Hvordan holder dere ut?

[lengsle]

Hva gjør dere for å holde ut alle ventetidene og skuffelsene?

Jeg synes det kan "lindre" litt å gå tur, ta et bad og sånne ting. Det er jo ikke alltid det hjelper, akkurat. Det har jo også kortvarig effekt.

Vet ikke om dere forstår hva jeg snakker om?

[ano`num *17.03.10*]

Jo, raser ut frustrasjonen og gråter skikkelig.

Ellers så prøver jeg å overbevise meg selv om at vi har det bra nå. Ingen ufrivillige våkenetter, bleieskift eller planlegging av den minste lille utflukt.

Vi har også større mulighet til å dra på tur.

(Nei, egentlig ikke. Men tviholder på tanken!! Slipper bare unna å bestille extra barneseng ol)

[lengsle]

Jeg synes det høres fornuftig ut sånn som du prøver å tenke. Og det med å rase ut frustrasjonene og grine skikkelig, ja det gjør faktisk litt godt på en smertefullmåte. Det er i alle fall en smerte som kjennes tvers igjennom. Og det kjennes i allefall at jeg lever!

 

Leste på innlegget under at du skriver dagbok til barnet i fremtiden om hvordan ting er nå. Så fin tanke. Da vet barnet at det var lengtet etter.

 

Det jo kanskje et pluss for oss som er "slitere" at når det endelig går godt, så vet vi nok inderlig godt å være takknemlige og sette pris på barnet vårt?

 

[ano`num *17.03.10*]

Den siste tanken der har jeg også tenkt, mange ganger.

I løpet av årene vi har vært prøvere har flere som stått oss nære også prøvd, og fått det lett til.

 

Barna deres begynner jo å vokse til, og jeg synest de tar så lett på det!

De glemmer på en måte at det ikke er en selvfølge, og må minnes på hvor vondt det blir om de må leve videre uten barnet.

Misforstå meg riktig her. Mener ikke at jeg ønsker at det skjer!

Men vi får jo alt det gratis nå. Den dagen vi endelig får drømmebarna våre, glemmer vi ikke tiden her!

 

Er jo en verdifull livserfaring også....