Eldre

[Anonym bruker]

Synes dere eldre har endret seg fra forrige generasjon? 
Jeg husker mine besteforeldre, eldre naboer, eldre bekjente som veldig selvstendige. Ungdom i nabolaget ble betalt for å klippe plenen, måke snø. Man betalte en maler for å male huset, idrettslaget for å male gjerdet eller flyttet i lettstelt leilighet osv.

Nå opplever jeg at noen eldre rundt meg fortsatt er slik, men en økende andel av de eldre virker å forvente (for) mye av sine barn eller andre de har valgt seg ut. Jeg har sett forhold forvitre fordi det ble for høye forventninger til hva man skulle hjelpe med, hvor mye tid som var rimelig, hvordan og av hvem ting skulle gjøres og hvor stor kvalitet man forventet. 

Vi har alle vært ungdom og kan dermed relatere oss til hva de går gjennom. Vi har aldri vært eldre. Jeg leste akkurat en trist beskrivelse av alderdommen i et debattinnlegg, der de fleste som kommenterte dette var helt enig i beskrivelsen (https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/zObW0O/det-er-en-sorg-aa-bli-gammel). Burde vi forstå at det er så vanskelig å bli eldre at vi er mer overbærende og ofrer mer tid for de eldre i familien eller i nabolaget? At vi gjør det de ønsker selv om vi føler det er urimelig og vi føler vi ikke har tid? 

Blir vi selv mer storforlangende til menneskene rundt oss med alderen? 
Hva tenker dere om alderdommen? Hvordan opplever dere eldre rundt dere og hvordan tenker dere at dere vil bli selv? 

Anonymkode: 3f7cc...f6b

[Anonym bruker]

Er uenig med deg. Før så hadde de yngre mye mer kontakt med besteforeldregenerasjonen, nå gidder de ikke. Så nei, jeg synes ikke de forventer for mye. 

Anonymkode: 94ab4...2f0

[Anonym bruker]

Eldre forventer svært lite av de unge, ikke uten grunn. Ungdommen kan nesten ingen praktiske ting lenger, men de er ekstremt gode på teknologi. 
Selv blir jeg nok en som ønsker å gjøre så mye som mulig selv, slik har jeg alltid vært, og så lenge helsa tillater det vil jeg alltid være slik. 

Anonymkode: 12b4e...bc0

[Anonym bruker]

Helt uenig!! Før var det en forventning om at man hjalp sine foreldre i mye større grad enn nå. Dagens yngre voksne (opptil ca 40) er blitt en gjeng bortskjemte, udugelige latsabber som blir krenket om en forelder skulle driste seg til å forvente hjelp. Det er også blitt en trend der disse unge voksne truer med å kutte kontakten, og også gjør det, om noen sier de imot eller de ikke selv får hjelp til både økonomi og barnepass. Når det gjelder det siste, har vel ingen tidligere generasjoner fått - og krevd - så mye barnepass og hjelp av besteforeldre som dagens foreldre. Så nei - dagens eldre får mye mindre hjelp av sine barn enn tidligere generasjoner!

Anonymkode: bfd67...f36

[Anonym bruker]

Dere som mener at dagens eldre får for lite hjelp av familie og andre. Hvor mange timer i uken mener dere at det er rimelig at pårørende stiller opp før man kan snakke om at det er (for) mye? 

Anonymkode: 3f7cc...f6b

[Anonym bruker]

Helt uenig. 

Anonymkode: 6f974...827

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Dere som mener at dagens eldre får for lite hjelp av familie og andre. Hvor mange timer i uken mener dere at det er rimelig at pårørende stiller opp før man kan snakke om at det er (for) mye? 

Anonymkode: 3f7cc...f6b

Jeg tenker at et forhold bygges opp over tid. Mine foreldre har aldri noen gang hjulpet meg av eget initiativ. Ringer ikke, kommer ikke, har aldri invitert barnebarna på overnatting e.l.

De har vært barnevakt noen ganger, f.eks passet eldre søsken når jeg har vært på sykehus og født og slike ting, når jeg har spurt. Men siden de aldri har tilbudt seg, og aldri har spurt selv om å ha barnebarna eller hjelpe til med vår hverdag har jeg ikke spurt dem heller.

Nå begynner de bli gamle, og vi har ikke så nært forhold. De har aldri ønsket det, da er det ikke naturlig at de ber meg om hjelp til alt mulig eller at jeg tilbyr meg heller, vi har ikke den type forhold rett og slett.

Sånn vil ikke jeg ha det med mine barn. Mine to eldste har flyttet hjemmefra for lengst, og jeg venter nå barnebarn to og tre. Det barnebarnet jeg har er hos meg minst en gang i uka. Jeg vil gjerne hjelpe til, avlaste, bake til bursdager, hente på fotballtrening osv osv, og vi bygger et nært forhold hvor vi snakkes flere ganger i uka. Da er det nok mer naturlig at når dagen kommer at jeg trenger litt hjelp tilbake så vil de være der, det vil forhåpentligvis barnebarna også være.

Mine barn kan det gå mange uker mellom hver gang prater med mine foreldre, og det er jo fordi mine foreldre aldri har vist interesse for dem. Et sånt forhold vil ikke jeg ha til mine barnebarn.

Jeg var veldig glad i min bestemor, og besøkte henne en gang i uka da hun levde. Hjalp henne med masse småtteri den dagen, tok henne med på butikken osv. Hun var alltid der for meg i min oppvekst, jeg ønsket selvfølgelig å være der for henne når hun ble gammel.

Anonymkode: c0635...ddd