Anonym bruker Skrevet tirsdag kl 06:57 #1 Skrevet tirsdag kl 06:57 Jeg trodde ikke jeg manglet noe i barndommmen, ut ifra bilder og det jeg kan huske så satt jeg på fanget til foreldrene mine. Kanskje ikke veldig mye kos, eller få høre glad i deg, men. Tror barndommen vår var veldig taus og ikke mye prat om følelser. (Jeg er motsatt med barna mine.) Nå i senere år begynner jeg å lure på alt. Jeg har alltid tvilt på meg seg, dårlig selvtillit uten å trenge å ha det. Har svært lite tillitt til menn, blir ofte litt needy og litt kontrollerende eller redd for at de skal gi meg opp. Jeg dater en nå og vil ikke ødelegge en potensiell fin partner. Noen med råd og tips? Anonymkode: b950e...251
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå