Voksne barn og sorg

[Anonym bruker]

Jeg synes det er verre når barn/ungdom/unge voksne opplever noe vanskelig enn når jeg opplever det selv. For mitt vedkommende har det vært alvorlig sykdom/skade (kronisk) og kjærlighetssorg (etter forhold som hadde vart en stund og som de trodde skulle vare). Vi har også hatt dødsfall av barnas besteforeldre, men det ble føltes annerledes da det var alvorlig sykdom eller relativt høy alder. Andre bekjente har opplevd barn som har fått barn med alvorlig sykdom og død. Andre har barn som i barneskolealder har mistet en god venn (ulykke/sykdom).

Hos oss er det jo ting som vil fade med tid, men f.eks, tap av barn/barnebarn eller en bestevenn bærer man med seg på en annen måte. Hvordan håndtere dere sorg der barna deres er nærmest?

Anonymkode: c9c02...771