Forholdet til partneren når ungene blir større

[Anonym bruker]

Vi har noen venner som har barna som nå er på ungdomsskolen og eldre. Foreldrene står dermed friere til å gjøre hva de vil. Noen av dem får det bedre samme. Dette er gjerne par der mannen i sin tid følte at han gjorde et kupp da konen falt for ham.

De fleste synes jeg der i mot lever mer og mer egne liv. Damen i forholdet lever stort sett slik hun alltid har gjort med oppfølging av barn, foreldre/svigerforeldre og etter hvert barnebarn. Mannen derimot omfavner friheten og oppfører seg som om han får ungdomstiden tilbake. Ønsker ikke å reise på ferie med familien, men reiser på guttetur til bryggeri og konserter. De er gjerne med på f.eks. cup som vanlig som familie og etter at alle er installert så forteller noen av mennene at de har avtalt at de drar hit og dit i stedet, men ettersom barna er så store er vel det greit? Så sitter mor alene med ungdommene og far stikker av på egen ferie med noen av de andre fedrene. Hjemme installerer de seg gjerne i kjellerstuen og ser på sport, trener, drar ut og forsvinner på en måte ut av dagliglivet til familie. Menn med yngre barn gleder seg til dette. Konene gruer seg. Veldig få skiller seg.

Nå er dette svogerforskning og stor sett fra en av vennegjengene vår. Dette er vennegjeng som er bygget uti fra vennskap mellom mennene så det er kanskje ikke så rart at de er litt like. Men jeg synes det er mange. Og jeg synes det er trist. Jeg vet at de fleste konene, ikke alle, også synes det er stusselig. Mennene stortrives. 

Noen andre som kjenner til et slikt mønster? 

Anonymkode: e26ea...a04

[Anonym bruker]

Hva er galt med at man bruker tid til det man ønsker når man har mulighet til det? At kvinnene velger å begrense seg til oppfølging av voksen familie er da deres valg og ansvar. Konserter og gutte-/jenteturer høres da helt nydelig ut.

Anonymkode: 2e3e8...234

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hva er galt med at man bruker tid til det man ønsker når man har mulighet til det? At kvinnene velger å begrense seg til oppfølging av voksen familie er da deres valg og ansvar. Konserter og gutte-/jenteturer høres da helt nydelig ut.

Anonymkode: 2e3e8...234

Det er jo ikke det at de bruker tid med gutta som er problemet, men at de bruker all ferie og stor sett all fritid utenfor familien. Det er klart det er mer rom for egentid når ungene er blitt større, men utfordringen her at de helt slutter å investere i partner og familie. 

Anonymkode: e26ea...a04

[Anonym bruker]

Jeg er i den fasen av livet som du beskriver, vi er i begynnelsen av 50 årene og vår yngste datter som er 18 år er det yngste barnet i omgangskretsen.

Her er det ikke sånn. Selvfølgelig har man mer frihet, og partnere gjør ting hver for seg, alt fra trening og festing til en weekendtur eller to i året.

Men man er mye sammen med partner og familie også. Ferie med venner begrenser seg til en og annen weekendtur, aldri hovedferiene, de tar man med partner og familie.

Anonymkode: 6b88e...7d7

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har ingenting felles lengre. Fatter ikke hvordan vi skal overleve som par når barna snart flytter ut. Men han er kronisk syk, og jeg elsker han jo selv om jeg ikke føler fellesskap lengre, så jeg kommer ikke til å splitte opp. 

Anonymkode: 760a2...9b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke det at de bruker tid med gutta som er problemet, men at de bruker all ferie og stor sett all fritid utenfor familien. Det er klart det er mer rom for egentid når ungene er blitt større, men utfordringen her at de helt slutter å investere i partner og familie. 

Anonymkode: e26ea...a04

Men er dette er problem for partneren deres? I så fall må de jo si det. Og så må konene kanskje også innse at det går an å finne på andre ting som par som ikke innebærer kun omsorg for voksen familie. Noen damer blir veldig kjedelige.

Anonymkode: 2e3e8...234

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men er dette er problem for partneren deres? I så fall må de jo si det. Og så må konene kanskje også innse at det går an å finne på andre ting som par som ikke innebærer kun omsorg for voksen familie. Noen damer blir veldig kjedelige.

Anonymkode: 2e3e8...234

Damene gjør også ting med venninner eller alene også. Men i tillegg pleier de relasjoner i familien. De bistår når noen trenger hjelp, arrangerer bursdager, hjelper ungdommene med råd når de trenger det, arrangerer julemiddag osv. De reiser på ferie med ungdommene sine. Damene er rett og slett fortsatt til stede. Og gjerne til stede når familien rundt dem trenger det, selv om det ikke nødvendigvis er optimalt for dem selv akkurat da. 

Mannen har meldt seg ut av alt det relasjonelle i familien. Han gjør det han vil, når han vil. Han bor riktignok hjemme, bidrar litt med middag og husarbeid, men investerer ikke i partner og familien sin ved å være tilstede i livene deres. Han gjør heller nesten ingen kompromiss lenger. Han kan fint hjelpe til med råd og større ting, som flytting, om det passer han, men han endrer ikke planer selv om familien egentlig har bruk for ham.  

Damene føler seg ikke låst slik at de selv ikke kan reise/finne på noe, men de føler at mannen har tatt rollen som ung voksen i en løsrivningsfase snarer enn enn ektemann og far som bidrar i livene deres. Damene gir beskjed at de ikke synes det er greit at partneren har meldt seg ut av familien, men får ikke gehør ettersom det er så mange menn i gjengen som mener dette er topp og som backer hverandre opp. Noen av damene synes også det er topp med at de lever hver sine liv og omtrent bare deler hus, men de fleste gjør ikke det. 

Anonymkode: e26ea...a04

[Anonym bruker]

Vi er litt sånn, men så har vi gjort ting vi vil siden barna sov natten gjennom. Om min mann vil på øltur med gutta må han nå bare gjøre det, så lenge det ikke kolliderer med noe annet viktig, som julaften eller vår felles ferie. Vi er gode på kommunikasjon, da. Jeg har reist selv, både til utlandet en uke, men også en snartur på hytta til en venninne en helg. Jeg ser ikke problemet? Nå som barna er større er det bare deilig å ha litt ekstra fritid. Om vi så gjør noe sammen, mannen og meg, eller hver for oss. Forholdet er fortsatt bra, om ikke bedre, nå som vi kan være oss igjen. Det er mer tid til ekteskapet, og til hver av oss. 

Anonymkode: 95ee1...5e3

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i godt over 20 år, og lever mer eller mindre ved siden av hverandre. Det skjer at vi gjør ting sammen, men det er sjelden. 

Anonymkode: 0a240...a2b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Damene gjør også ting med venninner eller alene også. Men i tillegg pleier de relasjoner i familien. De bistår når noen trenger hjelp, arrangerer bursdager, hjelper ungdommene med råd når de trenger det, arrangerer julemiddag osv. De reiser på ferie med ungdommene sine. Damene er rett og slett fortsatt til stede. Og gjerne til stede når familien rundt dem trenger det, selv om det ikke nødvendigvis er optimalt for dem selv akkurat da. 

Mannen har meldt seg ut av alt det relasjonelle i familien. Han gjør det han vil, når han vil. Han bor riktignok hjemme, bidrar litt med middag og husarbeid, men investerer ikke i partner og familien sin ved å være tilstede i livene deres. Han gjør heller nesten ingen kompromiss lenger. Han kan fint hjelpe til med råd og større ting, som flytting, om det passer han, men han endrer ikke planer selv om familien egentlig har bruk for ham.  

Damene føler seg ikke låst slik at de selv ikke kan reise/finne på noe, men de føler at mannen har tatt rollen som ung voksen i en løsrivningsfase snarer enn enn ektemann og far som bidrar i livene deres. Damene gir beskjed at de ikke synes det er greit at partneren har meldt seg ut av familien, men får ikke gehør ettersom det er så mange menn i gjengen som mener dette er topp og som backer hverandre opp. Noen av damene synes også det er topp med at de lever hver sine liv og omtrent bare deler hus, men de fleste gjør ikke det. 

Anonymkode: e26ea...a04

100%

Anonymkode: 760a2...9b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Damene gjør også ting med venninner eller alene også. Men i tillegg pleier de relasjoner i familien. De bistår når noen trenger hjelp, arrangerer bursdager, hjelper ungdommene med råd når de trenger det, arrangerer julemiddag osv. De reiser på ferie med ungdommene sine. Damene er rett og slett fortsatt til stede. Og gjerne til stede når familien rundt dem trenger det, selv om det ikke nødvendigvis er optimalt for dem selv akkurat da. 

Mannen har meldt seg ut av alt det relasjonelle i familien. Han gjør det han vil, når han vil. Han bor riktignok hjemme, bidrar litt med middag og husarbeid, men investerer ikke i partner og familien sin ved å være tilstede i livene deres. Han gjør heller nesten ingen kompromiss lenger. Han kan fint hjelpe til med råd og større ting, som flytting, om det passer han, men han endrer ikke planer selv om familien egentlig har bruk for ham.  

Damene føler seg ikke låst slik at de selv ikke kan reise/finne på noe, men de føler at mannen har tatt rollen som ung voksen i en løsrivningsfase snarer enn enn ektemann og far som bidrar i livene deres. Damene gir beskjed at de ikke synes det er greit at partneren har meldt seg ut av familien, men får ikke gehør ettersom det er så mange menn i gjengen som mener dette er topp og som backer hverandre opp. Noen av damene synes også det er topp med at de lever hver sine liv og omtrent bare deler hus, men de fleste gjør ikke det. 

Anonymkode: e26ea...a04

Jeg tenker jo at voksne mennesker bør være frie til å leve livene sine slik de ønsker selv. Kvinnene velger jo selv å bruke så mye tid på familierelasjoner, og deres prioriteringer er ikke nødvendigvis fasit for alle, inkludert mennene deres. Dette er jo valg de selv tar, å være så oppofrende og stille opp selv om det ikke er optimalt for dem.

De må jo kommunisere med mennene sine hvis de er misfornøyde, men da mener jeg de bør være konkrete på hva de savner og hva de ønsker, og de må være villige til å inngå kompromisser. Jeg hadde følt meg kvalt om mannen min mente at jeg skulle droppe en fjelltur for å være med ham og søsteren å lage medisterkaker til jul eller ha kaffeslaberas med mora hans.

Anonymkode: 2e3e8...234

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jeg tenker jo at voksne mennesker bør være frie til å leve livene sine slik de ønsker selv. Kvinnene velger jo selv å bruke så mye tid på familierelasjoner, og deres prioriteringer er ikke nødvendigvis fasit for alle, inkludert mennene deres. Dette er jo valg de selv tar, å være så oppofrende og stille opp selv om det ikke er optimalt for dem.

De må jo kommunisere med mennene sine hvis de er misfornøyde, men da mener jeg de bør være konkrete på hva de savner og hva de ønsker, og de må være villige til å inngå kompromisser. Jeg hadde følt meg kvalt om mannen min mente at jeg skulle droppe en fjelltur for å være med ham og søsteren å lage medisterkaker til jul eller ha kaffeslaberas med mora hans.

Anonymkode: 2e3e8...234

Det er jo tydelig at jeg ikke har klart å forklare dette godt nok. Det er ikke slik at kvinnene mener at de ofrer seg for familierelasjonene og er sure for det. Det er de ikke. For dem er dette naturlig. Det er heller ikke slik mannen må oppgi sin fjelltur for å delta i besøk. Her er det snakk om at mannen lever sitt eget parallelle liv. Han lever som om han ikke har kone, barn (og øvrige familie). Gjør det han vil, når han vil. Trenger noen råd, hjelp med flytting eller lignende hjelper ikke far til om han hadde tenkt å trene eller treffe en kompis. Det er som om forpliktelser og relasjoner til familien har gått ut vinduet. I min verden er det ingen som blir kvelt av å anerkjenne at de har en familie og pleie forhold til kone og barn (og gjerne andre familiemedlemmer også). Det er jo helt tydelig at dette ikke er deres prioriteringer. Jeg synes slike relasjoner er triste. Er heldigvis ikke der selv, men jeg synes det er tiltagende mange. Men det er jo helt tydelig at andre synes det er helt greit å leve fri og frank og ikke forholde seg til forpliktelser og forventninger de fleste har til hva rollen som ektefelle/partner og far inneholder. Konen har kommuniser. De har vært tydelige. Mannen er ikke interessert. Alternative for damene er antagelig å skille seg. 

Anonymkode: e26ea...a04