Hvordan bli mindre sliten av vanskelige beslutninger

[Anonym bruker]

Er du god på å ta vanskelige beslutninger? Jeg har over lengre tid (over et tiår) stått i situasjoner der jeg har måtte ta vanskelige beslutninger. Dette gjelder f.eks, vanskelige medisinske beslutninger der legene ikke vet hva som er best og der beslutningen ikke kan gjøres om. Har du valgt, så er løpet valgt og kan ikke gjøres om igjen. Man må da leve med det som ble av konsekvenser. Valget er stort sett som pårørende. Andre typer valg har vært salg av ting som betyr mye, valg av studier, bosted, familiesituasjon osv.

Så langt har faktisk beslutningene vært riktige/gitt greie resultat. I det siste har det blitt vanskeligere og vanskeligere å gi råd eller ta valg som ikke kan omgjøres. Det er akkurat som det føles mer og mer traumatisk å være del av viktige beslutninger. Det er ikke forbundet med tankekjør, men det er akkurat som det blir mer og mer tyngende og emosjonelt. Det smitter også over på enklere valg der de plutselig oppleves som viktigere og tyngre enn de er. Det er som om det kommer et større alvor inn i valgene og vanskeligere å ta feile valg. F.eks. tar man et feil valg slik at muligheten til et yrke utelukkes, så er det jo fortsatt mange andre utdanninger og yrker som kan velges. Alt dette vet man jo, men det er på en måte vanskelig å ta inn over seg og man blir redd for å feile. 

Jeg kommer fortsatt til å ha denne rollen som rådgiver/beslutningstager, så dette er noe jeg trenger å håndtere. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan ta valg og gi råd uten å bli så emosjonelt utslitt av det?  

Anonymkode: 6f442...eef

[Anonym bruker]

Hadde nok oppsøkt profesjonell hjelp, samt outsourcet der jeg kunne.

Er det en medisinsks avgjørelse f.eks. så få en lege til å ta avgjørelsen, si at du ikke kan ta så mange avgjørelser.

Er det utdannelse så må andre forelderen trø til.

Oppsøk psykolog så du kan sparre med noen og ha noen der som passer på din velferd midt i alt. 

Anonymkode: 91126...abc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Er du god på å ta vanskelige beslutninger? Jeg har over lengre tid (over et tiår) stått i situasjoner der jeg har måtte ta vanskelige beslutninger. Dette gjelder f.eks, vanskelige medisinske beslutninger der legene ikke vet hva som er best og der beslutningen ikke kan gjøres om. Har du valgt, så er løpet valgt og kan ikke gjøres om igjen. Man må da leve med det som ble av konsekvenser. Valget er stort sett som pårørende. Andre typer valg har vært salg av ting som betyr mye, valg av studier, bosted, familiesituasjon osv.

Så langt har faktisk beslutningene vært riktige/gitt greie resultat. I det siste har det blitt vanskeligere og vanskeligere å gi råd eller ta valg som ikke kan omgjøres. Det er akkurat som det føles mer og mer traumatisk å være del av viktige beslutninger. Det er ikke forbundet med tankekjør, men det er akkurat som det blir mer og mer tyngende og emosjonelt. Det smitter også over på enklere valg der de plutselig oppleves som viktigere og tyngre enn de er. Det er som om det kommer et større alvor inn i valgene og vanskeligere å ta feile valg. F.eks. tar man et feil valg slik at muligheten til et yrke utelukkes, så er det jo fortsatt mange andre utdanninger og yrker som kan velges. Alt dette vet man jo, men det er på en måte vanskelig å ta inn over seg og man blir redd for å feile. 

Jeg kommer fortsatt til å ha denne rollen som rådgiver/beslutningstager, så dette er noe jeg trenger å håndtere. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan ta valg og gi råd uten å bli så emosjonelt utslitt av det?  

Anonymkode: 6f442...eef

Fu trenger en terapeut/ coach/ støtte som du kan snakke med. 

Delt bekymring er halv bekymring. 

Anonymkode: a0056...da9