Jeg skjønner ingenting av ungdommen

[Anonym bruker]

Mine to er kun opptatt av utseende og fremtoning. Det er sminke og vesker på tenåringsjenta, og merkeklær til mangfoldige tusenlapper, 100 % riktig hårfrisyre og parfyme på gutten. Kun det. Ikke noen fritidsaktiviteter, ikke skole. Kun de nevnte tingene og frykten for at andre skal oppdage «feil» på de. Prøv å kjøpe en t-skjorte på Cubus - de vil heller skyte huet av seg (beklager!) enn å vises offentlig med den.

Forhåpentligvis går det over, men det stjeler all tid og fokus. Verken faren eller jeg er sånn på noen som helst måte, og vi har aldri vært det, likevel er ungdommen vår fullstendig slukt.

Hvordan snu tankegangen?

Anonymkode: 51d52...fc4

[Anonym bruker]

Jeg regner med de er tenåringer i en fase hvor venner er mye viktigere enn foreldre, og om de har havnet i et miljø med "rike" ungdommer uten å være så rike selv blir det en altoppslukende parade for å ikke miste ansikt sosialt.

Ikke engang alle voksne mestrer dette om de sammenligner seg med folk i feil miljø. Vi leses stadig om voksne mennesker som f.eks sammenligner seg med folk som drar på dyre utenlandsreiser to ganger i året og bare har råd til en campingtur til Sverige selv. Det er ingenting galt med en campingtur til Sverige, likevel tar de opp dyre forbrukslån for å fly til utlandet og bo på hotell. Det er ren idioti, men likevel er det sånn.

Tenåringer som havner i samme problematikk sliter...

Anonymkode: 66b71...0fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg regner med de er tenåringer i en fase hvor venner er mye viktigere enn foreldre, og om de har havnet i et miljø med "rike" ungdommer uten å være så rike selv blir det en altoppslukende parade for å ikke miste ansikt sosialt.

Ikke engang alle voksne mestrer dette om de sammenligner seg med folk i feil miljø. Vi leses stadig om voksne mennesker som f.eks sammenligner seg med folk som drar på dyre utenlandsreiser to ganger i året og bare har råd til en campingtur til Sverige selv. Det er ingenting galt med en campingtur til Sverige, likevel tar de opp dyre forbrukslån for å fly til utlandet og bo på hotell. Det er ren idioti, men likevel er det sånn.

Tenåringer som havner i samme problematikk sliter...

Anonymkode: 66b71...0fa

Tja, nesten. De er ikke i et rikt miljø, men et miljø der alle later som de er rike. Det går i sko til 8000,-, vesker til 10-15000, alt av det nyeste, dyreste utstyret osv. De hauser hverandre opp, og når jeg forklarer dette, nekter de å akseptere det. Utrolig irriterende og slitsomt. 
HI

Anonymkode: 51d52...fc4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Tja, nesten. De er ikke i et rikt miljø, men et miljø der alle later som de er rike. Det går i sko til 8000,-, vesker til 10-15000, alt av det nyeste, dyreste utstyret osv. De hauser hverandre opp, og når jeg forklarer dette, nekter de å akseptere det. Utrolig irriterende og slitsomt. 
HI

Anonymkode: 51d52...fc4

Det er veldig enkelt.

Gi klar beskjed om at du ikke kommer til å kjøpe så dyre klær, sko, vesker og lignende til dem. Ønsker de seg det får de spare til det selv.

Ja, jeg syns det er helt hinsides priser på enkelte av de tingene der, men ungdommen har veldig godt av å ikke få alt de peker på, og lære seg å spare selv om jeg ikke syns det er en fornuftig bruk av penger. Sparing er en lærdom som er fin å ta med seg inn i voksenlivet.

Anonymkode: 7b5b7...cb6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Tja, nesten. De er ikke i et rikt miljø, men et miljø der alle later som de er rike. Det går i sko til 8000,-, vesker til 10-15000, alt av det nyeste, dyreste utstyret osv. De hauser hverandre opp, og når jeg forklarer dette, nekter de å akseptere det. Utrolig irriterende og slitsomt. 
HI

Anonymkode: 51d52...fc4

Men hvor får de dette fra da? Dere godtar jo ved å faktisk betale...

Jeg har fire barn selv, og overhodet ikke penger til sånne summer.

Jeg har sagt til mine ungdommer at de får f.eks 1.000 kr til sko, ønsker de å kjøpe et par på salg til 699 kr har de 300 kr til noe annet, ønsker de sko til 2.000 må de betale halvparten selv.

Mine har jobbet og tjent penger på alt mulig fra ungdomsskolealder, klippe gress for en nabo, passe barn og katter, selge VG, sånne ting. Fra de var ca 16 har de hatt skikkelige jobber, bl.a på Europris.

Det har gjort at de har blitt veldig fornuftige med penger. Nå som de er fra 17 til 25 år er de ganske forskjellige, alt fra at ene sønnen synes skjorter fra Dressmann er helt ok mens den andre helst vil ha dyre merker, ene datteren vil ha "en million" billige bukser mens den andre heller vil ha to dyre hun bytter på med.

Jeg har aldri finansiert sånn galskap som du skisserer, men jeg skjønner at det er vanskelig for ungdommen selv er ikke moden nok til å se galskapen og er livredd for å skille seg ut.

Anonymkode: 66b71...0fa

[Anonym bruker]

Det er viktig å få føle seg vakker og fin. Særlig når man er ungdom.

Anonymkode: 77469...d42

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det er viktig å få føle seg vakker og fin. Særlig når man er ungdom.

Anonymkode: 77469...d42

Vakre mennekser er vakre helt uavhengig av hvor mye tid og ressurser de legger i å se vakre ut. De står opp og er vakre.

Anonymkode: c428b...d68

[Iiiiik]

Jeg skjønner at det er enkelt for meg å si, men her hadde det vært uaktuelt. Vi bor et sted der mange er opptatt av merket på klær, og der mange jenter starter å sminke seg heftig allerede på barneskolen. Vår holdning til det, er at dette er uaktuelt. Vi kunne nok hatt råd til de dyre jakkene og veskene, men det tar vi oss ikke råd til. Jeg ønsker ikke at barna mine skal tro at deres verdi avhenger av hvordan de kler eller sminker seg. Skole og fritidsinteresser er ikke frivillig. 

[sug lut]

Du lager ungene selv. Du setter grensene, du former deres prioriteringer. Det er ikke vanskelig å si nei, du er voksen og må tåle motstand.

[☆☆☆]

Ungar er forskjellige, men opererer innafor rammene dei blir tildelt. Så enkelt er det faktisk. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det er viktig å få føle seg vakker og fin. Særlig når man er ungdom.

Anonymkode: 77469...d42

Det er viktig å lære seg at dersom man ønsker seg noe dyrt må man spare til det, spesielt når man er ungdom, før man får tilgang til kredittkort 

Anonymkode: 7b5b7...cb6

[amandine]

Aldri i livet om jeg hadde blitt med på p finansiere blindt et sånt opplegg. Da måtte de jobbe selv. Jeg kjøpte min første dyre veske da jeg var 30, og jeg skjønner absolutt at det er fint å ha fine klær, men det er mitt ansvar å vise dem vei til ansvarlighet. Vi gjør som hun ene over sier, de får et gitt beløp og må betale evt overskytende selv. 
De har fine klær av god kvalitet, noe gaver, noe fra Tise, noe har de spart til og noe er fra Dressmann. 
Dessuten har vi hatt en veldig bevisstgjøring om det miljømessige, så heller én dyr ting de virkelig ønsker seg og har spart til enn masse billig. Jeg har selv et visst beløp jeg kan handle ting jeg ønsker meg for(ikke allverdens mye, altså), om jeg velger å ikke bruke det overfører jeg til neste måned. Ikke mer enn én ting fra ønskelisten hver måned og det må være fra ønskelisten og ikke impuls. Ryker innimellom, men holder i det store og det hele. Det har jeg prøvd å lære videre. Det høres veldig banalt ut, men jeg opplever jo også at det gir større glede når jeg må vente, og det er også noe jeg ønsker de skal se. 

[amandine]

amandine skrev (1 time siden):

Aldri i livet om jeg hadde blitt med på p finansiere blindt et sånt opplegg. Da måtte de jobbe selv. Jeg kjøpte min første dyre veske da jeg var 30, og jeg skjønner absolutt at det er fint å ha fine klær, men det er mitt ansvar å vise dem vei til ansvarlighet. Vi gjør som hun ene over sier, de får et gitt beløp og må betale evt overskytende selv. 
De har fine klær av god kvalitet, noe gaver, noe fra Tise, noe har de spart til og noe er fra Dressmann siden det var nevnt her. 
Dessuten har vi hatt en veldig bevisstgjøring om det miljømessige, så heller én dyr ting de virkelig ønsker seg og har spart til enn masse billig. Jeg har selv et visst beløp jeg kan handle ting jeg ønsker meg for(ikke allverdens mye, altså), om jeg velger å ikke bruke det overfører jeg til neste måned. Ikke mer enn én ting fra ønskelisten hver måned og det må være fra ønskelisten og ikke impuls. Ryker innimellom, men holder i det store og det hele. Det har jeg prøvd å lære videre. Det høres veldig banalt ut, men jeg opplever jo også at det gir større glede når jeg må vente, og det er også noe jeg ønsker de skal se. 

 

[Anonym bruker]

Vi finansierer selvsagt ikke disse dyre vanene. Men de maser og maser og maser, og påstår alle har. De ser på tiktok og insta og er overbevist om at de er like mye verdt som klærne og skoene de bruker eller sminken de har på. Vi har gang på gang forklart at verdien deres selvsagt ikke er utifra hva de har på seg, men hvordan de er som mennesker, men de hører bare blablabla. Jeg er så sliten og lei. Hele ungdomstiden deres kastes bort i et jag etter gull og glitter.

HI

Anonymkode: 51d52...fc4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Mine to er kun opptatt av utseende og fremtoning. Det er sminke og vesker på tenåringsjenta, og merkeklær til mangfoldige tusenlapper, 100 % riktig hårfrisyre og parfyme på gutten. Kun det. Ikke noen fritidsaktiviteter, ikke skole. Kun de nevnte tingene og frykten for at andre skal oppdage «feil» på de. Prøv å kjøpe en t-skjorte på Cubus - de vil heller skyte huet av seg (beklager!) enn å vises offentlig med den.

Forhåpentligvis går det over, men det stjeler all tid og fokus. Verken faren eller jeg er sånn på noen som helst måte, og vi har aldri vært det, likevel er ungdommen vår fullstendig slukt.

Hvordan snu tankegangen?

Anonymkode: 51d52...fc4

Tvinng dem med på oppbyggende ting, feks teater, foredrag, museum, utstillinger. 

 

Anonymkode: 1d0da...4a5