Si til barnet at det ikke trenger å begynne på vgs?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 14 som går i tiende klasse. Hun har slitt skolemessig hele livet, ba om adhd utredning i 2.kl, men hun fikk først diagnosen i 6.kl. Da har hun maskert og lurt seg unna så mye at hun har mistet så mye læring og lært seg uheldige taktikker for å slippe å vise hvor store hull hun har; så i løpet av to år på ungdomsskolen har jenta skrevet til sammen tre sider. Hun fikk nesten ingen karakterer i fjor. Hun har iop og personlig assistanse, men dette er jo bare pene ord for absolutt ingenting. Barnet sliter så med selvtilliten nå, at hun er bare hjemme. Hun har ingen venner. Hun vil ikke ha kjæreste. Hun ligger hjemme alene hver helg, hver dag, alene. Hun må være så grusomt ensom, men later som alt er bra. Da hun begynte i 8.kl var hun sprudlende, glad og hadde masse venner. Jenta er utrolig pen og sjarmerende, men inni seg er hun knust av ni års skolegang som ikke har lært henne noe. Jeg er så oppgitt på norsk skole, at jeg vet ikke om jeg skal tvinge henne til et år på vgs som garantert ender i en enda dårligere mestringsfølelse, også kommer arbeidsløshet, for hun er ikke 16 år før i desember. Ikke har hun selvtillit til å jobbe heller, sånn som situasjonen er nå. Hun har ingen områder hun mestrer, hun har sluttet i alle idretter. Er så bekymret for henne. Hun nekter å snakke med psykolog. Skolen har hun mistet tillit til. Hva skal jeg gjøre? Vurderer å la henne ta et friår til neste år og flytte til et annet land vi har besøkt ofte og mye, som hun trives i, og som gjør at hun blomstrer. Det landet har dessverre ikke vgs som er godkjent i Norge. Er det noen her med innspill, erfaringer, trøst? Er helt oppløst i tårer og aner ikke hvem jeg kan henvende meg til.

Anonymkode: 5fda2...21e

[Anonym bruker]

Hørtes ut som en kjempe god ide. La hun få en pause og få trekt pusten litt. Så kanskje hun er motivert for å prøve og igjen året etter. 

Anonymkode: f7068...f87

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det hun trenger er en ny start, og det får hun på vgs.

Å bare ha fri, uten skole eller jobb, er mer ensomt enn noe.

Hun trenger å bli kjent med nye mennesker.

Det finnes egne linjer for de som har slitt så mye som henne, et ekstra skoleår på en litt folkehøyskolemåte. Det kunne kanskje vært noe?

Ellers har hun krav på skoleplass på vgs rett etter ungdomsskolen, veldig dumt å la den muligheten gå...

Datteren min hadde en jente i klassen på ungdomsskolen som slet mye og har flere diagnoser. Hun hadde veldig mye fravær og ingen karakterer.

Men hun begynte på helsefag og går nå i 2.klasse for å bli helsefagarbeider. Hun har blomstret opp, masse nye venner, nesten ikke fravær og gleder seg til praksis på sykehjem. Det gjelder å finne sin greie.

Datteren min går kokkelinjen og der har de også flere elever med spesielle behov, men som elsker faget. Ene jenta i klassen hennes sliter fremdeles max med selve skolesituasjonen, men har jobbet full tid i hele sommer på en restaurant. Hun blir garantert kokk.

Anonymkode: 44a51...e5e

[Anonym bruker]

På vgs er det yrkesfag, det er en helt ny verden i forhold til ungdomsskolen. Størsteparten er praktiske fag. Jeg har selv dysleksi og Adhd barn som har blomstret når de kom på Yrkesfag på Vgs.

Det viktigste er å starte på noe for å ikke falle helt ut.

Anonymkode: 0063c...ea5

[Anonym bruker]

Overtal henne til å gå til psykolog og ta ADHD-medisin, og hun kan ta et friår så lenge hun jobber med kunnskapen og selvtilliten osv. Det er ikke vits i å tvinge henne på skolen slik hun er nå. 

Anonymkode: 182fb...51d

[Anonym bruker]

Hva med et år på folkehøgskole? Bare en tanke, en plass som har aktiviteter som hun liker.

Anonymkode: b62ef...482

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hva med et år på folkehøgskole? Bare en tanke, en plass som har aktiviteter som hun liker.

Anonymkode: b62ef...482

Støttes. De har en helt annen måte å lære på som er mer tilpasset studentene.

Anonymkode: 7ffa8...5d1

[Anonym bruker]

Det er ikke så mange folkehøgskoler som har 16årsgrense, de fleste utenom tre har 18årsgrense. Vet heller ikke om jeg hadde sendt fra meg et barn som er såpass skjørt. Jeg ville kanskje startet med et år i utlandet, som du nevner, om det er gjennomførbart, for å bygge henne opp.

Så ville jeg funnet en av skolene som har spesialisert seg på ungdom med ulike utfordringer og vurdert å bo i nærheten. Alternativt folkehøgskole. Jeg vet at mange flytter for å gå på skole når de er 16, jeg gjorde det selv, men når hun er såpass hjemmekjær virker det som det er den eneste trygge arenaen hun har akkurat nå.

Jeg har selv to jenter på 15 og 20 og ser hvor mye de fortsatt trenger meg/oss, jeg er glad de ble/blir hjemme til etter videregående (eldste har flyttet ut). Min yngste er ekstremt skolelei så jeg prøver å finne en måte å få henne gjennom på med mental helse i behold og uten å droppe helt ut. Vi ser på både folkehøgskole og yrkesfag. 

Anonymkode: 93ac0...3d8

[Anonym bruker]

Kanskje Dale Oen experience hadde vært noe for dere?

Anonymkode: 4d558...a07

[Anonym bruker]

Nja, jeg er litt delt her. Det kan være at jenta trenger en pause. Det kan være at videegående, med tilrettelegging, kan bli en ny start for henne.

Jeg ville søkt henne inn på særksilt grunnlag, bedt om tilrettelegging (kan hun bare ta fellesfag eller bare programfag - vet om flere ungdommer som har fått dette og tatt videregående over flere år enn 2/3), kan hun få mer praksis i skolehverdagen etc. Snakk med rådgiver eller med ungdomsteamet /oppfølgingsteamet på NAV. For om hun ikke skal gå videregående så er det fint å ha et dagtilbud, høres ut som om det kan være fint for henne å komme ut av rommet, gjøre noe, oppleve mestring og delta. NAV har oppfølgingsteam / ungdomsteam som skal bistå ungdommer som ikke går på videregående og de som faller utenfor. De kan bistå med praksisplass, alternativ opplæring ol. 

Men jeg ville begynt med å søke inn på særskilt grunnlag. På en linje hun kan komme til å like. Kanskje en linje med mer praktiske fag og praksis. Der er det ofte mindre klasser også. Det kan kanskje hjelpe på.

Anonymkode: b3618...a02

[Anonym bruker]

moelv.vgs.no

Anonymkode: dbeef...87a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Hva med et år på folkehøgskole? Bare en tanke, en plass som har aktiviteter som hun liker.

Anonymkode: b62ef...482

 

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Støttes. De har en helt annen måte å lære på som er mer tilpasset studentene.

Anonymkode: 7ffa8...5d1

Er det folkehøgskole for så unge da?

Anonymkode: bbc2d...81e

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt prøvd å få henne inn på videregående.  De er kjempe flinke til å tilrettelegge slik at ungdommen skal kjenne på mestring. 

Sønnen til en venn av meg var knapt på skolen fra 7 klasse og ut grunnskolen.  Nå har han begynt på yrkesfaglig på videregående, og stortrives. Han får gjøre noe han liker og møter andre med like interesser. 

Et år hjemme,  uten noen rutiner er ikke bra. Hun bygger ikke selvtillit og kunnskap av det. Da må du hvertfall legge opp et opplegg rundt henne, der det faglige og det sosiale blir prioritert.  Klarer du det alene da? 

Anonymkode: 6958c...221

[Anonym bruker]

Evje, Sjøholt og Bakketun er eksempler på folkehøyskoler med 16-års grense.
Det finnes nok flere også😊

Anonymkode: 73f52...381

[Anonym bruker]

Det er mange måter å gå på vgs på. Noen går bare et par dager i uka og tar bare et eller to fag av gangen. Noen er på skolen alle dager, men bare noen få timer. Hva som er best for jenta di er umulig for meg å si, men terskelen for å starte på vgs etter et år med "fri" kan bli veldig høy. Ta kontakt med skolen, PPT eller Opplæringstjenesten og snakk om muligheter som kanskje kan fungere fint for henne og gi henne mestring og trivsel. 

Anonymkode: fd130...018

[Anonym bruker]

Sjekk ut Dale Oen - anbefales på det sterkeste!!! # vi gir ikke karakterer, vi bygger karakterer !

Anonymkode: 9a4d3...113

[Anonym bruker]

Jeg har søsken som har tatt seg friår, de har aldri klart å gjennomføre vgs. Vanskelig for dem å få jobb. Ene er ufør pga psyken. Jeg er redd for at ungdommen detter ut. 

Samtidig, så tærer dette på , så hadde gjort som deg, tatt et friår. ❤️ 

Har ei datter som ble mobbet av lærer og andre elever som var misunnelige fordi barnet vårt fikk raskt venner. Ble et salig mareritt i 7 år. Hun klarte på mirakuløst vis å bestemme seg for at ungdomsskolen er en ny start. Hun skal få det til. Hun klarte det. Jeg hadde nok gått dukken. 

Så du ser hva barnet ditt trenger. ❤️ 

 

Anonymkode: 408c8...2e1

[Anonym bruker]

Det eneste jeg aldri ville vurdert, er et år uten gjøremål. Det er drepen for mestring, relasjoner og utvikling. Det må være noe yrkesfag hun kan ta? Hvor hun får brukt praktiske sider av selv og lært et spennende fag? 

Anonymkode: 468f3...5cd

[Gladjente00]

Anonym bruker skrev (På 4.9.2026 den 20.35):

Jeg har en datter på 14 som går i tiende klasse. Hun har slitt skolemessig hele livet, ba om adhd utredning i 2.kl, men hun fikk først diagnosen i 6.kl. Da har hun maskert og lurt seg unna så mye at hun har mistet så mye læring og lært seg uheldige taktikker for å slippe å vise hvor store hull hun har; så i løpet av to år på ungdomsskolen har jenta skrevet til sammen tre sider. Hun fikk nesten ingen karakterer i fjor. Hun har iop og personlig assistanse, men dette er jo bare pene ord for absolutt ingenting. Barnet sliter så med selvtilliten nå, at hun er bare hjemme. Hun har ingen venner. Hun vil ikke ha kjæreste. Hun ligger hjemme alene hver helg, hver dag, alene. Hun må være så grusomt ensom, men later som alt er bra. Da hun begynte i 8.kl var hun sprudlende, glad og hadde masse venner. Jenta er utrolig pen og sjarmerende, men inni seg er hun knust av ni års skolegang som ikke har lært henne noe. Jeg er så oppgitt på norsk skole, at jeg vet ikke om jeg skal tvinge henne til et år på vgs som garantert ender i en enda dårligere mestringsfølelse, også kommer arbeidsløshet, for hun er ikke 16 år før i desember. Ikke har hun selvtillit til å jobbe heller, sånn som situasjonen er nå. Hun har ingen områder hun mestrer, hun har sluttet i alle idretter. Er så bekymret for henne. Hun nekter å snakke med psykolog. Skolen har hun mistet tillit til. Hva skal jeg gjøre? Vurderer å la henne ta et friår til neste år og flytte til et annet land vi har besøkt ofte og mye, som hun trives i, og som gjør at hun blomstrer. Det landet har dessverre ikke vgs som er godkjent i Norge. Er det noen her med innspill, erfaringer, trøst? Er helt oppløst i tårer og aner ikke hvem jeg kan henvende meg til.

Anonymkode: 5fda2...21e

Oi dette kunne vært datteren min. Samme alder og. Alltid hatt venner og gikk veldig greit i 8 men i 9 ingen venner og alltid slitt med skolen fra dag 1. lite hjelp og forståelse.. er under ppt nå og endelig ser det ut som de tar tak i dette. Hun sliter faglig ekstremt. Helgene er hun hjemme på rommet og alene. Vi prøver å dra henne med ut på ting men ikke lett. Får sø vondt av henne. 

[Anonym bruker]

Sjekk om det er noen vgs som har spesialisert seg på slike tilfeller. Vet om lignende caser i området der elevene startet på en slik skole, og som over flere år gradvis kommer seg ut i vanlig vgs og tar fag og deretter fagbrev. Det viktigste er at hun gjør noe, og ikke får et friår der det ikke er noen forventninger og hun ikke omgås andre. Det er alltid noen veier som kan tas, selv om de er litt svingete. 

Anonymkode: 76302...a1d

[Anonym bruker]

Dette er som å lese om datteren min. Men ikke mist håpet! Etter tre år omtrent sammenhengende fravær på ungdomsskolen, blomstrer hun nå på vgs. Hun valgte yrkesfag, og en privatskole med ekstra oppfølgning. Ikke et minutt fravær så langt! Det er som at hun plutselig har modnet og forstått at alt hun slet med på ungdomsskolen ikke er så farlig. Om din datter ikke er klar for vgs, så ikke stress med det. Det viktigste er at hun har det bra. Skole kan man ta igjen. Støtt henne og vær der for henne. Skap innhold i hverdagene selv om hun ikke er på skolen. Og ikke mist håpet ❤️

Anonymkode: b08a9...bfe

[LillaGorilla♥♥]

Det viktigste er at barnet ditt har det bra og kommer seg gjennom dette og får hjelp med det hun sliter med, og du kjenner barnet ditt best. Så hva som er den beste løsningen vet du best.

Jeg vil dog si som flere her, at VGS (spesielt yrkesfag) er en helt annen verden enn ungdomsskolen. Mulighetene for og viljen til tilrettelegging er mye større, og da får man også i større grad holde på med ting man er interessert i. 

Har selv en som slet på ungdomsskolen, med utenforskap, angst og ingen venner. Han hadde svært stort fravær de siste årene der, men heldigvis greide han seg godt faglig da. Men det var vondt og vanskelig. 

Nå på videregående er det en helt annen dans. Han går riktignok deltid, men har kun en eneste dags fravær (og da pga sykdom) i fjor, og ingenting til nå i år. Han trives bedre, har det bedre med seg selv og har det greiere sosialt også. Han har flere i klassen som sliter av ulike årsaker, men alle ivaretas godt og får tilrettelagt det de har behov for, også de som sliter faglig. 

Det finnes mange muligheter. Det kan være at et år fri et helt annet sted er rett for din datter, men faren er at det er lett å bli sittende fast og bli tiltaksløs om man ikke gjør noe som helst over for lang tid. 

Håper det løser seg for dere! ❤️ 

[Anonym bruker]

Jobben med de største inntektene er ikke lenger i et yrke med beskyttet tittel men i noe hvem som helst kan gjøre.

 

Anonymkode: 7ffa8...5d1

[Anonym bruker]

Jeg sier som flere her - finn et praktisk yrkesfag som kan passe for henne, gjerne med tilrettelegging om det finnes skoler i nærheten som har det.  Her vi bor, har det flere praktiske linjer med med tilrettelegging for dem som trenger det.   Her vi bor,  har de flere linjer med det.  Og vi har også en egen skole som er ekstra tilrettelagt for ungdom og unge voksne som trenger litt ekstra støtte, ikke nødvendigvis faglig, men rent menneskelig.  

Det er ganske stor mulighet for at det har noe lignende der dere bor!  

 

Anonymkode: 2a3d8...361

[Anonym bruker]

Hvilke interesser har hun? Er hun glad i dyr? Mange får mestring når de for eksempel jobber i stall eller driver med hundekjøring. Kunne en folkehøyskole med fokus på noe av dette (og som tar imot 16-åringer) være noe? Eventuelt seiling, friluftsliv, kunst etc. 

Anonymkode: ec2b1...83a