seropa Skrevet 3. august #1 Skrevet 3. august Jeg har skrevet mye her tidligere. Min daværende 16 årige stedatter flyttet inn hos oss etter at hennes mor døde. Hun er vakker utseendemesdig og populær og elsket av venner og familie. Jeg ble misunnet da jeg ikke var som henne. Jeg skapte misforståelser mellom henne og hennes far, slik at hun ble syk. Jeg var fra ressurssvak familie uten selvtillit og møtte for første gang ekte kjærlighet fra hennes far. Han var ca. 20 år eldre enn meg men så ut som 30 år som meg. Han var velstående og populær. Alt for meg. Nå er jo forholdet over da jeg ble mislikt av hans familie, og familien fortalte han at jeg er ikke snill mot hans datter osv. Jeg angrer mye på alt. Jeg hadde fin mann, hus og masse venner som egentlig var hans venner. Men fikk mye oppmerksomhet for første gang. Jeg sendte gratulasjoner til datteren på sosiale media etter flere år. Har fulgt med på hennes liv. Jeg tror hun er ubevisst om at jeg er blant hennes venner. Først svarte hun med smilefjes og skrev takk, og jeg ble overlykkelig. Trodde hun har tilgitt meg. Hun har egentlig alltid vært empatisk. Hun var også veldig omsorgsfull som 16 åring. Nå har hun blitt litt borte og svarer meg ikke noe særlig. Hvordan få frem at jeg har endret meg og vil ha kontakt med henne? Jeg ønsker å snakke ut om mine problemer og vil hun skal få bra inntrykk av meg. Ønsker å vise henne mye kjærlighet. Jeg ser hun har veldig fin familie rundt seg. Jeg savner å være en del av den og blir depressiv av å være "alene" i min elendige liv.
Anonym bruker Skrevet 3. august #2 Skrevet 3. august Fremdeles så er det bare jeg, jeg, jeg , jeg. La hun være i fred. Du har ikke endret deg det spor. Anonymkode: 3c50c...acb
Anonym bruker Skrevet 3. august #3 Skrevet 3. august Du trenger hjelp om dette ikke er bare oppspinn vel og merke. Anonymkode: f89a9...e9f
TheWitch Skrevet 3. august #4 Skrevet 3. august Legg dette bak deg. Det var ikke dine venner, hadde det vært dine venner hadde de blitt selv om forholdet tok slutt. Sett en strek og skaff deg egne venner, og kanskje en time hos psykolog om du trenger noen å snakke med.
Anonym bruker Skrevet 4. august #6 Skrevet 4. august Du vil ikke snakke ut, du vil forklare og unnskylde deg. Slutt å stalke henne, du fremstår som ustabil og farlig. La henne være i fred! Anonymkode: bf124...4fb
Himmel og hav Skrevet 4. august #8 Skrevet 4. august Livet hennes er bedre uten deg så la det være. Bruk heller energien din på å skape deg et nytt liv.
Anonym bruker Skrevet 4. august #9 Skrevet 4. august Nå har du trollet om dette i flere år. Kutt ut! Bare kutt ut. Anonymkode: 70792...8f1
gale damen Skrevet 4. august #10 Skrevet 4. august Det virker som om du har en ide om at jenta skal gjøre ditt liv bedre. La henne i fred og oppsøk mental helsehjelp.
Anonym bruker Skrevet 4. august #11 Skrevet 4. august seropa skrev (16 timer siden): Jeg har skrevet mye her tidligere. Min daværende 16 årige stedatter flyttet inn hos oss etter at hennes mor døde. Hun er vakker utseendemesdig og populær og elsket av venner og familie. Jeg ble misunnet da jeg ikke var som henne. Jeg skapte misforståelser mellom henne og hennes far, slik at hun ble syk. Jeg var fra ressurssvak familie uten selvtillit og møtte for første gang ekte kjærlighet fra hennes far. Han var ca. 20 år eldre enn meg men så ut som 30 år som meg. Han var velstående og populær. Alt for meg. Nå er jo forholdet over da jeg ble mislikt av hans familie, og familien fortalte han at jeg er ikke snill mot hans datter osv. Jeg angrer mye på alt. Jeg hadde fin mann, hus og masse venner som egentlig var hans venner. Men fikk mye oppmerksomhet for første gang. Jeg sendte gratulasjoner til datteren på sosiale media etter flere år. Har fulgt med på hennes liv. Jeg tror hun er ubevisst om at jeg er blant hennes venner. Først svarte hun med smilefjes og skrev takk, og jeg ble overlykkelig. Trodde hun har tilgitt meg. Hun har egentlig alltid vært empatisk. Hun var også veldig omsorgsfull som 16 åring. Nå har hun blitt litt borte og svarer meg ikke noe særlig. Hvordan få frem at jeg har endret meg og vil ha kontakt med henne? Jeg ønsker å snakke ut om mine problemer og vil hun skal få bra inntrykk av meg. Ønsker å vise henne mye kjærlighet. Jeg ser hun har veldig fin familie rundt seg. Jeg savner å være en del av den og blir depressiv av å være "alene" i min elendige liv. Du tar fremdeles ikke ansvar for dine handlinger, og du angrer ikke. Det eneste du er misfornøyd med er at du ikke lenger får oppmerksomheten som du fikk ved å lyve og ødelegge for andre. Igjen bagatelliserer og omskriver du hva du selv faktisk har gjort mot denne unge jenta og denne familien. Du ble ikke misunt - du var misunnelig på en ung jente som nettopp hadde mistet sin mor! Og fordi du var misfornøyd med at familien ga henne kjærlighet og trygghet etter at hun mistet sin mor, så valgte du - helt bevisst! - å gå inn for å ødelegge for henne, for du ville ha hennes plass i familien, du ville ha all oppmerksomhet fra jentas far og hans familie for deg selv. Du satte ut så alvorlige løgner om jenta, at hun løy og stjal, at du vendte hele familien hennes mot henne. Og dette gjorde du altså rett etter at jenta hadde mistet sin mor. Det er ikke bare egoistisk av deg, det viser at du er veldig psykisk syk. At du fremdeles fortsetter å bagatellisere og minimere det du gjorde, og ikke forstår at du må holde deg helt unna denne familien, det viser at du fremdeles ikke har gått nok i terapi, du er fremdeles like syk og egofokusert. Du skapte ikke "misforståelse" mellom jenta og hennes far. Du gikk helt bevisst inn for å lyve om jenta til hennes far, komme med påstander om at hun hadde stjålet og behandlet deg dårlig - og du gjorde det helt bevisst for å vende far bort fra jenta. Det er ikke bare svært p(sykt), det er ren ondskap fra din side! Selv ikke da jenta ble syk av din grove psykiske vold mot henne innrømmet du hva du hadde gjort. Med andre ord, du fortsatte denne ondskapen helt bevisst over lang tid! Forholdet ditt med jentas far er ikke over fordi du ble mislikt av familien, fordi "familien fortalte mannen" at du ikke var snill med jenta. Forholdet er over fordi du utøvde grov psykisk vold og var bevisst ondskapsfull mot en jente i sorg, en ung jente som nettopp hadde mistet sin mor, og du gikk helt beivsst og aktivt inn for å isolere henne fra hennes familie, baksnakke henne og ødelegge for henne. Forholdet ditt til jentas far tok slutt fordi far omsider forstod din ondskap, og hvordan du bevisst gikk inn for å ødelegge hans familie! Du angrer ikke. For hadde du virkelig angret, så hadde du innsett hva du gjorde mot denne familien, og du ville for evig ha holdt deg helt unna denne familien og jenta, og ALDRI tatt kontakt med dem på noen som helst måte. Hadde du angret hadde du ikke stalket jenta på sosiale medier! Ditt ønske om å kontakte jenta er rent egoistisk. Du beskriver det veldig tydelig selv. Du vil ha kontakt med henne for at du skal få snakke om dine problemer. Og det igjen viser at din hensikt med å stalke og forsøke å få kontakt igjen er egoistisk. Du vil ha oppmerksomhet, du vil ha kjærlighet. Du må innse at du aldri kan bli en del av denne familien igjen. Aldri! Du må også innse at du fremdeles trenger å gå i langvarig terapi. Og du må innse at du står i alvorlig risiko for å bli anmeldt for trakassering av denne unge jenta og hennes familie hvis du fortsetter å stalke henne/dem, fortsetter å ta kontakt. Det du gjorde var grov psykisk vold og grov trakassering mot jenta og også trakassering og psykisk vold mot mannen og resten av denne familien. Det kan du også bli anmeldt for. Tilbake til psykolog! La jenta og familien i fred. Og som alltid - vis psykolog denne tråden du har skrevet og alle svarene, hvis du ønsker å bli friskere. Anonymkode: c5e1e...b3a
Anonym bruker Skrevet 4. august #12 Skrevet 4. august seropa skrev (21 timer siden): Jeg har skrevet mye her tidligere. Du har skrevet 23 tråder over 3 år og alle er om én jente/ung kvinne. Det å være så besatt av en person, er i seg selv ugreit. Det at den personen faktisk var et barn da det hele startet, og at du var i en posisjon at du var sammen med hennes far, gjør det hele verre. Det du holder på med dekkes mest sannsynlig av norsk lov, HI, og om du ikke gir deg, skal du ikke være forbauset om politiet tok kontakt med deg. Etter dette risikerer du jo kontaktforbud, bøter, fengsel. Hvordan ville dette føles for deg? Anonymkode: b2508...3b1
Anonym bruker Skrevet 4. august #13 Skrevet 4. august Anonym bruker skrev (Akkurat nå): Du har skrevet 23 tråder over 3 år og alle er om én jente/ung kvinne. Det å være så besatt av en person, er i seg selv ugreit. Det at den personen faktisk var et barn da det hele startet, og at du var i en posisjon at du var sammen med hennes far, gjør det hele verre. Det du holder på med dekkes mest sannsynlig av norsk lov, HI, og om du ikke gir deg, skal du ikke være forbauset om politiet tok kontakt med deg. Etter dette risikerer du jo kontaktforbud, bøter, fengsel. Hvordan ville dette føles for deg? Anonymkode: b2508...3b1 Moderator gidder jo ikke å ta tak i det engang, selv om tråden hvis de skulle være ekte utleverer jenta og faren til de grader, og gjør de lett gjenkjennelige. Alle trådene hennes om dette temaet burde slettes med en gang de postes. Anonymkode: 3c50c...acb
Anonym bruker Skrevet 4. august #14 Skrevet 4. august seropa skrev (På 3.8.2026 den 23.53): Jeg har skrevet mye her tidligere. Min daværende 16 årige stedatter flyttet inn hos oss etter at hennes mor døde. Hun er vakker utseendemesdig og populær og elsket av venner og familie. Jeg ble misunnet da jeg ikke var som henne. Jeg skapte misforståelser mellom henne og hennes far, slik at hun ble syk. Jeg var fra ressurssvak familie uten selvtillit og møtte for første gang ekte kjærlighet fra hennes far. Han var ca. 20 år eldre enn meg men så ut som 30 år som meg. Han var velstående og populær. Alt for meg. Nå er jo forholdet over da jeg ble mislikt av hans familie, og familien fortalte han at jeg er ikke snill mot hans datter osv. Jeg angrer mye på alt. Jeg hadde fin mann, hus og masse venner som egentlig var hans venner. Men fikk mye oppmerksomhet for første gang. Jeg sendte gratulasjoner til datteren på sosiale media etter flere år. Har fulgt med på hennes liv. Jeg tror hun er ubevisst om at jeg er blant hennes venner. Først svarte hun med smilefjes og skrev takk, og jeg ble overlykkelig. Trodde hun har tilgitt meg. Hun har egentlig alltid vært empatisk. Hun var også veldig omsorgsfull som 16 åring. Nå har hun blitt litt borte og svarer meg ikke noe særlig. Hvordan få frem at jeg har endret meg og vil ha kontakt med henne? Jeg ønsker å snakke ut om mine problemer og vil hun skal få bra inntrykk av meg. Ønsker å vise henne mye kjærlighet. Jeg ser hun har veldig fin familie rundt seg. Jeg savner å være en del av den og blir depressiv av å være "alene" i min elendige liv. Åh nei. Ikke nærme deg den familien. Det er et avsluttet kapittel. Gå videre i livet. Nå skal du bruke tid med deg selv. Være din egen bestevenn. Ta vare på deg selv. Ta lærdom. Du må gjøre deg selv lykkelig. 💛 Anonymkode: 9dcea...3b3
Anonym bruker Skrevet 4. august #15 Skrevet 4. august seropa skrev (På 3.8.2026 den 23.53): Jeg har skrevet mye her tidligere. Min daværende 16 årige stedatter flyttet inn hos oss etter at hennes mor døde. Hun er vakker utseendemesdig og populær og elsket av venner og familie. Jeg ble misunnet da jeg ikke var som henne. Jeg skapte misforståelser mellom henne og hennes far, slik at hun ble syk. Jeg var fra ressurssvak familie uten selvtillit og møtte for første gang ekte kjærlighet fra hennes far. Han var ca. 20 år eldre enn meg men så ut som 30 år som meg. Han var velstående og populær. Alt for meg. Nå er jo forholdet over da jeg ble mislikt av hans familie, og familien fortalte han at jeg er ikke snill mot hans datter osv. Jeg angrer mye på alt. Jeg hadde fin mann, hus og masse venner som egentlig var hans venner. Men fikk mye oppmerksomhet for første gang. Jeg sendte gratulasjoner til datteren på sosiale media etter flere år. Har fulgt med på hennes liv. Jeg tror hun er ubevisst om at jeg er blant hennes venner. Først svarte hun med smilefjes og skrev takk, og jeg ble overlykkelig. Trodde hun har tilgitt meg. Hun har egentlig alltid vært empatisk. Hun var også veldig omsorgsfull som 16 åring. Nå har hun blitt litt borte og svarer meg ikke noe særlig. Hvordan få frem at jeg har endret meg og vil ha kontakt med henne? Jeg ønsker å snakke ut om mine problemer og vil hun skal få bra inntrykk av meg. Ønsker å vise henne mye kjærlighet. Jeg ser hun har veldig fin familie rundt seg. Jeg savner å være en del av den og blir depressiv av å være "alene" i min elendige liv. Jammen godt at han endelig dumpet deg ! Du trenger profesjonell hjelp! La de være i fred. Anonymkode: a94d5...577
Anonym bruker Skrevet 5. august #16 Skrevet 5. august Du stalker en ung jente fordi du desperat ønsker at hun skal lytte til dine unnskyldninger og forklaringer om egne erfaringer og dårlig oppvekst? Det er helt sykt at du ikke selv ser hvor egoistisk det er. Hun skal da hverken lytte, forstå eller tilgi deg. Du er en voksen kvinne som behandlet henne forferdelig. Trekk deg unna! Anonymkode: bf124...4fb
Anonym bruker Skrevet 5. august #17 Skrevet 5. august Hvorfor fortsetter dere å svare denne brukeren? De samme svarene igjen og igjen og igjen… Anonymkode: 45944...baa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå