Hjelp trengs!

[Mariao80]

Hei!

 

Har en stedatter på 11 år, som er på god vei inn i pubertetetn og alt helvete det medfører. Får null respekt fra henne lengre, og hun som var så søt når faren hennes og jeg ble sammen. Det verste er at nå har hun begynt å få med seg lillebroren på 8 år på den samme greia, alle mot stemor...

 

Har forsøkt å fremstille problemet for min kjære fra min side, men føler jeg ikke når frem til ham med hva jeg mener. Han er mer tolerant angående hva de sier og hvor mye de krangleer og bråker, da han er vant til dem, mens jeg sitter igjen som den stygge ulven, da jeg ofte sprekker før ham og irettesetter dem.

 

Nå har det gått så langt at jeg føler meg påtrengende i mitt eget hus, med en gang de kommer kjenner jeg at alle pigger stritter ut.

 

Håper at det er noen som kan gi meg noen gode råd på hvordan jeg kan håndtere dette, for tør ikke bli gravid før dette er i orden.

 

Filsen superfrustrert frue

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det.....

Det er ikke en god ting at din mann er mer tolerant, han viser svakehet ved at han ikke gidder å i rette sette dem. Jeg antaar det ikke er lyden av gledesrop du sprekker på, men krangling, surmulig, kjefting, tv, musikk etc.

Folk har selvsagt rett i at det blir bråk med unger i huset, men som voksen må en jo signalisere hvilket "bråk" som er lov, og hvilket bråk som ikke er lov.

Du må ordne deg et fristed i hjemmet, der du kan slappe av og komme unna bråket. Fortell at du trekker deg tilbake fordi du ikke makter støyen. Det er faktisk usundt å leve i bråk og krangling. Og det bør faktisk ikke tolereres, heller bør ikke mobbing tolererest, verken av voksne eller barn.

Hos oss er desibel nivået til tider så høyt, at jeg får vondt i hode. En ting er sikkert, jeg kommer aldri til å tolerere slikt fra våre barn. Det er helt unødvendig.

Hvorfor irettesetter han dem ikke? Skal de føle seg mindre velkommen om de ikke får lov å ture frem på sitt vis, er det jo noe alvorlig galt som mangler i deres forhold til sine foreldre.

[Gjest Antarctica]

Har du sagt at i ditt eget hjem må du også kunne føle deg hjemme? At han må ta i et tak for å skjerme deg...og at du ikke vil stifte noe større familie før dettte er på plass? Mannen din trenger å vite det.

 

Og har du klart for deg hva det er som provoserer deg, hva slags type mas og bråk, og når på dagen det er verst å holde ut?

 

Noen forveksler egen frustrasjon med andres provokasjon - når man f eks er sulten og trøtt er det lettere å "sprekke". Men det betyr ikke at man nødvendigvis har rett til å gjøre det. Mannen min tåler ikke bråk rundt matbordet, og han maser sånn om det (både på mine og egne barn) at jeg har måttet si til ham at enten er det lov å snakke ved middagsbordet, eller så må alle holde munn - de voksne inkludert. Det går ikke an å dele inn at bare vi store får lage lyd, og barna ikke får delta. Men innestemmen er selvsagt det eneste som godtas.

[Mariao80]

Tusen takk for gode råd!

 

Har tatt opp min side av saken med min kjære, og han har innsett at det ikke kan fortsette på samme måte. Nå er første gangen de er tilbake etter jeg tok det opp med ham, og det har faktisk hjulpet utrolig mye! Er veldig positivt overrasket av ham )

 

Elelrs har jeg fått mye god veiledning fra min venninne, og hjelper å få ut frustrasjonen.

 

Så vi får se når det blir noe baby her i huset :oD

 

Klemmer