Venninne som spør om og om igjen

[Anonym bruker]

Hei dere

Jeg pleier sjelden å be om råd i personlige anliggender, men nå begynner jeg å bli nokså i tvil hva som er rett.

Jeg går en del turer med to stykker, begge er nokså steile og sta, og ikke spesielt flinke til å ta hensyn. Men i det siste halve året har det vært så mye mas fra den ene at jeg nesten lurer på om det er andre ting som ligger til grunn.

Siden vi alle er litt oppe i årene er det tidvis helsemessige problemer for oss alle, denne gang er det jeg som er syk. Jeg og har sagt det er fint om de to treffes uten meg. Fra den ene er det god bedring og ingen mas. Men fra den andre er det nærmest en kontinuerlig strøm av meldinger; Vil du komme på besøk, vi kan gå tur i skogen hos meg, og være hos meg etterpå.

Ingen god bedring, ingen aksept av mitt nei, ingen tilpasning når jeg sier at jeg kan gå en liten tur i nærheten av meg, ingen endring når jeg til slutt har latt være å svare.

Jeg står nå igjen med to muligheter, enten at denne dama bare tar helt av med sin vanlige personlighet eller at hun faktisk er dement. Jeg har ikke snakket med den andre, jeg synes det ligger langt inne å lufte tanken om demens. Hva tenker dere, finnes det andre årsaker her?

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Er dette ny adferd som er litt atypisk for henne? Kan det være andre ting som har gjort at hun er veldig opptatt av seg selv og sitt som samlivsbrudd el? Det er jo noen som blir tidlig demente, men det er også en del andre årsaker til at noen endrer adferd. 

Anonymkode: 17e13...2f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hei dere

Jeg pleier sjelden å be om råd i personlige anliggender, men nå begynner jeg å bli nokså i tvil hva som er rett.

Jeg går en del turer med to stykker, begge er nokså steile og sta, og ikke spesielt flinke til å ta hensyn. Men i det siste halve året har det vært så mye mas fra den ene at jeg nesten lurer på om det er andre ting som ligger til grunn.

Siden vi alle er litt oppe i årene er det tidvis helsemessige problemer for oss alle, denne gang er det jeg som er syk. Jeg og har sagt det er fint om de to treffes uten meg. Fra den ene er det god bedring og ingen mas. Men fra den andre er det nærmest en kontinuerlig strøm av meldinger; Vil du komme på besøk, vi kan gå tur i skogen hos meg, og være hos meg etterpå.

Ingen god bedring, ingen aksept av mitt nei, ingen tilpasning når jeg sier at jeg kan gå en liten tur i nærheten av meg, ingen endring når jeg til slutt har latt være å svare.

Jeg står nå igjen med to muligheter, enten at denne dama bare tar helt av med sin vanlige personlighet eller at hun faktisk er dement. Jeg har ikke snakket med den andre, jeg synes det ligger langt inne å lufte tanken om demens. Hva tenker dere, finnes det andre årsaker her?

Anonymkode: 98476...7f2

Demens? Herregud, nå tar du litt av her. Det er svært mange andre forklaringer som stemmer bedre med det du beskriver og er mer sannsynlig. 

Anonymkode: fe657...15e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er dette ny adferd som er litt atypisk for henne? Kan det være andre ting som har gjort at hun er veldig opptatt av seg selv og sitt som samlivsbrudd el? Det er jo noen som blir tidlig demente, men det er også en del andre årsaker til at noen endrer adferd. 

Anonymkode: 17e13...2f0

Det er årevis siden hun ble enke, så det er ikke noe nytt sånn sett. Det er uansett ikke snakk om tidlig demens, som allerede nevnt er vi oppe i årene. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Demens? Herregud, nå tar du litt av her. Det er svært mange andre forklaringer som stemmer bedre med det du beskriver og er mer sannsynlig. 

Anonymkode: fe657...15e

Javel, hva da? Det er jo dette jeg spør om. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er årevis siden hun ble enke, så det er ikke noe nytt sånn sett. Det er uansett ikke snakk om tidlig demens, som allerede nevnt er vi oppe i årene. 

Anonymkode: 98476...7f2

Hvor langt oppe? Stort over seksti er du neppe om du er her inne.

Anonymkode: 17520...a36

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Hvor langt oppe? Stort over seksti er du neppe om du er her inne.

Anonymkode: 17520...a36

Det er ikke tema. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Det kan være mange ting som gjør at hun er sånn. Depresjon, psykose, relasjonstraumer +++.
Hva gjør at du tenker demens?

Anonymkode: 1ba56...ebb

[Anonym bruker]

Du sier at det har vært en strøm av meldinger det siste halvåret. Hvordan var hun før det siste halvåret, er helt ute av karakter for henne?

Demens kan arte seg på mange måter, Å ta mye veldig mye kontakt og kanskje og ikke ta helt innover seg informasjonen man får, kan være demens, spesielt siden hun er litt eldre. Et eldre familiemedlem med demens begynte å ringe veldig mye til et annet familiemedlem, gjerne flere ganger om dagen, og husket ikke helt at de hadde snakket sammen tidligere.

Anonymkode: aa594...76f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det kan være mange ting som gjør at hun er sånn. Depresjon, psykose, relasjonstraumer +++.
Hva gjør at du tenker demens?

Anonymkode: 1ba56...ebb

Alderen, og det at hun ikke har holdt på sånn før. En ny venninne holdt på slik da vi var 20, da var jeg også veldig bekymret, men det gikk over og skyldtes nok stress ifbm flytting. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du sier at det har vært en strøm av meldinger det siste halvåret. Hvordan var hun før det siste halvåret, er helt ute av karakter for henne?

Demens kan arte seg på mange måter, Å ta mye veldig mye kontakt og kanskje og ikke ta helt innover seg informasjonen man får, kan være demens, spesielt siden hun er litt eldre. Et eldre familiemedlem med demens begynte å ringe veldig mye til et annet familiemedlem, gjerne flere ganger om dagen, og husket ikke helt at de hadde snakket sammen tidligere.

Anonymkode: aa594...76f

Ja, det å sende meldinger, for ikke å snakke om så mange, er helt ute av karakter for henne. Hun pleier ringe, kanskje én gang per halvår, utover det at hun blir med på turer som vi andre to planlegger. Nå er det stadige meldinger og det er nesten som om hun ikke tar innover seg det jeg skriver.

Hun har alltid hatt tendenser til å overkjøre og nedvurdere andres sykdom (utenom hennes egen familie) Så det som skjer nå, stemmer liksom både med demens og med å bli mye mer slik hun allerede er…om det gir mening. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun? Jobber hun?

Anonymkode: 1ba56...ebb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Hvor gammel er hun? Jobber hun?

Anonymkode: 1ba56...ebb

Hun er godt over 75 og har vært pensjonist i en årrekke. Men hun har faktisk mistet en aktivitet, kom jeg på, så det kan jo være medvirkende årsak, enten det er depresjon eller demens, eller kanskje andre ting. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Men fra den andre er det nærmest en kontinuerlig strøm av meldinger; Vil du komme på besøk, vi kan gå tur i skogen hos meg, og være hos meg etterpå.

Kan det være slik at dette er hennes måte å gi omsorg på? At hun i sitt hode tenker at dette er oppmuntrende, fint og godt av henne å holde kontakt, foreslå aktiviteter, nå som du er syk.

Folk er ulike og kanskje dette er hennes måte å vise deg omsorg og oppmerksomhet. Snakk med henne. Det er det enkleste. 

Anonymkode: 5aeb7...640

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Kan det være slik at dette er hennes måte å gi omsorg på? At hun i sitt hode tenker at dette er oppmuntrende, fint og godt av henne å holde kontakt, foreslå aktiviteter, nå som du er syk.

Folk er ulike og kanskje dette er hennes måte å vise deg omsorg og oppmerksomhet. Snakk med henne. Det er det enkleste. 

Anonymkode: 5aeb7...640

Ja, men det er jo uansett overkjørsel.

Jeg sier nei og sier jeg skal ta kontakt når jeg er i form, kun maser videre om det samme. Jeg sa også en gang at kanskje jeg klarte det hvis vi kunne senke kravene, da ville hun også at vi skulle gjøre det slik hun ville, noe jeg ikke var i stand til, og så endte vi opp med ingenting.

Du sier det å snakke sammen er det enkleste, men det er det enkleste for deg (og henne). For meg er det slett ikke sånn, nettopp fordi de begge er svært krevende personligheter og jeg er syk og har min egen helse å tenke på.

Som du selv sier, mennesker er ulike. Som jeg prøver å si, det er for mye av henne og for lite av meg for tiden.

Jeg vurderer å bryte kontakten, men synes det ville vært trist å gjøre det hvis det skyldtes noe hun ikke er i stand til å regulere. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Merkelig at hun fortsetter å mase når du har sagt fra. Jeg tror veldig gjerne at det kan være et tegn på demens. Har hun noen barn du kjenner, som du kan ta kontakt med? 

Anonymkode: f3b6c...cbf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Merkelig at hun fortsetter å mase når du har sagt fra. Jeg tror veldig gjerne at det kan være et tegn på demens. Har hun noen barn du kjenner, som du kan ta kontakt med? 

Anonymkode: f3b6c...cbf

Hei, ja, jeg har så vidt truffet en av hennes to voksne sønner. Men vår felles venninne kjenner nok både den dama det gjelder og hennes familie, bedre enn jeg. Har nå bestemt å ta kontakt med henne og snakke.

Det som gjorde meg så i tvil er at demens i mine øyne er «Hva er klokka?» (tre minutter etter sist man spurte) og «Hvor er Lars?» (mannen man mistet for tre år siden), og det er jo ikke slik hun holder på. Men har nå sendt inn denne tråden to steder og hører flere historier om mer «ulne» persoblighetsendringer, som kresenhet, nysgjerrighet, klengete oppførsel og manglende evne til å ta i mot hva som skjer med andre. Det passer mye bedre. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hei, ja, jeg har så vidt truffet en av hennes to voksne sønner. Men vår felles venninne kjenner nok både den dama det gjelder og hennes familie, bedre enn jeg. Har nå bestemt å ta kontakt med henne og snakke.

Det som gjorde meg så i tvil er at demens i mine øyne er «Hva er klokka?» (tre minutter etter sist man spurte) og «Hvor er Lars?» (mannen man mistet for tre år siden), og det er jo ikke slik hun holder på. Men har nå sendt inn denne tråden to steder og hører flere historier om mer «ulne» persoblighetsendringer, som kresenhet, nysgjerrighet, klengete oppførsel og manglende evne til å ta i mot hva som skjer med andre. Det passer mye bedre. 

Anonymkode: 98476...7f2

Om den tredje venninnen i flokken kjenner henne bedre ville jeg nok snakket med henne ja, for å lufte bekymring, ikke "snakke dritt".

Dere, eller sønnene hennes, kan sende en bekymringsmelding til fastlegen hennes om personlighetsforandringer, så vet legen hva han/henne skal se etter og spørre om ved neste konsultasjon.

Da vi sendte en bekymringsmelding til svigerfars fastlege kalte han inn til "oppfølging av medisiner" også begynte ballen å rulle derfra.

Anonymkode: b1621...03a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Om den tredje venninnen i flokken kjenner henne bedre ville jeg nok snakket med henne ja, for å lufte bekymring, ikke "snakke dritt".

Dere, eller sønnene hennes, kan sende en bekymringsmelding til fastlegen hennes om personlighetsforandringer, så vet legen hva han/henne skal se etter og spørre om ved neste konsultasjon.

Da vi sendte en bekymringsmelding til svigerfars fastlege kalte han inn til "oppfølging av medisiner" også begynte ballen å rulle derfra.

Anonymkode: b1621...03a

Hei, ja, jeg tenker jeg starter med å snakke med vår felles venninne og høre om hun også opplever det samme. Hun er nok dessverre litt mer vant med eller tålmodig med mas, men kommer forhåpentligvis til å kjenne igjen noe av det jeg forteller. Det er det å nevne dette i første omgang, som er selve bøygen. Det er jo litt frekt?

«Jeg tror du er dement/deprimert/drikker for mye.»

Det er påstander man vil trø varsomt med. 

Anonymkode: 98476...7f2

[oslofrk]

Hvordan har det gått HI? 

[Anonym bruker]

oslofrk skrev (2 timer siden):

Hvordan har det gått HI? 

Hei og takk som spør.

Har  dessverre ikke skjedd så mye nytt da jeg (min sykdom) har blitt verre. 

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

oslofrk skrev (På 19.8.2026 den 6.28):

Hvordan har det gått HI? 

Hei igjen, har nå oppdatering om hvordan det gikk.

Jeg (Hege) ringte Berit (vår felles venninne) og spurte om vi skulle ta en tur i heia der vi pleier å gå. Vet at Berit er veldig veldig glad i heia, og syntes det er dumt at det blir sjeldent vi er der. Jeg hadde tenkt å snakke med Berit om Anne (hun det gjelder), men droppet det, og bestemte meg for å se an hvordan det gikk.

Så, denne helgen, traff vi hverandre og gikk tur sammen. Det var hyggelig å treffes, men det gikk ikke lang tid før det skar seg. Det er en snarvei vi pleier å gå, som de nå har laget byggeplass med adgang forbudt. Anne gikk bare rett inn, men kom ut igjen da hun merket at vi andre ikke kom. Og da hun kom ut igjen og forsto at jeg ikke ville inn der, så visste jeg hva som var på vei.

Her passer det nok å si at jeg har latt meg overtale til turer som er altfor sene, altfor mørke, altfor glatte, altfor kalde altfor våte, altfor lange, slik at jeg flere ganger har blitt syk som følge av turene, og at jeg flere ganger i senere tid har måttet sette harde grenser. Så da hun begynte med å hinte om at det ikke var farlig og at jeg var så feig, så satte jeg med et steinansikt og sa bare at det var uaktuelt.

Jeg sa «Du vet at jeg allerede er skeptisk til disse turene, fordi det er så mye mas, så om du skal fortsette, så ender det bare opp med at jeg ikke blir med neste gang.» Berit prøvde på dette tidspunktet å si noe, men Anne kappet henne av. Jeg ba henne gjenta, Anne kappet henne av. Tre eller fire ganger måtte Berit gjenta det hun skulle si, før jeg hørte det, for Anne var så på hugget etter at hun ikke fikk det som hun ville.

Videre på turen gikk det bra, helt til vi satte oss for å spise.

Jeg var ved en anledning inne en tur pg da jeg kom ut var det åpenbart at de hadde snakket om meg. Berit dultet borti Anne som satt med ryggen til, for å stoppe henne i det hun sa, og til meg forklarte hun at de måtte sitte så tett for å høre hverandre. Det var bare tull, det satt mennesker rundt, men de var stille og sa lite.

Men så satte Berit i gang med høy stemme foran alle disse menneskene. Jeg skal ærlig si at jeg ikke helt husker sakens gang, det var som det eksploderte av bebreidelser, men husker da en del av det hun sa. Hun var så snill og så hyggelig, hvorfor hadde ikke jeg svart på hennes snille og hyggelige meldinger. Jeg svarte som sant var at jeg svarte i starten og at jeg sa jeg skulle komme tilbake når jeg var frisk, men at jeg aldri rakk det. Veldig mye gikk på at Anne ville gå tur i skogen der hun selv bor. Anne argumenterte for at det var så enkelt for meg å komme til henne, enda det er tre busser ut til henne. Hun trakk inn Berit, for det var Berit som ville gå tur rundt huset til Anne, enda alle vet at Berit liker heia best.

Et eller annet sted på veien klarte jeg å få det hele til å stoppe, og vi kom oss hjem. Men jeg vet jo nå at dette går ikke lengre.

Jeg synes det er veldig dumt, jeg skulle veldig gjerne hatt noen venner å gå tur med. Men å sitte å ta i mot bebreidelser og mas og sinte stemmer, er jo ikke hyggelig en plass. Samme med å få masse meldinger om ting jeg ikke orker når jeg er syk.

Jeg vet ikke hvor mange slike tråder jeg har lest inne på kvinneguiden fra kvinner som er gift med en mann, som oppfører seg ille, og så er det først når de skriver om det der, at de virkelig innser hvor ille det er. Det føles litt sånn nå. Som om jeg altfor lenge har tenkt; «Men det er jo så mye bra også, la meg holde ut litt til…!» og så kommet til et punkt hvor det ikke går lengre.

Anonymkode: 98476...7f2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Men så satte Berit i gang med høy stemme

Beklager, mente Anne.

Går litt surr med disse pseudonymene  

Anonymkode: 98476...7f2