shewolf Skrevet tirsdag kl 18:31 #1 Skrevet tirsdag kl 18:31 Vi står midt i en "kneik" i forholdet vårt. Og jeg merker at vi begge er såret, usikre, redde og trekker oss litt unna hverandre. Og da lurer jeg på, hva slags "kneiker" har dere kommet dere gjennom i forholdet deres?
Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 18:40 #2 Skrevet tirsdag kl 18:40 Vi overlevde ikke hans forelskelse og utroskap. Men prematur baby og psykisk syk datter tålte vi. Anonymkode: c8e68...74f
Anonym bruker Skrevet onsdag kl 19:16 #3 Skrevet onsdag kl 19:16 Vi har vært gift i 26 år, vært sammen i snart 30, så det har selvfølgelig vært noen opp og nedturer ja. De største utfordringene er sykdom, jeg ble alvorlig syk i slutten av 30 årene, i den litt intense perioden med barnehage og skolebarn å følge opp. Jeg endte på AAP og etterhvert uføretrygd, istedenfor de karrierehoppene jeg egentlig sto fremfor. Så istedenfor bedre økonomi ble den betraktelig dårligere. Det kunne gått til helsike, men mannen valgte å bli, å stå ved min side selv om sorgprosessen over at livet ble helt annerledes enn tenkt også rammet han hardt. Den sorgen man kjenner på som partner, uten å selv være syk, den er veldig underkommunisert. Nå, som vi har rundet 50 og barna er på vei ut av redet, eldste har allerede flyttet, er vel den største utfordringen at vi må finne ut hvordan vi vil leve livene våre uten hjemmeboende barn. Fremdeles er det jo stor forskjell på en frisk mann og en kronisk syk dame, når det kommer til både ønsker og kapasitet. Men vi velger nå å stå sammen, så vi blir nok gamle sammen.... Anonymkode: 7f189...31e
Anonym bruker Skrevet onsdag kl 21:29 #4 Skrevet onsdag kl 21:29 Må si at jeg er veldig stolt og takknemlig for min mann. Vi hadde bare vært sammen i underkant ett år, før jeg var i en alvorlig trafikkulykke. Han var 23 år, jeg 22 . Har levd med store plager i 20 år nå. Han blir. Huset er ofte kaos, jeg ser ut som en dass. For meg har det vært kneiker hele veien. Følt meg som en byrde, så han har tålt mye greier fra meg. Holdt på å dø to ganger til. Svangerskapsforgiftning begge ganger. Ble så ufattelig dårlig. Var på nippet begge gangene. Ene barnet fikk hjernehinnebetennelse osv osv. På sykehuset. Begge barna født veldig tidlig. Begge er sunne og friske. Klarte dette fint, sikkert fordi vi taklet ulykken bra. Ene barnet ble mobbet av lærer i4 år. Ingen hjelp fra skolen. Vårt sjenerte barn fikk null hjelp. Traumatisk for oss alle. Nå er jeg i dårligere form. Kanskje pga alt vi har opplevd. Vært rolig noen år, men nå har jeg fatigue, endometriose, fibromyalgi og kronisk migrene pluss pluss oooog helt syke humørsvingninger når mens og eggløsning. Tror det er premenopause. Mannen har aldri sagt noe negativt. Virker som han takler alt . Jeg er opp og ned. Men aldri i tvil om oss to. Anonymkode: 8238b...2b1
Anonym bruker Skrevet fredag kl 22:57 #5 Skrevet fredag kl 22:57 Vi har vært gift i 20 år, vært sammen i 25. De største kneikene har handlet om at en av oss har følt seg lite prioritert. Han når det blir lite sex, jeg når han jobber så mye at han blir sliten og sur. Anonymkode: c12d4...ea8
Anonym bruker Skrevet i går, 08:53 #6 Skrevet i går, 08:53 Vi har overlevd å nesten miste vår 3 mnd. gamle baby til sykdom, kronisk sykdom og tap av funksjon hos meg, at sexlysten hans ble helt borte og ellers mye smått. Vi holder sammen. Anonymkode: 99726...041
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå