Jeg har mange venner - og jeg fatter ikke hvorfor..

[Anonym bruker]

Merkelig tema sikkert, og høres sikkert litt «pick me girl» ut, men kanskje dere kjenner dere igjen? 

En venninne sa til meg nylig at jeg var så heldig som har så mange venner. Og når jeg tenkte etter så har jeg faktisk det..

Jeg blir aldri valgt til fadder eller forlover, jeg er ikke DEN vennen. Men jeg inviteres alltid med på bursdager, nyttårsaften og andre viktige dager. Jeg har tre vennegrupper jeg reiser på tur med, og har et nært forhold til mine kollegaer. Har også opplevd at venner av mine venner gjerne vil knytte kontakt etter at vi har møttes i selskap og møtes bare oss for å gjøre ting.. 

Dette er sikkert ikke uvanlig.. 

Men.. jeg syns det er så vanskelig med det sosiale. Jeg føler med socially awkward hele tiden. Syns det er så vanskelig å holde en naturlig samtale med folk, blir fort rastløs, sier bare feil ting, syns ikke jeg blir noe særlig lyttet til når vi er flere sammen.. Egentlig vil jeg helst være i mitt eget selskap - samtidig som jeg er utrolig takknemlig for vennene mine.

Jeg fatter bare ikke hvorfor folk ser ut til å trives i mitt selskap når jeg syns det er så utfordrende å være sosial.. 

Anonymkode: beec9...c74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Merkelig tema sikkert, og høres sikkert litt «pick me girl» ut, men kanskje dere kjenner dere igjen? 

En venninne sa til meg nylig at jeg var så heldig som har så mange venner. Og når jeg tenkte etter så har jeg faktisk det..

Jeg blir aldri valgt til fadder eller forlover, jeg er ikke DEN vennen. Men jeg inviteres alltid med på bursdager, nyttårsaften og andre viktige dager. Jeg har tre vennegrupper jeg reiser på tur med, og har et nært forhold til mine kollegaer. Har også opplevd at venner av mine venner gjerne vil knytte kontakt etter at vi har møttes i selskap og møtes bare oss for å gjøre ting.. 

Dette er sikkert ikke uvanlig.. 

Men.. jeg syns det er så vanskelig med det sosiale. Jeg føler med socially awkward hele tiden. Syns det er så vanskelig å holde en naturlig samtale med folk, blir fort rastløs, sier bare feil ting, syns ikke jeg blir noe særlig lyttet til når vi er flere sammen.. Egentlig vil jeg helst være i mitt eget selskap - samtidig som jeg er utrolig takknemlig for vennene mine.

Jeg fatter bare ikke hvorfor folk ser ut til å trives i mitt selskap når jeg syns det er så utfordrende å være sosial.. 

Anonymkode: beec9...c74

Dette kunne jeg skrevet. Jeg har også masse venner, og blit invitert med på veldig mye, men det er ikke min fortjeneste. Ja, jeg var mye sosial tidligere, men nå sliter jeg med dårlig utholdenhet, så jeg føler at mitt bidrag er lite. Siden jeg sosialiseres lite, er jeg blitt ganske klønete i å holde samtaler gående. Jeg er uendelig takknemlig for at de rundt meg inkluderer meg, selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor. Kanskje vi bare har vært heldige med hve vi omgås med HI😊

Anonymkode: 90328...ee0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Dette kunne jeg skrevet. Jeg har også masse venner, og blit invitert med på veldig mye, men det er ikke min fortjeneste. Ja, jeg var mye sosial tidligere, men nå sliter jeg med dårlig utholdenhet, så jeg føler at mitt bidrag er lite. Siden jeg sosialiseres lite, er jeg blitt ganske klønete i å holde samtaler gående. Jeg er uendelig takknemlig for at de rundt meg inkluderer meg, selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor. Kanskje vi bare har vært heldige med hve vi omgås med HI😊

Anonymkode: 90328...ee0

Ja, virkelig bra folk 😄 Kanskje jeg er en charity case 😅

Jeg var også mye mer sosial før og folk snakker om meg som den som blir kjent med alle og som er supersosial, men det stemmer ikke.. Jeg må utstråle noe som ikke stemmer overens med virkeligheten. Også kan det være at jeg skrur på et ekstra ledd for å kompensere for at jeg føler meg sosialt utrygg..

HI 

Anonymkode: beec9...c74

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen. Da jeg var ung mistenkte jeg at foreldrene mine ga vennene mine penger for å være med meg. Som voksen tenker jeg at de er grei med meg, bare for å være grei. Jeg er da ikke morsom eller gøy å henge med? Ikke forstår jeg dem heller, selv om vi har det gøy sammen. Jeg er veldig takknemlig for hver og en av dem, men jeg forstår ikke hvorfor de fortsatt henger fast i meg. Charity case var beskrivende. Tror kanskje de ler av meg, og ikke med meg. Jeg synes det er lett å få nye venner, men skjønner ikke hvorfor de holder ut. Har dog bare én venninne fra grunnskolen. Jeg mister så fort relasjonen til folk. 

Jeg er midt i utredning var en autismespekterforstyrrelse. Ikke at jeg sier du er der, HI, men jeg blir nesten litt lettet om det er "noe" å ta meg på. 

Anonymkode: 139ff...d8b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen. Da jeg var ung mistenkte jeg at foreldrene mine ga vennene mine penger for å være med meg. Som voksen tenker jeg at de er grei med meg, bare for å være grei. Jeg er da ikke morsom eller gøy å henge med? Ikke forstår jeg dem heller, selv om vi har det gøy sammen. Jeg er veldig takknemlig for hver og en av dem, men jeg forstår ikke hvorfor de fortsatt henger fast i meg. Charity case var beskrivende. Tror kanskje de ler av meg, og ikke med meg. Jeg synes det er lett å få nye venner, men skjønner ikke hvorfor de holder ut. Har dog bare én venninne fra grunnskolen. Jeg mister så fort relasjonen til folk. 

Jeg er midt i utredning var en autismespekterforstyrrelse. Ikke at jeg sier du er der, HI, men jeg blir nesten litt lettet om det er "noe" å ta meg på. 

Anonymkode: 139ff...d8b

De ler helt sikkert ikke av deg! Det har jeg faktisk aldri mistenkt mine venner for å gjøre. Jeg tror helt fullt på at de genuint er glad i meg, liker meg og setter pris på meg. Det gjør helt sikkert dine venner med deg også. 

Særlig når man blir litt eldre så er det lite sannsynlig at folk holder fast på dem som ikke gir dem glede. Jeg er 48 år og har ikke tid til folk jeg ikke liker.. 

Du sier at du ikke klarer å holde på relasjonene - kan det være at det er fordi du trekker deg bort heller enn at de kutter deg ut? At du bryter med dem pga utrygghet? 

Jeg må ta meg sammen og ta initiativ til å treffe vennene mine. Jeg sier alltid ja om det skjer noe, men er ikke like flink å komme på ting å gjøre sammen. Jeg har holdt på vennskap siden barneskolen, gamle arbeidsplasser osv så jeg har ikke problem med å holde på venner, men jeg vet ikke om jeg ville vært like raus og inkluderende som mine venner er om jeg hadde en venn som meg 😬

HI

 

Anonymkode: beec9...c74

[Anonym bruker]

Mitt inntrykk er at alle vil være venn med de menneskene som får de til å føle seg bra med seg selv.

Det kan være så enkelt som at du alltid sier ja, alltid er positiv, aldri trekker deg i siste liten, er morsom, er snill, sier fine ting.

Ingenting pick me ved det. 

Anonymkode: 6f482...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mitt inntrykk er at alle vil være venn med de menneskene som får de til å føle seg bra med seg selv.

Det kan være så enkelt som at du alltid sier ja, alltid er positiv, aldri trekker deg i siste liten, er morsom, er snill, sier fine ting.

Ingenting pick me ved det. 

Anonymkode: 6f482...18f

Det kan være det.. håper jo at det er slik. At jeg gir noe positivt tilbake, selv om det ikke føles slik inni mitt hode 😄

Grunnen til at jeg tenkte Pick me girl var fordi det kunne leses litt sånn: Åhh jeg har så mange venner, men skjønner det ikke selv. Om jeg var pick me girl hadde jeg ventet på at alle skulle gjette på hvor fantastisk jeg sikkert var med alle de vennene 😅😅

HI

Anonymkode: beec9...c74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

De ler helt sikkert ikke av deg! Det har jeg faktisk aldri mistenkt mine venner for å gjøre. Jeg tror helt fullt på at de genuint er glad i meg, liker meg og setter pris på meg. Det gjør helt sikkert dine venner med deg også. 

Særlig når man blir litt eldre så er det lite sannsynlig at folk holder fast på dem som ikke gir dem glede. Jeg er 48 år og har ikke tid til folk jeg ikke liker.. 

Du sier at du ikke klarer å holde på relasjonene - kan det være at det er fordi du trekker deg bort heller enn at de kutter deg ut? At du bryter med dem pga utrygghet? 

Jeg må ta meg sammen og ta initiativ til å treffe vennene mine. Jeg sier alltid ja om det skjer noe, men er ikke like flink å komme på ting å gjøre sammen. Jeg har holdt på vennskap siden barneskolen, gamle arbeidsplasser osv så jeg har ikke problem med å holde på venner, men jeg vet ikke om jeg ville vært like raus og inkluderende som mine venner er om jeg hadde en venn som meg 😬

HI

 

Anonymkode: beec9...c74

Godt mulig jeg trekker meg bort, ja. Jeg synes jo det er slitsomt å være sosial. Men jeg tror de ler av meg. Enten det er når jeg snubler eller sier noe teit. Jeg mer med de. Utad. 

 

Jeg er sikker på at du er bedre enn du tror. Og at vennene dine er raus og inkluderende fordi du fortjener det og fordi de liker deg. 

Anonymkode: 139ff...d8b

[Anonym bruker]

å det trengte du å skryte sånn av javel fint for deg 🙄

Anonymkode: 6255f...094

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

å det trengte du å skryte sånn av javel fint for deg 🙄

Anonymkode: 6255f...094

Ikke sant? Regnet med en slik tolkning

HI

Anonymkode: beec9...c74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

å det trengte du å skryte sånn av javel fint for deg 🙄

Anonymkode: 6255f...094

Hilsen en som strever med å få venner

Anonymkode: 7ac20...8f2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hilsen en som strever med å få venner

Anonymkode: 7ac20...8f2

Jeg skjønner godt at det kan være et provoserende innlegg for noen som savner venner ( og sikkert andre også). Det er jo et dustespørsmål 😅

Men jeg lurer oppriktig på hva som gjør at man kan føle seg så dysfunksjonell sosialt og samtidig ha mange venner. Det er jo ingen som kan svare meg med en fasit her inne, men tenkte at noen kjente seg igjen 😀

HI

Anonymkode: beec9...c74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Godt mulig jeg trekker meg bort, ja. Jeg synes jo det er slitsomt å være sosial. Men jeg tror de ler av meg. Enten det er når jeg snubler eller sier noe teit. Jeg mer med de. Utad. 

 

Jeg er sikker på at du er bedre enn du tror. Og at vennene dine er raus og inkluderende fordi du fortjener det og fordi de liker deg. 

Anonymkode: 139ff...d8b

Du får si de hyggelige ordene til slutt i innlegget til deg selv også 😀❤️

Og ja, det ER slitsomt å være sosial. Jeg kunne gått i dager og uker og puslet for meg selv. Men jeg har en familie rundt meg nå, og de fyller jo det sosiale behovet. Det er superviktig å investere i nettverk nå så man ikke går fra selvvalgt alenetid til ensomhet og isolasjon når man blir eldre.. 

HI

Anonymkode: beec9...c74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Og ja, det ER slitsomt å være sosial. Jeg kunne gått i dager og uker og puslet for meg selv. Men jeg har en familie rundt meg nå, og de fyller jo det sosiale behovet. Det er superviktig å investere i nettverk nå så man ikke går fra selvvalgt alenetid til ensomhet og isolasjon når man blir eldre.. 

HI

Anonymkode: beec9...c74

Jeg har svart over i tråden her, om hvorfor jeg tror du har mange venner.

Kjenner selv på det du sier her. Har vært en med mange venner som hadde behov for alenetid. Nå, som eldre, er det vanskelig å være sosial, og jeg skulle kanskje ønske jeg var flinkere som ung.

Men igjen, mange av de vennene jeg hadde, var ikke gode. Er det da bedre å sette grenser og være ensom, eller å ikke gjøre det, ha venner, men dårlige venner. Ikke godt å si.

Anonymkode: 6f482...18f