve å få han til å glemme det litt. Min gutts cøliaki ga ingen utslag på blodprøver, uringprøver, han hadde ingen symptomer bortsett fra magesmerter og den har vi jo alltid skyldt på refluksen. Det var en ren tilfeldighet at cøliakien ble oppdaget under en gastroskopi for å undersøke noe i forbindelse med refluksen, men vi er sjeleglade!

I vårt tilfelle - når vi fikk bort det som hadde plaget han, var det snakk om dag og natt!

 

[Gjest]

Må i likhet med oppgitt 1234 si at dette virker ikke normalt. Be om en utredning ved BUP.

 

Må legge til at jeg vet ingenting om hvorvidt barn kan få slik atferd av refluksproblemer, men syns dette høres noe i overkant ut.

 

Er det vanlig at man får samtaler med en barnepsykiater pga refluksproblemer?

[Anonym bruker]

Det er nettopp fordi jeg lurer på om det kan være noe mer enn refluksen som feiler henne at jeg skrev innlegget. Vet ikke hvor vanlig det er med samtaler med barnepsykiater ved refluksproblematikk. Vil tro det avhenger av hva slags konsekvenser refluksen har for barnet. Da jenta min var innlagt på sykehuset på grunn av refluksen, sa de at de henviste alle barn med spiseproblemer til barnepsykiater, og mange av barna med refluks får jo et anstrengt forhold til mat/spiseproblemer. Barnepsykiateren prøver å hjelpe oss med å normalisere jenta vår sitt forhold til mat og spising (for det er definitivt ikke normalt...)

 

 

hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Dette er sikkert forskjellig fra sykehus til sykehus. Vårt barn har svært kraftig og vi har aldri vært henvist til barnepsykiater - det har heller ikke vært nevnt. Men så er det heller ingen spiseproblematikk.

[Anonym bruker]

Skulle stå vårt barn har svært kraftig refluks...

[Gjest]

Unormalt forhold til mat og spising, kan og ha andre årsaker enn refluks. Det kan jo være vanskelig å oppdage om man ser seg blind på dette med refluks.

 

Du nevner flere andre ting i første inlegg, så jeg tror jeg ville bedt om en utredning i forhold til andre diagnoser.

 

kan anbefale et annet forum, kanskje du kan få flere svar der.

 

www.tistelbarna.net