Redd....keisersnitt, seteleie og vending

[24 april]

Hei,

Jeg har fått planlagt keisersnitt da barnet mitt ligger i seteleie og jeg har for trange bekkenmål til å føde. Hvis babyen snur seg med hodet ned, er målene mine store nok til en vaginal fødsel. Derfor skal jeg til et vendingsforsøk på mandag. Dessuten har jeg hatt mange kynnere gjennom hele svangerskapet og de siste 3 uker har disse kynnere vært mere voldsomme og vonde av å til, derfor er jeg redd for å gå i fødsel før datoen for planlagt keisersnitt som ligger den 18.4 min termin er 24.4. Er det noen av dere som har gått i fødsel før keisersnitt og hva skjete? Eller har noen fått endret dato for keisersnitt og hvordan og hvorfor? Er det noen av dere som har prøvd en vending og hvilke erfaringer har dere med dette?

Takk for evt. svar:o)

Heidi

[24 april]

forresten glemte i tillegg å spørre om det er noe spesielt en bør gjøre dersom fødselen begynner siden barnet ligger i seteleie?

Heidi

[slummymummyanthekids]

Jeg har skrevet litt om vending over- du kan se der. Litt ekkelt er det, men ikke noe å grue for egentlig. Jeg fkk til slutt planlagt keisersnitt, med beskjed om at om jeg gikk i fødsel før den dagen måtte jeg ringe umiddelbart og gjøre oppmerksom på at jeg skulle ha planlagt keisersnitt og at barnet lå i sete.

 

Ønsker deg lykke til med innspurten, jeg opplevde den som litt stressende med tanke på alt maset når ungen har lagt seg feil vei, men trøsten er jo at det går bra til slutt- snart har du babyen din hos deg! Ikke glem det i alt kavet :-)

[Sivkari]

Hei!!!

 

Jeg er nå i 34 uke..gutten ligger i seteleie - som han har gjort hele tiden...vært på mange ultralyder pga endel problemer opp igjennom svangerskapet.

 

MEN, jeg er livredd....jeg er så redd at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre...har født to barn, som lå "riktig" - som alle vet, er det jo vondt å føde slik også...

 

(Legen min fortalte meg den gang at jeg hadde en kropp som var skapt til å føde - å regner med at det vil si at bekkenmålet er "bra")

 

Det som er så vondt, psykisk - er at jeg istedenfor å glede meg, bare gruer meg.. og selv om jeg prater med jordmor, lege osv...så blir jeg ikke mindre redd... Jeg tror at "de sier ditt å datt bare for å roe meg" - skjønner?

 

For en uke siden, nevnte legen i forbifarten - om vending...jeg skjønte ingenting - og fikk ikke flere svar for da måtte neste pasient komme...

 

Leter på internett...leser og leser til jeg blir sprø... og synes jeg oppfører meg som en unge.. men jeg er bare såå redd. Jeg er ikke ung lenger, og burde vel være bedre rustet...men for min del, er det i alle fall ikke sånn. Jeg tenker at jeg kommer til å blø i hel, at barnet blir kvalt, at jeg er alene når "fødselen begynner" osv osv osv.. tusen tanker som bare gjør alt verre.

Jeg prøver - hele tiden å ikke skremme meg selv, prøver å ta det med ro - men det går ikke. Jeg greier det bare ikke.

 

Har dessverre ingen å spørre om ang seteleie - da alle jeg kjenner har født som jeg med mine to forrige....

Vet at han kan snu seg, men morkaken ligger på ytterveggen - og jeg går å innbiller meg at det ikke er plass å snu seg da...

 

Håper noen kan fortelle meg litt om hvordan de opplevde seteleie osv...

Rett på sak...

 

Takk for at du leste innlegget mitt..

 

så redd som jeg er - er det godt å kunne kanskje få dele tankene med andre i samme situasjon....

 

takk...

 

 

[24 april]

Hei,

Jeg er litt i tvil om hva du ønsker å høre? Jeg har jo ikke akkurat så mye erfaring, da dette er min første graviditet, og jeg etterhvert har fått tankene mine til å være preget av mere positivt enn negativt som de var til å begynne med.

 

Du skriver at du nå er i uke 34 og at du har vært gravid før og jeg har fått vite at babyer gjerne kan snu seg i siste liten, når det har vært babyer i livmoren før. Ta f.eks. min egen mamma, når hun fik lillebroren min, ble hun skrevet opp til keisersnitt, da han lå i sete, men han snudde seg i uke 39. Så kanskje det er et håp ennå om at du kan få føde "normalt"???

 

Når jeg fikk beskjed om at babyen lå i sete, fik jeg informasjon om hvor proffesjonel de griper dette an, slik jeg fik det fremlagt, var det ABSOLUTT ingenting, som vil bli "overlatt til tilfeldighetene" ved en setefødsel.

 

Du skriver at du leser på internettet. Jeg er også typen som leser alverdens informasjon på nettet og må innrømme at dette ikke alltid er like gunstig, spesielt ikke hvis en er i en sårbar situasjon, slik du beskriver din, noen ganger kan det være vanskelig å skille brukbar informasjon fra det som en kan ha en uheldig innvirkning på den vanskelige situasjon en sitter i, i forveien.

 

Jeg tror det er meget viktig at du får pratet med skikkelige fagfolk, om hvordan du opplever din situasjon og dine tanker. Jeg syntes det er trist at du må gå å grue deg så mye, når du venter en deilig baby. Klart vi skal bekymre oss, men det må ikke overskygge den gleden, det er å skal ha en liten "bebbis," det er ikke bra for hverken deg, dine barn og det nye liv du bærer på i magen din.

 

Jeg ønsker deg al mulig lykke til videre og hvis du tror jeg kan svare på noen spørsmål er du velkommen )

 

Trøste klem fra Heidi 38+5 og 3 dg til keisersnitt

 

 

 

Vet ikke om du kan bruke

[Mamma til godjenta & lillebror]

Jeg har ikke seteleie denne gangen, men hadde det med datteren min for 2 år siden. Hun hadde ligger i seteleie helt fra uke 24 (første gang jm sjekket leie), og aldri hatt hodet ned etter dette. I uke 36 begynte jeg med akupunktur for å snu henne, og hun snudde seg etter én behandling - absolutt å anbefale!!! Da hun ble født to uker etter, var det en perfekt hodefødsel, den kunne ikke ha gått lettere. Jeg slapp m.a.o. en ytre vending på sykehuset, og da jeg kom inn til sjekk for å måle bekkenet (dagen etter behandlingen med akupunktur) var hodet nesten festet - hurra!

 

Akupunktøren min holder til i Asker, og du kan finne henne her: http://www.portalenhelse.no/ Hun er utdannet sykepleier og akupunktør, og har bl.a. skrevet denne artikkelen om vending av barn i seteleie: http://home.online.no/~o-graf/vending.htm

 

Ikke alle responderer like godt på akupunktur for å vende barn i seteleie, men mange gjør visstnok dette. Lykke til )

[Sivkari]

 

 

Takk, for svar begge to...

Jeg kan kanskje kontakte min jordmor ang akupunktur...for det hørtes interessant ut...OM han ikke vender seg...

 

Ja jeg burde vel snakke med fagfolk - synd jeg bor på et sted hvor det er lite hjelp å få... en føler at en "klager" mer enn å få råd... derfor blir det ofte til at jeg tier stille istedenfor... og OM jeg spør, så blir det ofte "flyktige" svar ....føles i alle fall slik...

 

Jeg takker igjen...

 

mvh

Siv Kari

[Anonym bruker]

Jeg hadde også et barn som låg i seteleie, og hadde ligget slik lenge. Prøvde ytre vending på sykehuset uten hell, samt akupunktur, som heller ikke nyttet, sansyligvis hadde barnet allerede festet seg med rupen ned. Måtte gå skikkelig i "tenkeboksen" og snakket med både folk som hadde født i sete samt fagfolk på sykehuset, men fikk ulike svar og anbefanlinger fra alle, så det var liten hjelp igrunn. Valget falt til slutt på keisersnitt da jeg visste at sjansen for å ende opp med haste-keisersnitt var 30-40 % om jeg valgte vaginal fødsel, og statistikken tilsier at det er mindre sjanse for at noe går galt ved et planlagt keisersnikk vs. haste-keisersnitt. Det eg fryktet mest var at noe skulle gå galt på en vagnial fødsel og at eg fikk et haste-snitt i tillegg, eller at noe skulle skje med barnet. Tror jeg hadde blitt gal av å tenke på at barnet måtte lide fordi jeg skulle føde vaginalt..

 

Fikk time til keisersnitt og gikk hjemme kvelden før og gruet meg, skrev tom. et lite testament fordi jeg var så redd for at jeg ikke skulle overleve dette.. Men, plutseligt satte riene inn, vi dro på sykehuset og møtte en lege som mente at fødselen allerede var såpass godt igang at det ville være veldig synd å ta keisersnitt nå, så jeg ende opp med setefødsel, og alt gikk veldig fint! Fikk spinalbedøvelse og syns selve fødselen var helt grei, mindre vondt enn de siste åpningsriene. Så, til slutt viste det seg at vaginal fødsel absolutt var det rette for min del, men hadde jeg vært førstegangsfødene igjen og ikke visst det eg vet i dag, så hadde nok valget fallt på keisersnitt igjen..

[femifamilien]

Hadde KS i slutten av mars pga seteleie og stort barn. Fikk ta valget selv, var til og begynne med veldig usikker, snakket med noen som hadde fødd i seteleie og ingen av dem rekommenderte det. Vending var aldrig ett alternativ da han hadde vært i sete siden uke 24-25 og legen sa att som regel snur dem seg tilbake igjen når dem har ligget så lenge i sete.

Bestemte meg for KS, fikk veldig lite info på sykehuset og ingen støtte alls, var helt på gråten pga valget, føltes helt feil. Når det vel var over så var var det bare vont, fikk ikke være med bebin på 5 timer, lå på oppvåking etterpå og sønnen min var litt kall og hadde masse fostervann i lungene og måtte være uppe på avdeling med mannen min. De 2 følgende dagene + netterne var ikke særlig morsomme da jeg ikke kom meg opp av sengen uten hjelp og derfor ikke tørte og ha gutten inne hos meg... Såret var sikkelig vondt!! Dag 3 kom barnelegen for rutineundersøkelse av gutten og han sa att jeg skulle være veldig glad att jeg hadde tatt KS! Han sa att han sett så mange muskelskader og andre skader på barn som var fødd naturlig i seteleie, plutselig kunne jeg være glad over att jeg hade valgt KS... Nå er såret fortsatt litt vondt etter 4 uker, men barnet har det helt fint, jeg har ikke revnet nedentil og er bare førnøyd med valget mitt!!

Kommer helt sikkert att velge KS neste gang også hvis den skulle ligge i sete!

 

Lykke til, vad du enn velger!!!!!!!!! Det går helt sikkert bra!