OPPGJØRET!!!!(langt men måtte bare få det ut)

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Jeg jobber på en kafe hvor mor til sjefen (hun er pensjonist) bor rett voer kafeen. Dette resulterer i at hun ofte er innom oss og "kontrollerer" hvordant ing er. Vi er mange unge som er ansatt der , og hun har alltid virket litt nebbete og sarkastisk. Dette har både jeg og vi andre hevet oss over lenge. Jeg tar jobben min veldig alvorlig- selv om jeg vet den er imdilertidig,. I løpet av det siste året nå har hun spurt meg sikkert 12 ganger om jeg er gravid.alt i fra at hun tror ejg er det, til "syns du har lagt på deg jeg-venter du små?" og til "jeg er sikker på du er gravid ejg altså" osv. For dere som kjenner min historie så vet dere at dette sårer veldig. (jeg har mistet to ganger i løpet av det siste året, og prøvd siden januar 05 å få barn. ) Jeg er 171 høy og veier 70 kg. Jeg har ingen supersmal midje, men har aldri fått noen kommentar på at jeg burde slanke meg-sånn sriøst.

 

Forrige helg kom denne dama bort til meg og spurte for n'te gang om jeg var gravid . Jeg svarte henne ikke, men da fortsatte hun med "nei for du har vel kontroll i senga du vel.." . Det var da ca 2 uker siden jeg hadde mistet og jeg ble ganske såret og lei meg av påminnelsen om det og ikke minst øsnket etter et barn samt det ydmykende i at jeg jammen ser feit ut gitt. Svarte henne med at hun ikke burde si sånnt il folk for hun ikke vet hvor hun treffer. (hun nyter det virkelig når hun ser at jeg blir lei meg.)

 

Nå idag jobbet jeg- alene frem til kl.11. Jeg skulle ordne alt som ellers må ordnes på morgenene i en kafe, pluss passe kassa og bake kake fordi noen hadde glemt å gjøre det i går. Det blir varmt når jeg løøper frem og tilbake så jeg kaster av meg genseren-slenger den bort til døra som er mot garderoben vår. Plutselig kommer HUN inn og begynner å kjefte som bare det pga genseren. Jeg forkalrer henne at ting er litt hektisk nå så det er derfor den ligger på gulvet og ikke i skapet ut i graderoben. Jeg går og ekspederer en kunde, kommer tilbake og da fortsetter hun å kjefte ned meg. Til slutt står hun og skriker til meg?!!! Jeg svarer henne da for nå rant det virkelig over. Hun stikker og så kommer 2.vakta på jobb. Jeg fortelle dette til henne som er den eneste litt eldre som jobber der og hun mener jeg bør si dette til sjefen . det gjør jeg når han kommer innom. Selvfrølgelig begynner jeg å gråte IGJEN. Huff det er pinlig. Men han fortsår meg godt og lover å prate med henne. Men han innrømmer til meg at hun faktisk har klagd mye på meg til han- som han sier "hun har tydeligvis fått noe i mot deg for det er kun deg hun er slik mot". Både han og jeg syns det er rart da jeg har utviklet meg mye det siste året.

 

huff bel bare så lei meg idag. Er så slitsomt når hun er slik og hun har såret meg så ufattelig mye!!!!

 

Men idag kom altså oppgjøret...

 

(ble langt dette men måtte bare få ut frustrasjonen..)

[Gjest]

Organiser deg, ta mot til deg og ta det opp med sjefen din! Ikke holdbart å ha det sånn. Fortell han at du prøver å bli gravid, har mistet etc, og er han mann nok- tar han konsekvensen av dette og får sin mor til å holde seg unna!