Aprilspøk:-)

[ana baroma]

Mannen min sendte melding om vi kunne ha jr noen ekstra dager, vi planlegger en sydentur - og siden han begynner på skolen til høsten fant vi ut at vi tar den nå, sammen med han. Hun meldte tilbake og spurte om hvor mange dager det var snakk om (her var det snakk om tre ekstra dager), men han svarte to uker, bare for å se reaksjonen... Og DEN kom!!! For DET var HELT uaktuelt... meldingene kom i STORE bokstaver, og hun tente på absolutt alle plugger.... Men hun hadde egentlig planlagt en to ukers tur til syden (som ikke ble noe av), og selv om det ville gått ut over samværet fikk vi ikke noen spørsmål om det var greit før turen var bestillt... Selvfølgelig hadde det vært OK for oss - men ikke den andre veien. Hun kom også med en unskyldning for at han ikke skulle være med den aktuelle uka, for da kom hun til å kjede seg sånn når han var borte. For hun hadde fri fra jobben....

 

Ja, ja... ikke så greit:-)

[Gjest]

Hehe.. kunne likegodt skjedd hos oss også.. Hun tar eldstemann ut av skolen for å dra på ferjetur, syden, "kosedag hjemme" (jeg tuller ikke).. Men da vi ville ha fri i ferien med ham og søsteren, tre dager, så ble det veeeeldig vanskelig. Vi foreslo til og med at hun kunne få igjen dagene ved en annen anledning, men nei..

 

Det ble også helt kriiise da vi skulle snu påsken i år. Nå har vi hatt ungene i hverdagene i påsken 2 år på rad, så hun kunne jobbe. Så da min kjære sa at i år skulle de være sammen med oss i helligdagene fikk hun anfall.. for hva skulle hun gjøre alene da? (Ikke mitt problem, sa han.. hehe..)

 

Problemer, problemer.. over alt!! :-)

 

 

 

[ana baroma]

Kan det være defor enkelte mødre tviholder på ungene sine. og helst ikke vil at pappan skal ha dem for mye? At de kjeder seg? At de er redde for å være alene, og kanskje begynne å tenke gjennom tingene?

 

Sånn i hverdagen går det jo sikkert i ett med jobb og klesvask osv, men med noen dager uten barn, så endrer det seg?

 

Mulig jeg er på villspor, men kanskje noen mødre (og sikkert andre osgå) rett og slett sliter for å skaffe seg et liv utenom ungene?

 

vel, det var kveldens lille filosofiske hjørne...

[Hannemor]

Jeg var en av dem som lurte veldig på hva jeg skulle gjøre de helgene jeg ikke skulle ha barna. Men hadde gode venner som viste om det og dro meg med på all verden. Og var veldig bevist på det selv.

 

Jeg ville også satt meg på bakbeina om far ville ha 2 uker ferie i skoletiden, men om jeg fikk gode grunner og argumenter for det så hadde jeg sikkert sagt ja. Men skole er skole, og går ikke å bare ta dem ut i 2 uker.

 

Far må gjerne ha barna mer enn samværet tilsier, men da må han gå via meg. Fordi jeg ikke har barna så mange dager selv i den perioden han er hjemme. Slik som nå denne påsken, barna skal ha påskedagene med oss her, men om far vil og spør kan han godt ha dem i dagene før. Slik har vi delt alle ferier tidligere, annet hvert år i forhold til påske. Pleier også å tilby han disse dagene, men ikke i år. Fordi jeg ønsker at han faktisk kan spørre. Ikke bare vente på at jeg skal tilby.

 

Far har også 3 uker sommerferie å ta av. Om han tar dem sammen eller delt er opp til ham. Men pga at barna lengter veldig hjem etter 2 uker har vi valgt å dele i 2 og 1. Første året vi prøvde med 3 uker i sammenheng gråt de hele siste uken. Og de andre årene har de begynt å ringe de siste dagene, for å sikre at de snart kommer hjem. Jeg ringer sjeldent dem. For jeg vet at det bare forsterker savnet. Vi skal prøve med 3 uker igjen til sommeren, og er spent på hvordan det vil gå. Blir sikkert lange uker for mor, men håper barna koser seg veldig. For jeg jobber jo, og det har jeg ikke gjort før pga studier og jobb. Tror barna kommer til å kjede seg nok i ferien uansett, om jeg skulle nekte faren å gjøre et forsøk.

[ana baroma]

Så klart at skole er skole!! Nå er han i barnehagen, så da er det lettere å ta han ut av den enn skolen han begynner på til høsten...

 

Hos oss er det sånn at tre uker smamen med mor er det ingen som protesterer på, men to uker med far er ALT for mye (ifølge mor). Det hører med til historien at vi aldri hører at han lengter hjem til henne, eller at det er gråt og forferdelse... Han kan savne henne, men det gjør han jo med pappan også, da.

 

Lange uker for mor, men hva er det ikke for far da? Han har jo måttet omstille seg fra å ha en hel familie på fulltid til å være degradert til en weekendpappa. Og i tillegg nesten miste retten over å kunne bestemme noe i forhold til oppdragelse o.l. (er begrenset hva man får til 8 dager i mnd, hehe)...

Men så lenge mamman er perfekt så skal man jo ikke klage (joda, det var ironi:-)

 

beklager at jeg er litt negativ nå, men av og til blir jeg litt oppgitt over mamman, og dte blir sikkert hun over meg også. Det toppa seg litt i går da jr ikke fikk bli med på flyplassen for å hente pappan (var snakk om en times tid vekke), og han ELSKER fly!! De hadde ingen planer heller, så jeg vet ikke helyt grunnen... Å være der er det kuleste han vet, og han har mange ganger spurt om å få være med å hente pappa...

 

Ja, ja... stemorslivet er ikke bare en dans på roser:-)

 

[Gjest]

Hvorfor har far gått med på en slik samværsavtale? bor dere langt fra hverandre?

[ana baroma]

D ade gikk fra hverandre fikk far beskjed om at det var det beste.. han gikk med på det, men angrer litt. De bor veldig nære, så det er ikke avstanden som er et problem. Heller mors litt for engasjerte holdning tror jeg. Men det skal presisreres at vi har et relativt godt samarbeid... Og vi kan omgås alle sammen uten problemer. Men det er klart, uenige om ting og tang er vi, og kommer nok alltid til å være:-)