Hvor lenge vente med å gå fra mannen?

[Anonym bruker]

Mannen min er visstnok helt fantastisk.
Alle elsker han.
Han har alltid en morsom kommentar på lur, er hjelpsom, stiller bestandig opp.
Han er midtpunktet både på jobb og privat.
Alle sier han er en enorm ressurs..

Men ikke ovenfor meg
Etter som han blir eldre blir han mer og mer en gretten gammel gubbe her hjemme.
Han klager over absolutt ALT, prøver jeg å holde en normal samtale med han går det nesten alltid over på noe han skal klage på.
Han kan blant annet prate over en time over hvor ille togturen hjem fra jobb var.
Det eneste han sier til meg er en konstant klaging, og det gjerne på ting jeg ikke kan gjøre noe med.
Det sliter meg ut, og jeg begynner å få nok.

Om 1-2 år flytter mest sannsynlig minstebarnet ut.

Hvor lenge tenker dere man bør vente med å flytte fra mannen etter at siste barnet har flyttet?

Anonymkode: 3542b...118

[Anonym bruker]

Jeg har barn på 17 og 15 år, og har bestemt meg for at den dagen yngste er ute forsvinner jeg også. Min mann har etter over tyve år sammen også blitt en gubbe. Han vil helst bare sitte foran TV-en hver kveld, og i helgene blir det mye øl og peanøtter. Jeg vil gå på kino, konserter, turer, reise og oppleve ting, spise ute, gå på museum osv. Nå gjør jeg dette med venninner, men skulle jo ønske jeg kunne gjort det med mannen min. Nå er han ikke interessert, og da mister jeg også interessen. Ja, for å svare på spørsmålet blir det samme dag som yngste 🙈

Anonymkode: 0aba0...4c8

[Anonym bruker]

Min mamma flyttet ut noen måneder etter at jeg flyttet hjemmefra.

Jeg synes det er litt leit jeg, at det var "min skyld" at hun holdt ut i et dårlig ekteskap såpass lenge...

Men klart, man er jo i sin egen egoistiske boble når man er tenåring så jeg slapp jo forholde meg til skilsmisse, to hjem osv i den fasen av mitt liv.

Ser ingen grunn til å vente så lenge etter at ungene er ute av redet da, men vær forberedt på at kombinasjonen skilsmisse og empty nest syndrom gjør hverdagen temmelig ensom en periode.

Anonymkode: 5163c...a04

[Anonym bruker]

Ikke vent, gå nå.

Anonymkode: 48b0c...f9d

[Anonym bruker]

Jeg syns det er noe dypt respektløst med å ikke gå når man har bestemt seg for det, eller i alle fall med å ikke orientere den andre. Dere kan selvsagt bli enige om å vente, eller du kan gi ham muligheten til å gå nå. Å la årene gå uten å gå i dialog syns jeg er drøyt. Da har man liksom resignert totalt når det gjelder å se den andre som et menneske med egen vilje og råderett i eget liv. 

Anonymkode: ef27d...d9f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg syns det er noe dypt respektløst med å ikke gå når man har bestemt seg for det, eller i alle fall med å ikke orientere den andre. Dere kan selvsagt bli enige om å vente, eller du kan gi ham muligheten til å gå nå. Å la årene gå uten å gå i dialog syns jeg er drøyt. Da har man liksom resignert totalt når det gjelder å se den andre som et menneske med egen vilje og råderett i eget liv. 

Anonymkode: ef27d...d9f

Har HI sagt noe om at hun ikke snakker med han om det?

Nei.

Så du er altså et godt eksempel selv på at når det gjelder enkelte så har det fint lite å si hva man sier, de hører likevel kun det de vil.

Anonymkode: 63cb4...5e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 14.8.2026 den 21.44):

Min mamma flyttet ut noen måneder etter at jeg flyttet hjemmefra.

Jeg synes det er litt leit jeg, at det var "min skyld" at hun holdt ut i et dårlig ekteskap såpass lenge...

Men klart, man er jo i sin egen egoistiske boble når man er tenåring så jeg slapp jo forholde meg til skilsmisse, to hjem osv i den fasen av mitt liv.

Ser ingen grunn til å vente så lenge etter at ungene er ute av redet da, men vær forberedt på at kombinasjonen skilsmisse og empty nest syndrom gjør hverdagen temmelig ensom en periode.

Anonymkode: 5163c...a04

Klart man skal vente til ungene er ute av redet og klart dette ikke er noe ungene skal ha dårlig samvittighet for. Der er som å ha dårlig samvittighet for at man hyler og skriker som barn og må ha nye klær og sko hvert år og masse mat. Det er sånn det er, man er krevende, men det er de voksne som har påtatt seg ansvaret og som har det. 

Anonymkode: 63cb4...5e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 14.8.2026 den 21.32):

Jeg har barn på 17 og 15 år, og har bestemt meg for at den dagen yngste er ute forsvinner jeg også. Min mann har etter over tyve år sammen også blitt en gubbe. Han vil helst bare sitte foran TV-en hver kveld, og i helgene blir det mye øl og peanøtter. Jeg vil gå på kino, konserter, turer, reise og oppleve ting, spise ute, gå på museum osv. Nå gjør jeg dette med venninner, men skulle jo ønske jeg kunne gjort det med mannen min. Nå er han ikke interessert, og da mister jeg også interessen. Ja, for å svare på spørsmålet blir det samme dag som yngste 🙈

Anonymkode: 0aba0...4c8

Du reiser sammen med venninner mens du har så pass unge barn? Hvem reiser de på ferie med da?

Anonymkode: 63cb4...5e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Du reiser sammen med venninner mens du har så pass unge barn? Hvem reiser de på ferie med da?

Anonymkode: 63cb4...5e5

Hva med å lese hva hun skriver før du vilkårlig rabler ned et slags svar på tastaturet?

Anonymkode: f6b49...f70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Du reiser sammen med venninner mens du har så pass unge barn? Hvem reiser de på ferie med da?

Anonymkode: 63cb4...5e5

Eh…., de reiser på ferie med meg og sin far når det er skoleferie🙈 Men for det første har 17-åringen sjelden lyst til å henge med sine foreldre. I år var hun med oss en uke til Italia, deretter var hun med kjæresten 10 dager til Spania og på hyttetur med venninner. Samt jobbet! Så sånn sett er det ikke veldig synd på et «så pass ungt barn». 

Det jeg prøvde å forklare er at jeg feks har lyst til å reise til Edinburgh for å se på slott, til Sopot for å dra på spa, til Island for å bade i kilder. Slike ting mannen og jeg kunne gjort på en helg, og som barna synes er dønn kjedelig. De har besteforeldre borti gata, venner de kan sove hos og gud forby; vi lar faktisk en 15- og 17- åring være alene hjemme fra fredag ettermiddag til søndag formiddag de få gangene mannen vil være med meg på hytta 😱 Derfor gjør jeg sånne reiser med mine venninner kanskje to ganger i året, og mitt poeng var at jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det med mannen min.

Anonymkode: 0aba0...4c8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.8.2026 den 0.06):

Ikke vent, gå nå.

Anonymkode: 48b0c...f9d

 

Anonym bruker skrev (På 15.8.2026 den 14.26):

Jeg syns det er noe dypt respektløst med å ikke gå når man har bestemt seg for det, eller i alle fall med å ikke orientere den andre. Dere kan selvsagt bli enige om å vente, eller du kan gi ham muligheten til å gå nå. Å la årene gå uten å gå i dialog syns jeg er drøyt. Da har man liksom resignert totalt når det gjelder å se den andre som et menneske med egen vilje og råderett i eget liv. 

Anonymkode: ef27d...d9f

Har ikke 100% bestemt meg for å gå enda, men dersom jeg gjøre det vil det bli et helvete.

Alle elsker han, og ingen vil ha forståelse for at jeg går. Jeg vil bli syndebukken i både min og hans familie, av våre venne og i bygda. Han er jo en så flott mann. Det barnet som fortsatt bor hjemme vil nok bli boende hos han dersom jeg går.
Ønsker å vente med å lage dette helvete ingen av barna bor hjemme lenger.

Har tenkt å bruke tiden til siste barnet flytter ut til å prøve å få han til å forstå jeg jeg ønsker at han skal være mot meg som han er mot alle andre, og at jeg ikke er hans hakkekylling. Jeg blir utslitt av den konstante klagingen, og den gir meg en følelse av å ikke være verdt noe som helst. Og selvfølgelig, fortelle han rett ut at dersom han fortsetter slik kommer jeg til å forlate han med en gang minste har flyttet ut.

HI

 

Anonymkode: 3542b...118

[Anonym bruker]

Høres ut som du har en god plan. Det er ikke lett dette med aldring og forgubbing. Er i samme situasjon selv, men barna er litt yngre.. Men tenker i samme baner som deg. 

Anonymkode: df673...fb8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.8.2026 den 14.26):

Jeg syns det er noe dypt respektløst med å ikke gå når man har bestemt seg for det, eller i alle fall med å ikke orientere den andre. Dere kan selvsagt bli enige om å vente, eller du kan gi ham muligheten til å gå nå. Å la årene gå uten å gå i dialog syns jeg er drøyt. Da har man liksom resignert totalt når det gjelder å se den andre som et menneske med egen vilje og råderett i eget liv. 

Anonymkode: ef27d...d9f

Dette var jo ikke særlig girls girl av deg.

Anonymkode: 0db60...e2b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Hva med å lese hva hun skriver før du vilkårlig rabler ned et slags svar på tastaturet?

Anonymkode: f6b49...f70

Jeg gjorde så klart det. Svaret hennes var for øvrig verre enn det jeg syntes det hørtes ut som i første omgang.

De fleste med barn reiser faktisk sammen med ungene på ting som ungene synes er spennende, deretter - altså når de er eldre - så gidder ungene uansett ikke bli med så da kan foreldrene reise for seg og på hva de enn vil. Her er det snakk om to, hvor den yngste er 15, og foreldrene har allerede begynt å reise på ting som er tilpasset voksne, slik at ungene ikke gidder av den grunn. 

Anonymkode: 63cb4...5e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Dette var jo ikke særlig girls girl av deg.

Anonymkode: 0db60...e2b

Anonymkode: 63cb4...5e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

 

Har ikke 100% bestemt meg for å gå enda, men dersom jeg gjøre det vil det bli et helvete.

Alle elsker han, og ingen vil ha forståelse for at jeg går. Jeg vil bli syndebukken i både min og hans familie, av våre venne og i bygda. Han er jo en så flott mann. Det barnet som fortsatt bor hjemme vil nok bli boende hos han dersom jeg går.
Ønsker å vente med å lage dette helvete ingen av barna bor hjemme lenger.

Har tenkt å bruke tiden til siste barnet flytter ut til å prøve å få han til å forstå jeg jeg ønsker at han skal være mot meg som han er mot alle andre, og at jeg ikke er hans hakkekylling. Jeg blir utslitt av den konstante klagingen, og den gir meg en følelse av å ikke være verdt noe som helst. Og selvfølgelig, fortelle han rett ut at dersom han fortsetter slik kommer jeg til å forlate han med en gang minste har flyttet ut.

HI

 

Anonymkode: 3542b...118

At det blir et helvete er selvsagt en god grunn til å både vente, og til å ikke inkludere ham i forberedelsene. Da må du bruke tiden til å sikre deg selv økonomisk, og sikre at du er trygg (hvis han kan bli voldelig). Jeg syns også det er en god grunn til å snakke sant til noen du stoler på, allerede nå. Er det én ting jeg angrer på i forbindelse med min egen skilsmisse, er det at jeg ikke var ærlig med mine nærmeste langt tidligere. Hvorfor tror du barnet vil bli boende hos ham? Lykke til med alt! 

Anonymkode: ef27d...d9f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Dette var jo ikke særlig girls girl av deg.

Anonymkode: 0db60...e2b

He he, nei, det kan du si. Jeg syns ikke folk bør miste råderett over eget liv selv om de blir gubbete. Folk som lager helvete for (eks)konene sine har jeg derimot lite sympati for. Jeg tar kritikk, riktignok med denne nye informasjonen på bordet. 

Anonymkode: ef27d...d9f

[Anonym bruker]

Da min mann forkynte i desember at han ville at jeg skulle går fra han, så kom han med en historie om at han hadde faktisk ville gå for 20 år siden, men han ble for barnas skyld. Det var ganske sårende. Det føltes like mye som bedrag at han hadde funnet seg ny dame og var utro. Til alle dere som går og venter for barnas skyld, bare stopp. Hva er det dere venter på? Jeg har en sårbar 20-åring som ikke taklet bruddet. Hun hadde nok taklet det mye bedre da hun var 2 enn nå. Du blir fordi du er lat, fordi det du har er praktisk, trygt, kjent. Vil du ut? Gå. Jeg ville ikke ut, men jeg skal love at jeg i alle fall ikke vil tilbake! Det å være fri, til tross for at jeg har et barn på 20 som krever mye er fantastisk. Antagelig blir du en bedre mor om du går, du blir mer fornøyd og glad. Og du slipper å bruke hele ditt liv på å pleie en sur mann. 

Anonymkode: 7bb7a...d88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg gjorde så klart det. Svaret hennes var for øvrig verre enn det jeg syntes det hørtes ut som i første omgang.

De fleste med barn reiser faktisk sammen med ungene på ting som ungene synes er spennende, deretter - altså når de er eldre - så gidder ungene uansett ikke bli med så da kan foreldrene reise for seg og på hva de enn vil. Her er det snakk om to, hvor den yngste er 15, og foreldrene har allerede begynt å reise på ting som er tilpasset voksne, slik at ungene ikke gidder av den grunn. 

Anonymkode: 63cb4...5e5

Neida. De fleste ferierer med barna sine på en måte som er tilpasset hele familien, men evner faktisk å reise en tur eller to alene gjennom året uten barn også. Barna mine liker ikke fjellturer, men jeg drar da på fjelltur likevel. Og mannen min drar på jaktturer. Man slutter ikke å være er selvstendig menneske med egne ønsker og behov selv om man får barn.

Anonymkode: 82c58...475