Legge ting bak seg

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som ikke klarer å legge ting bak seg, Er det noen som har gjort noe hun ikke liker så gnager hun på det i årevis. Og hun glemmer aldri ting hun irriterer seg over. Av og til er det misforståelser. De blir rettet opp i, men det glemmer hun gjerne. Så gnager hun igjen på utgangspunktet. Det kan være alt fra stor urett (sjelden) til bagateller (som regel). Hun er også langsint så det holder.  

De fleste jeg kjenner klarer etter en stund å legge bak seg hendelser de opplever. De husker gjerne fortsatt det som skjedde, men er ikke så følelsesmessig berørt. Men hun her glemmer ikke følelsene heller. Har noen brutt vikeplikten slik at hun måtte bremse litt hard husker hun på det med et enormt sinne. Hver gang noen snakker om bilkjøring forteller hun denne historien og kaver seg opp. Andre forsøker å si at nå må hun legge det bak seg, Hun har tross alt snakket om samme historie i 4 år nå, like oppkavet og like høyt hver gang. Vi har sikkert hørt samme historie minst 10 ganger i året. Er det en annen venninne hun mener har gjort uretten tar gjerne sarkasmen over for sinnet.  

Vi gir beskjed, men får bare høre at delt sorg er halvert sorg... Så da går folk hjem. Irritert - enten over å ha hørt historien før eller ved å bli påvirket av dem irriterte stemningen. Andre har lyst til å høre hvordan folk har det, hva som har skjedd siden sist etc, ha det hyggelig, men så snart noen er inne på et tema som minner henne på en slik historie får vi høre den igjen.... Det hender vi har kjempehyggelige kvelder der hun ikke maler opp igjen på historiene også og hun er egentlig snill og grei så lenge hun ikke plutselig kommer på dem. Hun har alltid vært slik og hun har mann, barn og jobb og helt vanlig bortsett fra dette. 

Bare et lite hjertesukk bare. 
Noen som kjenner mennesker som ikke klarer å slippe slike historier eller er slik selv?

Anonymkode: a56b3...675

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har en venninne som ikke klarer å legge ting bak seg, Er det noen som har gjort noe hun ikke liker så gnager hun på det i årevis. Og hun glemmer aldri ting hun irriterer seg over. Av og til er det misforståelser. De blir rettet opp i, men det glemmer hun gjerne. Så gnager hun igjen på utgangspunktet. Det kan være alt fra stor urett (sjelden) til bagateller (som regel). Hun er også langsint så det holder.  

De fleste jeg kjenner klarer etter en stund å legge bak seg hendelser de opplever. De husker gjerne fortsatt det som skjedde, men er ikke så følelsesmessig berørt. Men hun her glemmer ikke følelsene heller. Har noen brutt vikeplikten slik at hun måtte bremse litt hard husker hun på det med et enormt sinne. Hver gang noen snakker om bilkjøring forteller hun denne historien og kaver seg opp. Andre forsøker å si at nå må hun legge det bak seg, Hun har tross alt snakket om samme historie i 4 år nå, like oppkavet og like høyt hver gang. Vi har sikkert hørt samme historie minst 10 ganger i året. Er det en annen venninne hun mener har gjort uretten tar gjerne sarkasmen over for sinnet.  

Vi gir beskjed, men får bare høre at delt sorg er halvert sorg... Så da går folk hjem. Irritert - enten over å ha hørt historien før eller ved å bli påvirket av dem irriterte stemningen. Andre har lyst til å høre hvordan folk har det, hva som har skjedd siden sist etc, ha det hyggelig, men så snart noen er inne på et tema som minner henne på en slik historie får vi høre den igjen.... Det hender vi har kjempehyggelige kvelder der hun ikke maler opp igjen på historiene også og hun er egentlig snill og grei så lenge hun ikke plutselig kommer på dem. Hun har alltid vært slik og hun har mann, barn og jobb og helt vanlig bortsett fra dette. 

Bare et lite hjertesukk bare. 
Noen som kjenner mennesker som ikke klarer å slippe slike historier eller er slik selv?

Anonymkode: a56b3...675

Svigermor kan være litt sånn med ting jeg ikke synes er så store. Jeg bryr meg ikke om det. Tror hun bare blir litt oppildnet de gangene noen snakker om noe som gjør at hun kommer på det igjen.

De eneste gangene jeg har hørt andre si at noen ikke klarer å legge noe bak seg, så har det ofte handlet om at det er dem de er sure på

Anonymkode: 7120e...c5a

[Anonym bruker]

Det er vel gjerne en grunn til at noen har et sånt følelsesliv, kan være alt fra ADHD til PTSD som blir trigget av bestemte handlinger.

Tviler på at hun ønsker å være sånn...

Anonymkode: 8ad7c...c1a

[Iiiiik]

Sosialt samspill handler jo om at det skal være ok for alle. Ikke de samme hver gang, og ikke rettferdig fordelt hver gang, men i det store bildet, over tid, forventer vi jo å gå ut litt i pluss. Hvis dama ellers er hyggelig, og verdt å ta vare på, ville jeg prøvd å snakke med henne. Jeg vil tro at hun har en personlighetstype som gjør at det er vanskelig for henne å justere dette helt vekk, men samtidig er det ikke greit at hun ødelegger sosialt samvær for dere andre. Forklar hvordan det oppleves for deg, og vær forberedt på at hun går i forsvar. For meg kunne dette endt med at jeg ble selektiv på når hun inkluderes, for det hender jo at jeg tåler mindre, og har større behov for å kun fjase og ha det gøy sammen med andre. 
 

Jeg synes for øvrig podcasten « Sånn er du» gir et morsomt perspektiv på Big five og personlighetspsykologi. Tror den fortsatt ligger ute på NRK. 

[Himmel og hav]

Blant de menneskene jeg har møtt på min vei er det noen som koser seg mest med gammel urett og gjerne om det er litt dramatikk i tillegg. Jeg har noen i min nærhet som benytter enhver anledning til å dra opp gamle historier om den gangen noen sa eller gjorde noe de ikke kan glemme. De samme menneskene er gjerne av det langsure slaget og har flere enn én de er uvenn med. Jeg har tenkt at det er et personlighetstrekk. Nødvendigvis ikke ett som gjør innehaveren godt over tid, men et de får utbytte av å ha hver gang de kan være midtpunkt, fortelle noe dramatisk og hente litt sympati eller beundring. Jeg har blitt veldig god opp gjennom årene på å unngå temaer som legger til rette for den samme, gamle gørra og til å bytte tema til noe den andre personen interesserer seg veldig for så fort vedkommende starter på en gammel klagesang. Det virker kanskje 80% av gangene. De gangene det ikke virker hører jeg på og gir ellers ingen respons. Da føler ikke jeg meg så frustrert i deres nærvær. Tviler på at det gjør noe særlig med den andre. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Tviler på at hun ønsker å være sånn...

Anonymkode: 8ad7c...c1a

Det er jo faktisk bare å la være.

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Vi gir beskjed, men får bare høre at delt sorg er halvert sorg... Så da går folk hjem. Irritert - enten over å ha hørt historien før eller ved å bli påvirket av dem irriterte stemningen. Andre har lyst til å høre hvordan folk har det, hva som har skjedd siden sist etc, ha det hyggelig, men så snart noen er inne på et tema som minner henne på en slik historie får vi høre den igjen.... Det hender vi har kjempehyggelige kvelder der hun ikke maler opp igjen på historiene også og hun er egentlig snill og grei så lenge hun ikke plutselig kommer på dem.

Anonymkode: a56b3...675

Dette er jo helt uholdbart.

Si dette til henne og gå deres vei/jag henne ut, hver gang hun begynner. 

Anonymkode: a2aaf...979