Hva med de positive historiene?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er kjempe-fint at vi kan utveksle erfaringer og møte folk i samme situasjon på disse sidene. Samtidig syns jeg det er så innmari mange triste negative historier om folk som mister, at jeg blir nesten vettskremt av å lese dem. Samtidig vil man jo også gjerne høre hvordan det går med andre.Og jeg forstår at de som opplever dette vil dele det og ha noen å snakke med. Men inntrykket etter å lese disse sidene her er jo snart at 60% mister. Derfor håper jeg at det kommer flere positive historier også! Egentlig tror jeg det hadde vært best om det var en egen tråd om spontan abort sånn at en ikke trengte å høre triste historier med mindre en gikk inn dit. Er det bare jeg som blir skremt og redd for å miste når jeg hører hvor mange det skjer med?

[mamma tiL 1stor+2små]

Hei,selv har jeg hatt en SA i januar,noe jeg ikke har holdt skjult på noen av de sidene jeg har vært inne på her.Leser også om andre som mister og det er jo en trøst at en skal kunne lese om andre som også har det.En ting alle vet,er jo at det oftere går godt enn at en mister.Ønsker du ikke å lese om de som mister,kan du vel bare hoppe over tråden det står i.Synes det er galt at vi som har mistet ikke skal få lov til å nevne dette,når det er en del av vårt liv og svangerskap.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Jeg er enig med dere begge, jeg har også mistet men er allikevel deprimerende å være inne på 1.tri til tider for de eneste historiene man leser om er de negative. Selvfølgelig skal folk få dele tanker og følelser om det å miste, men har savnet de positive gladhistoriene også Jeg prøvde noen ganger å starte noen glad-tråder men fikk ingen svar!! Så jaja... men nå går jeg videre så alt står bra til med lille krapylet mitt hvertfall

[*Lucia*]

Litt enig med anonym over her, men jeg har også full forståelse for de triste historiene også.

 

Siden det er første gang for meg er alt nytt og uvant så man har jo veldig mye tanker, går det bra, er det liv osv osv osv. Samtidig så bør alle få lov til å skrive og hvis jeg er så uheldig at jeg mister så kommer jeg helt sikkert til å skrive det her. Håper jo selvfølgelig at det går bra da!!!!

 

Selvfølgelig kan man hoppe over de triste innleggene, men som ny så leser jeg ALT på godt å vondt.

 

Det er jo utrolig mange posetive historier her også da, de fleste innleggene er jo fordi man er lykkelig gravid her inne.

 

Krysser fingrene for oss alle og for de små søte hemlighetene vi bærer på!! :-)))

[Anonym bruker]

Hvis du hadde lest det jeg skrev ville du ha sett at jeg skrev følgende: "jeg forstår at de som opplever dette vil dele det og ha noen å snakke med" og ikke et sekund nevnte jeg at de ikke burde få lov å skrive det her eller snakke om det. Ville bare frem til at jeg syns det er skremmende! Dessuten står det jo nesten overalt så det er ikke bare å hoppe over det. Poenget mitt her var bare å få fram at jeg alldeles ikke prøver å nekte noen å fortelle noe de føler for å dele, slik Sylvi stvg prøver å vri det til, men at jeg syns det er skremmende å høre hvor ofte det går galt!

*hovedinnlegger*

[Anonym bruker]

takk til deg:-) Et sånn svar jeg var ute etter! Bra du forsto poenget mitt.... klem hovedinnlegger

[Anonym bruker]

dette var altså til sylvi stvg

[Kastafiore]

Hei tøtta,

det er ganske tydelig hva som er temaet i hvert forum. Hvis temaet er "mistet" skjønner du sikkert hva det inneholder. Hvis du ikke vil lese - la vær. Det er MANGE som mister, vær vettskremt! Dette er et forum for alle i 1. trimester. 1. trimester handler om forandringer i kroppen, glede som man ikke helt tør slippe løs, angst for å miste, kvalme, stinne mager, vonde lukter - kort sagt: det er kanskje ikke så mange positive historier. Jeg har fortalt endel om meg selv her inne, regner da med at folk også vil vite hvordan det har gått. Sånn er det nemlig med venner, og jeg ser på folkene på BIM som mine cyber-venner. Vil du ha venner som bare er positive, og forsvinner hvis noe vondt skjer deg?

2. trimester skal visst være bedre: gå dit, da vel.

Ellers har du nok av fjollete innlegg som "beste sjokolade" og "yndlingkarakter i hotel Cæsar" og "Hvem er du i desperate hustruer". Kanskje det passer deg bedre. Hvorfor tør du forresten ikke bruke navnet ditt? Kanskje du har en positiv historie å komme med selv før du kritiserer andre?

[Anonym bruker]

Hva er galt med deg???? Mitt innlegg var overhodet ikke negativt ment mot noen, og det er trist at du misforstår... Er jo ikke akkurat så positiv selv da siden jeg bekymrer meg så mye. Alt jeg ville var å få fram at det er fint hvis folk kan dele positive opplevelser også. Er jo sikkert mange av dem? Og hvorfor skal enkelte alltid krangle? Er jo ingen vits i det! vi har jo alle bårt å stri med, og jeg trenger ihvertfall ikke fiendtlige personer i tillegg. Hvis noe har tolket det jeg skrev feil, og blitt fornærmet ber jeg om unnskyldning for det var virkelig ikke meningen! Ønsket egentli bare å komme i kontakt med andre "engstlige" for å få bekreftet at det ikke bare er jeg som er urolig!

Dessuten trenger du vel ikke å kritisere folk fordi de velger å framstå som anonym! Jeg syns nemlig det er ok å ha fortalt det til familien min før jeg bretter det ut over nettet, det er nemlig veldig nytt for meg!

Og du har nok rett...det er kanskje mest negativt i 1.trimester! Det forstår jeg jo egentlig fordi det er jo da vi alle plages med både kvalme og fare for abort! Så jeg gleder meg til jeg kommer i 2.trimester.

Lykke til til deg hvertfall!

 

*hovedinnlegger*

[Skrømti]

Tror ikke hovedinnlegger mente å si at dere som har oppleved MA og SA IKKE skal få fortelle om det.

Det er så typisk her inne at alt skal tas i verste mening!!!

 

Jeg leser de innleggene fra de som har mistet, blir vettskremt, livredd og engstelig og har inntykk av at flesteparten mister. MEN, det betyr ikke at jeg ikke vil se slike innlegg, lufta er for alle. Og det er en realitet at det skjer. Life is hard! Men pokker så redd jeg blir! Nå har jeg blitt så redd at ingen innlegg klarer å skremme meg mer. Hm.. : )

 

Men her må det være rom for alle, enten det er glede eller sorg..

[Tess30]

Skjønne at folk blir redd av å lese sånne ting, men det e bedre å vite at det e faktisk en sjangse førr at det ikke går bra....Syns det va bedre å vite det....Det va faktisk litt trøst, når æ mesta...Da vet man at man ikke e aleina om det....

[Anonym bruker]

Tusen takk! Jeg er 100% enig med deg og det var AKKURAT det jeg mente! Har lagt merke til at enkelte alltid ser ut til å ta alt på værste måte, og enkelte navn går hele tiden igjen når det blir uvennlige diskusjoner. Jeg syns dette er veldig trist, for det er jo snart ikke mulig å skrive noe uten at visse personer skal lage en krangel. Syns heller vi bør støtte hverandre!

Godt å høre at det ikke bare er jeg som blir redd for jeg føler meg nesten litt paranoid:-)

*hoveinnlegger*

[Sunniva- og Majamamma]

Da jeg gikk med datteren min (født 04) gikk samme debatt fra tid til annen her på 1. tri. Ja, det er mange triste historier, men jeg synes jammen det er masse positive "Vi har vært på UL" , og "Jeg har sett hjertet slå"- meldinger her også....? Påstår at det er i flertall her inne. Gynekologen min sa til meg sist at det å bli gravid for mange blir et møte med den brutale realiteten ethvert svangerskap er. Å være nygravid innebærer risiko for å oppleve brutale og triste ting, og sånn er det bare. Det å engste seg med eller uten grunn er en naturlig del av 1. tri. Jeg synes heller ikke det er vanskelig å se hvilke meldinger som gjelder det å miste, synes alltid overskriften taler for seg. Noen dager unngår jeg slike meldinger, andre dager leser jeg. Tror jeg forstår hva du hovedinnlegger mener, men er uenig og synes IKKE de som engster seg eller mister skal la være å fortelle det her inne. Og en ting til: Argumentet ditt om det å være anonym står og faller jo på sin egen urimelighet. Det å ikke være anonym betyr ikke at fullt navn skal legges ut, kun et nick. Tror ikke familien din får vite om graviditeten din om du signerer innleggene dine f.eks. "Pondus 87" eller "Oslojente".

[Anonym bruker]

Jeg er en jente som har mistet to ganger. Først i uke 12 og så i uke 14. legene mente i begge tilfellene at fosteret hadde vært død en god stund før kroppen merket det. Disse abortene er noe av det værste som har hendt meg og jeg har føldt at jeg har fått stor forståelse her inne når det kommer til sorgen og hva jeg går igjennom.

 

Nå er jeg imidlertidig gravid igjen for tredje gang og krysser fingrene for at det denne gangen skal gå bra. Nå merker jeg mer at jeg savner de positive historiene. trenger litt positiv oppmuntring for å ha troen på at dette skal gå bra. Jeg vet iallefall at jeg hadde hatt godt av å høre noen positive historier om noen som hadde vært eller er i samme situasjon som som meg eller evt om noen det bare går bra med....

 

Her er iallfall min positive historie:

Er nå 11+2 uker på vei. i uken var jeg på UL hos legen. Alt står bra til og jeg så det lille hjerte slå. Fikk besjed om at det er store sjangser for at det skal gå bra denne gangen:-)

[lille-my *mor til Agnes*]

Jeg må si meg enig med hovedinnlegger. Før jeg ble gravid hadde jeg ikke så mye formening om hvor mange som aborterte. I oktober hadde jeg en SA og begynte å gå inn på disse sidene;jeg fikk nesten sjokk; virket jo som "alle" hadde mistet en eller flere ganger før de endelig lyktes med et fullgått svangerskap!

 

Om jeg forstår anonym riktig var ikke dette ment som noen kritikk på at man lufter sine bekymringer; men en ettrerlysning etter gla`historier, også!

 

I likhet med alle dere andre har jeg mine vonde og negative tanker, men faktisk må jeg si jeg - så langt - er velsignet med et herlig, problemfritt svangerskap. At kvlame, svimmelhet og andre svangerskapssymptomer uteblir har jeg også fryktet var fordi noe var galt, men etter å ha sett hjertet til den lille slå på UL i uke 9 og hørt det samme med doppler hos legen i uke 12 forsøker jeg å fokusere på at jeg faktisk tlhører de heldige som ikke er rammet av de hardeste symptomene! Og nå; med en fot på hhv første og andre trimester må jeg si at første trimester ikke nødvendigvis er bare kvalme og vonde lukter; ikke for alle.

 

Det betyr IKKE at jeg ikke føler med de som har fått de fleste plagene man kan få, men det kan jo være hyggelig å nyansere bildet littegrann!

 

Smil fra

 

[Anonym bruker]

Jeg er skuffet og lei meg over synspunktet som hovedinnlegger og andre har gitt uttrykk for her.

 

Når menn ofte beskylder oss kvinner for å være usolidarisk så er det vel slike holdninger de sikter til. Kanksje er det mer enn en anelse av sannhet i utsagnet om at "Kvinner er sin egen verst!!

 

ALLE vi her inne på 1.trimester skulle gjerne ønske at et svangerskap var en eneste stor solskinnhistorie. Jeg for min egen del fikk helt sjokk og sliter fortsatt psykisk etter jeg oppdaget at NEI, ikke alt nødvendigivs går som man skulle ønske det.

 

På sidene her har jeg fått trøst, forståelse og mange lykkeønskninger. Til og med kvinner som har hatt det mye verre enn meg har ønsket meg lykke til i et nytt svangerskap. Og det har betydd ufattelig mye. Selv om vi hører om det triste så synes jeg disse sidene er preget av positivitet og jeg har hatt godt av å høre at det går bra med så mange.

 

Jentene her inne er flinke til å beskrive hva de skriver om i overskriftene og da er det unødvendig å gå inn og leser hvis man finner visse temaer støtende.

 

Hvis 1. trimester skal deles inn in en A-gjeng der alt er bare solskinn og en B-gjeng for oss som har mistet så synes jeg den mister sin funksjon. Hovedinnleggeren påstår at hun ikke er ute etter å såre men innlegget i sin helhet forteller noe ganske annet.

 

Jeg ber til Gud om at ikke du noen gang kommer til å trenge hjelpen og støtten som jeg og mange andre har fått her.

 

 

[lille-my *mor til Agnes*]

Kan ikke en form for støtte være å fotrtelle at et svangerskap faktisk kan være noe annet enn bekymringer og redsel også, da?

 

Og hovedinnlegger var også flink til å beskrive innholdet i sin tekst med overskriften!

 

Dersom noen har forstått hennes innlegg som et spark i siden til de som har luftet sine bekymringer synes jeg kanskje det er flere som bør gå i seg selv; kanskje de har vært litt nærtagende. Og de fleste svangerskap forløper faktisk helt normalt - takk og lov! De plagene som vedig mange opplever er faktisk også helt normale; men det er -som jeg forsøkte å vise til i mitt forrige innlegg - også helt naturlig om man IKKE får alle plagene man kan rammes av!

 

Vi skal fortsette å støtte hverandre og oppmuntre hverandre og husk; "anonym" er også en medsøster som har behov for støtte her på BIM - hennes behov er å høre om hyggelig graviditetshistorier så la oss forøske å samle noen sånne her!