Anonym bruker Skrevet 9. september #1 Skrevet 9. september Hei. Jeg har vært i et dårlig forhold de siste 29 åra. Det går ikke an å kommunisere med mannen, han tar alt personlig og blir sint og går ... Jeg har nå truffet en annen og vurderer sterkt å gå men det er barn i bildet.. Dere som har gått, angret dere ? Anonymkode: a9ac0...c5b
Anonym bruker Skrevet 9. september #3 Skrevet 9. september Mamma sier at om hun hadde visst på forhånd hvor vanskelig ting skulle bli etter et brudd hadde hun ikke gått. Vi var mellom 6 og 15 år da foreldrene våre ble skilt. Jeg skjønner godt at hun gikk, men pappa gikk til full krig samtidig som han gikk inn i offerrollen og krevde at vi barna valgte side. Samarbeidet var ikke eksisterende og vi ungene fikk arr for livet. Mamma giftet seg på nytt og oppdaget at gresset ikke var særlig grønnere på andre siden. Hun fant en bedre mann, men lappeteppefamilier er ikke lett. Mannens to barn aksepterte henne ikke og de fikk aldri noe godt forhold. Jeg mener ikke man skal bli for enhver pris, men livet blir ikke nødvendigvis noen dans på roser etter heller Anonymkode: 69035...347
Anonym bruker Skrevet 9. september #4 Skrevet 9. september Du skal gå FRA noen, ikke bland inn å gå TIL noen. Anonymkode: 30b00...0b2
Anonym bruker Skrevet 9. september #5 Skrevet 9. september Jeg er veldig glad for at jeg ble skilt, mannen var psykisk syk og grenseløst selvopptatt. Han har selv valgt å ikke ha kontakt med barna etter skilsmissen. Jeg ventet nesten 10 år før jeg var åpen for å treffe en ny mann. Nå er begge barna voksne, bare den yngste bor hjemme og jeg har fått kjæreste som etter hvert har blitt samboer. Jeg har aldri ønsket noen mine/dine/våre-familie. Jeg har et godt forhold til samboerens barn, men de har en god mor så jeg er kjæresten til faren deres, ikke en reservemamma, det gjør alt mye lettere. Samboeren min har heller ikke gått inn i noe foreldrerolle for mine barn, han har et godt forhold til dem, stiller opp for dem ved behov men er ikke faren deres. Jeg er veldig glad for at jeg ble skilt, jeg er også veldig glad for at jeg sto støtt på egne ben i mange år. Jeg er også kjempeglad for at jeg nå har truffet en fantastisk mann som jeg forhåpentligvis skal tilbringe resten av livet med. Jeg er også glad for at begge to var 100% single da vi traff hverandre. Anonymkode: 7c572...0a1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå