Venner som slipper skole for den minste ting

[Anonym bruker]

Jeg blir helt matt. Av vennene til datteren min har samtlige diagnoser med unntak av henne og en til. Det er to med adhd, de medisineres, og to på autismespekteret. Av dem har en hundre matintoleranser og en dysleksi. Min datter og en til har ingenting. Men. Hun uten noe er mye syk. Dvs «syk.» De andre får og være hjemme hvis de føler for det. Dermed er det alltid noen som ikke gidder og gå på skolen, noe som gjør at det er et evinnelige mas fra min datter om å slippe skolen og. Vondt i tåa, vondt i en finger, sov litt dårlig. 
Jeg er så lei! Hvordan ville dere grepet dette an? Jeg har forklart og forklart, men hun vil bare være hjemme en dag eller to i uka som de andre. De er 14 år forresten. 

Anonymkode: d8576...79d

[Anonym bruker]

Fjortenåringer maser. Fjortenåringer synes kronisk foreldre tar feil og de selv vet alt. Fjortenåringer er slitsomme.

Oppdra din, la de andre oppdra sin. 

Anonymkode: d002e...d67

[Anonym bruker]

Det er en modningsprosess, og i den alderen datteren din er nå er påvirkningskraften fra venner egentlig større enn den fra deg.

Men du kan enda bestemme, og påvirke så mye du kan, til god arbeidsmoral, og til å ikke kjenne etter så mye. Vi mennesker har litt vondt hist og her, føler oss litt slitne og trøtte osv, men vi jobber likevel. Vi har en kropp, den kroppen kan krangle litt, men den får jobben gjort likevel. Vi må tåle og kjenne at vi lever.

Jeg har selv en datter på 19 år som har havnet litt i et lignende miljø. Hun er andreårslærling, og har venninner som ikke klarer det. Det er ei som er ufør, ei som tar læretiden på deltid og må være lærling i 4 år, to som har droppet ut av læretiden og bare jobber 10% fast i butikk osv. Ingen av venninnene skjønner hvordan hun OOORKER å være i full jobb, det hadde AAALDRI de orket. Det er selvfølgelig diagnoser, alt fra ME til angst, bipolar og autisme.

Vi har snakket mye om det, at når man ikke feiler noe, så orker man å jobbe full tid. Men hun har jo definitivt mest penger så hun har liksom ikke hatt driven med penger heller 🙈 Før i sommer, de skulle jo til syden, men ingen hadde råd. De skulle på konsert i nabobyen, men ingen hadde råd. Uansett hva de hadde lyst til hadde ingen råd. De bor hjemme og har ikke råd til å flytte hjemmefra.

Nå i år har hun fått noen nye venner med full jobb, så de kunne reise på ferie sammen. De nye vennene har flyttet hjemmefra og klarer seg selv. Plutselig ser hun hvilken frihet det gir å være frisk og i full jobb, som de syke og uføre aldri vil oppleve. De er rundt 20 år og vil ha dårlig råd hele sitt liv....

Det har vært en skikkelig øyeåpner for henne.

Anonymkode: f6a21...9b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det er en modningsprosess, og i den alderen datteren din er nå er påvirkningskraften fra venner egentlig større enn den fra deg.

Men du kan enda bestemme, og påvirke så mye du kan, til god arbeidsmoral, og til å ikke kjenne etter så mye. Vi mennesker har litt vondt hist og her, føler oss litt slitne og trøtte osv, men vi jobber likevel. Vi har en kropp, den kroppen kan krangle litt, men den får jobben gjort likevel. Vi må tåle og kjenne at vi lever.

Jeg har selv en datter på 19 år som har havnet litt i et lignende miljø. Hun er andreårslærling, og har venninner som ikke klarer det. Det er ei som er ufør, ei som tar læretiden på deltid og må være lærling i 4 år, to som har droppet ut av læretiden og bare jobber 10% fast i butikk osv. Ingen av venninnene skjønner hvordan hun OOORKER å være i full jobb, det hadde AAALDRI de orket. Det er selvfølgelig diagnoser, alt fra ME til angst, bipolar og autisme.

Vi har snakket mye om det, at når man ikke feiler noe, så orker man å jobbe full tid. Men hun har jo definitivt mest penger så hun har liksom ikke hatt driven med penger heller 🙈 Før i sommer, de skulle jo til syden, men ingen hadde råd. De skulle på konsert i nabobyen, men ingen hadde råd. Uansett hva de hadde lyst til hadde ingen råd. De bor hjemme og har ikke råd til å flytte hjemmefra.

Nå i år har hun fått noen nye venner med full jobb, så de kunne reise på ferie sammen. De nye vennene har flyttet hjemmefra og klarer seg selv. Plutselig ser hun hvilken frihet det gir å være frisk og i full jobb, som de syke og uføre aldri vil oppleve. De er rundt 20 år og vil ha dårlig råd hele sitt liv....

Det har vært en skikkelig øyeåpner for henne.

Anonymkode: f6a21...9b1

Takk for langt svar! Det er nøyaktig slik det ligger an til å bli for min datter og. 
HI

Anonymkode: d8576...79d

[Anonym bruker]

Samme i venninnegjengen og i klassen til datteren min. Minimalt på skolen hele ungdomsskolen og søkt inn på særskilt grunnlag på vgs. Minimalt på skolen på vgs også.....

Stakkars arbeidsgivere når alle disse skjøre blomstene skal ut i arbeid

Anonymkode: 1ad13...f83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Samme i venninnegjengen og i klassen til datteren min. Minimalt på skolen hele ungdomsskolen og søkt inn på særskilt grunnlag på vgs. Minimalt på skolen på vgs også.....

Stakkars arbeidsgivere når alle disse skjøre blomstene skal ut i arbeid

Anonymkode: 1ad13...f83

Ja, jeg tenker og det, og makan så mye konflikter det skapes her hjemme av det og. Datteren min tror jeg det er sånn det er, og at det er vi som er unormale. Det er skremmende hvordan folk duller med ungene sine og lar de styre. Hvordan skal det gå?

HI

Anonymkode: d8576...79d