trenger råd og synspunkter gutter!

[xxxo]

først og fremst, ja. jeg har gjordt dårlige valg, men gjordt er gjordt og jeg prøver å gjøre det beste ut av det nå..

 

bakgrunns historie..

akkurat blitt singel og trengte å rase ifra meg..

møtte en på byn, rota litt, bestemte oss for å være venner.. O. og jeg møttes og drakk i 2-3 mnd. helt platonisk.

hadde samtidig noe på gang noe på gang med E.

en kveld hadde jeg og O. sex uten beskyttelse, hoppet av i svingen. (fylletabbe.)

pratet nesten ikke sammen etter det, ikke møttes.

ble sammen med E. rett etterpå.

 

fant senere ut at jeg var gravid, trodde kjæresten, E. var far. ikke fortalt det til noen, unntatt E.

tok test, O. er far.

 

 

hvordan si til O. at han har en datter på 6 måneder?

skal fortelle det og ikke bare la han få brev i posten av trygdekontoret, det er slemt.

vet ikke hvordan jeg skal si det, eller hvordan jeg skal få han til å treffe meg... eller hvordan han kommer til å reagere..

 

hun har allerede en familie, en mamma og pappa. men hvis han er intressert kan han få være som en ekstra far..

 

 

innspill?

hvordan få han til å treffe meg? ikke sett han på over et år..

hvordan si det?

hvordan hadde dere reagert?

[xxxo]

O. er forresten 26 (tror jeg), har fast jobb og eier leilighet. hvis det har noe å si..

vet ikke om han har kjæreste nå. hadde ikke det da hvertfall!!

[xxxo]

sendte melding og sa hvem jeg var, spurte om vi kunne treffes..

fikk bare til svar at jeg hadde feil nr..

skrev tilbake at jeg tror nok ikke dat.

jo, det har du.

 

det tror jeg ikke noe på.. hva nå??

 

 

ps: ja, jeg vet. jeg er pysete om ikke bare ringer.. tenk omhan ikke vil snakke med meg? eller at det virkelig er feil nr??

og vet ikke hvor han bor, så er ikke bare bare å dra hjem til han.....

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gutt da men svarer likevel... har du sagt dette til E.? Mistenker E. at han ikke er faren? Hvis ikke tror jeg at jeg bare ville holdt kjeft og latt E. være far og O. ute av bildet...

[xxxo]

veeel... vi har jo tatt en dna test da.. jeg og E. så han vet jo at han ikke er far.

og jeg ville uansett ikke jugd til han.

har ingen intensjoner om å juge til ungen min heller. eller andre..

[Anonym bruker]

Skjønner. O. bør jo få vite at han har en datter. Skjønte ikke helt om du hadde tenkt å kreve bidrag eller ei. Hvis det ikke er mulig å få han i snakk på en voksen måte (og det virker ikke sånn når han sier at han ikke kjenner deg!) så er det vel ikke annet å gjøre enn å sende et brev da.. så får han heller blir sint og så kan du forklare etterpå at du prøvde å si det men han ville ikke høre.

[Vidar72]

Først og fremst så virker det jo som at barnet har alle muligheter for en trygg oppvekst med to foreldre, såfremt du og E. holder sammen i oppvekstårene hennes. Og samtidig skriver du jo at E. er klar over at han ikke er faren, så i mitt hode virker det som at den mest utfordrene delen av dette er over.

 

Når det gjelder O. så må han jo forholde seg til to ting; barnebidrag og omsorg. Uansett, så må han betale barnebidrag - om du skriver brev eller aldri snakker med ham, så kan du og bør du kreve barnebidrag. Men, det virker jo som at du har en ydmyk innstilling til hvordan du skal fortelle dette, og hva du forventer av ham - og det synes jeg du skal ha cred for!

 

I korte trekk så virker det som at du har begynt riktig; ved å prøve å ringe ham - selv om du muligens ikke har kommet frem til riktig person. Som et neste steg synes jeg det også er riktig å skrive et brev, hvor igjen jeg synes det er fint av deg å tilby ham en plass i barnets liv dersom han øsnker dette. Dersom du ikke får noen respons på noen av disse tiltakene, så har du jo ikke noe annet valg enn å kun forholde deg til å innkreve barnebidrag. Det er jo trist, men du har jo ikke så mange andre alternativ.

 

Håper det order seg for dere.