Livet skal ikke være så lett!! (langt)

[Anonym bruker]

Nå har jeg en stund gått og ventet på mensen..

Sluttet med p-piller for noen mnd siden (pga bivirkninger), men har vært veeldig forsiktig.

To ganger har vi hatt sex med "inn og ut", men hoppet da av i svingen i god tid før det gikk..

 

Nå viser det seg tydeligvis at jeg er gravid da (er visst veldig fruktbar), og vi er ikke klar for et nytt barn enda. Har en på snart 3 år fra før..

Er forskjellige grunner til av vi ikke ønsket baby nå.

 

Forrige helg fortalte jeg sambo hva jeg hadde mistanker om, og han ble SINT. Mente jeg burde ta test for og bekrefte før det var for sent.. Altså at han mente abort skulle være eneste løsning..

At han ikke skulle bli påtvinget et barn han ikke ville ha, og hvis jeg skulle beholde, kunne jeg bare se langt etter støtte både økonomisk og på andre måter..

Han stakk på fest den kvelden..

 

Vi har ikke snakket mer om dette i uken som gikk, jeg turte ikke nevne det, og han bryr seg tydeligvis ikke, siden han ikke engang spør hvordan det er med meg..

 

I går var jeg borte en tur tidlig på kvelden. Da jeg kom hjem var han borte. Har snakket med han et par ganger, og det viser seg at han er hos ei gammel røy, som han ble med hjem i natt etter festen var over. Hun er ei venninne av kompisen hans som han var sammen med i går. Kompisen hadde også blitt med dit, men dratt hjem etterhvert..

Jeg ble jo nesten hysterisk og anklagde han for å være utro, noe jeg syns jeg har god grunn til..

Hun har tidligere prøvd seg på han (drevet og slikket han oppover halsen og slikt) og han har kalt henne for ei gammel fitte.. (unnskyld ordbruken)

Derfor lurer jeg veldig på hva han da gjør der, om han ikke har pult henne.. Han nekter selvfølgelig på dette, og kommer med andre dumme unnskyldninger.. Som at han bare sitter og tar seg en dram og slikt.

 

Men han er nå der enda!!

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, trengte vel kanskje bare og få skrevet det ned.. Men setter stor pris på om noen av dere bare vil skrive noen ord til meg.. Har ikke noen andre jeg kan fortelle dette til..

 

Anonym

 

 

[-Hengebuksvinet-]

for så å senere oppdage at denne personen er blitt et annet menneske. Derfor hadde jeg nå i denne vanskelige perioden tatt utg.pkt i hvordan mannen din er nå, i stedet for å unnskylde han med at han er jo en sånn bra person til vanlig. Om ikke han vil støtte deg gjennom en graviditet, har staten gode ordninger for aleneforsørgere. (Mange mener endatil ordningene er for gode...)

 

Om han er hos denne "gamle røya" helt til kvelden etter festen, hadde jeg nok ikke akseptert dette uansett om han var utro eller ei. Han burde forstå hvordan dette ville føles for deg, og tatt mer hensyn til dine følelser. Ikke unnskyld han med at han er redd for å bli "påtvunget" et barn han ikke vil ha, han er like mye ansvarlig for å ha lagd dette barnet som du. Og dette er ikke måten voksne mennesker løser problemer på, spesielt ikke nå som dere allerede har et barn sammen. Hadde min mann oppført seg sånn, hadde jeg i hvertfall vært sikker på en ting. Han skulle ut av livet mitt. Jeg hadde nok uansett ikke klart å ta abort, men jeg synes du skal vente med denne avgjørelsen til du klarer å tenke litt klarere. Og ta avgjørselen utfra egne meninger og følelser.

 

Håper deg alt det beste videre, og vit at det finnes bedre mannfolk på markedet. Man kan faktisk forlange mer respekt og støtte i vanskelige situasjoner.

[Anonym bruker]

Tusen takk for et fint svar.

Og jeg vet du har helt rett, jeg trengte bare å høre det fra noen utenforstående..

 

H.i

 

[-Hengebuksvinet-]

Tenkte jeg ville komme med litt flere innspill. Sånn som jeg forstår deg har du langt fra lyst til å ta abort, siden du allerede har begynt å interessere deg for barnets utvikling. Derfor fokuserer jeg nå først på grunner for å beholde.

- Når man blir alenemor, får man ofte superdårlig samvittighet for at barnet kanskje vil bli alenebarn for allitd. Det var i hvertfall noe jeg tenkte mye på, at jeg fratok sønnen min muligheten til noenlunde jevnaldrende søsken.

- Man får en del gode økonomiske støtteordninger som alenemor, uansett om man har 1 eller 2. Man har f.eks muligheten til å ta en utdanning om man ønsker det, og man får dekt 60% av barnehage/dagmamma kostnadene.

- Her jeg bor er det avlastningsmuligheter annenhver helg, gjennom høgskolen på stedet. Det vil si for dem som studerer her. Dessuten var de alenemødrene jeg studerte sammen med flinke til å avlaste hverandre. Og studentbarnehagene har gode tilbud.

- Det finnes også andre som gir avlastning for aleneforsørgere, og en venninne av meg har f.eks fått fast barnevakt en kveld i uka.

- Du får noen tøffe måneder til å begynne med, men senere vil du få mye igjen for disse månedene.

- Jeg kjenner faktisk en del tidligere alenemødre, som har funnet ny, flott mann selv om de hadde to-tre barn fra før. En jeg jobber med hadde fire barn med eksen (ja faktisk fire), men har nå ny kjæreste.

- Du har et mye bedre tilbud å gi barna alene, enn sammen med en mann som trykker deg ned. Du vil ikke tro hvor mye ekstra energi man får av å bli kvitt en dårlig samboer.

- Jeg hadde bare en gutt fra før av, og han har nå en stefar som stiller opp mye mer enn hans biologiske far noensinne har gjort.

 

Det er selvfølgelig ditt valg, men vent med å ta avgjørselen til du har tuppa ut den udugelige mannen din. Jeg er sikker på at alt blir mer overkommelig når du får han litt på avstand.

-