Oppfører venner seg slik?

[Anonym bruker]

Sorry langt innlegg.

Vi er en gjeng på 5 damer. Kjent hverandre siden ungdommen. Vi er alle slutten av førtiåra. Altså VOKSNE. 

For noen måneder siden ble barnet (17 år) til en av de i gjengen utsatt for grov vold. Stygg sak. Mammaen var dypt fortvilet og det var politi involvert. Det var selvsagt tung for henne og vi støttet henne, pratet mye og lyttet til alle vonde tanker. 
Nå har både hun og barnet kommet seg gjennom det, men barnet sliter med angst og psykiske ettervirkninger. 
Mammaen har selv litt skjør psyke, hun er følsom og har selv valgt å gå til samtaleterapi, hun er helt åpen om dette.

Hun er et fantastisk fint menneske. Hun er en sånn som kommer innom med ferdig middag om hun ser at noen av oss sliter, eller kjøper en potte med sommerblomster og setter på trappa di fordi vi fortjener litt oppmerksomhet. Tvers gjennom god. Alltid oppmuntrende og støttende. 

For noen uker siden møttes noen av oss til lunsj. Vi spurte denne mammaen litt om hvordan hun hadde det og hun sier det går bedre nå. 
Så klarer en annen venninne å si, mens hun ler, «det var bra for slik du har vært så har det virket som du burde vært lagt inn». 
Det ble helt stille og så sier jeg, sånn sier man vel ikke? 
Denne venninna skjønte ikke at det var sårende, og sier igjen, at hun hadde virket helt manisk og selvmotsigende. 
Jeg så hun andre kjempet mot tårene og så bare reiser hun seg og går. 
Vi to som satt igjen kjeftet på hun som sa dette og det ble litt opphetet. Jeg sier at man sitter ikke og ler og fleiper om en naturlig psykisk reaksjon på noe som er ekstremt vanskelig. 
Noen ganger trenger man å få være litt rabiat og tømme seg. 
Stemningen ble jævlig dårlig så vi har trengt litt avstand alle sammen. 

Nå har hun som ble lei seg trukket seg helt unna alle bortsett fra meg. Hun gikk litt i kjelleren igjen og føler nå på skam, og at hun er dum. I tillegg var det at hun ble gjort til latter i en setting hun trodde hun var trygg ekstremt tungt. Jeg har sagt at hun har oppført seg helt normalt i en slik situasjon og at det er jo hos venner man kan tømme seg og være idiot når livet er vanskelig. 
Hun som var ufølsom skjønner fortsatt ikke dette, og sier at måten hun tok tilbakemeldingen på viser at hun er ustabil.

Nå skjønner jeg ikke hva som skjer. Vi er voksne folk, er det ikke vanlig å støtte og lytte uten å dømme? Eller er en slik tilbakemelding mellom venner normalt?

Jeg har heller aldri opplevd denne andre venninnen slik. Hun er litt belærende og bedreviter til tider men hun har alltid vært lydhør for at vi ikke orker høre på slikt. Så nå lurer jeg på om det holder på å klikke for alle, eller om jeg ikke har skjønt noe her?
 

Anonymkode: 27307...5da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Sorry langt innlegg.

Vi er en gjeng på 5 damer. Kjent hverandre siden ungdommen. Vi er alle slutten av førtiåra. Altså VOKSNE. 

For noen måneder siden ble barnet (17 år) til en av de i gjengen utsatt for grov vold. Stygg sak. Mammaen var dypt fortvilet og det var politi involvert. Det var selvsagt tung for henne og vi støttet henne, pratet mye og lyttet til alle vonde tanker. 
Nå har både hun og barnet kommet seg gjennom det, men barnet sliter med angst og psykiske ettervirkninger. 
Mammaen har selv litt skjør psyke, hun er følsom og har selv valgt å gå til samtaleterapi, hun er helt åpen om dette.

Hun er et fantastisk fint menneske. Hun er en sånn som kommer innom med ferdig middag om hun ser at noen av oss sliter, eller kjøper en potte med sommerblomster og setter på trappa di fordi vi fortjener litt oppmerksomhet. Tvers gjennom god. Alltid oppmuntrende og støttende. 

For noen uker siden møttes noen av oss til lunsj. Vi spurte denne mammaen litt om hvordan hun hadde det og hun sier det går bedre nå. 
Så klarer en annen venninne å si, mens hun ler, «det var bra for slik du har vært så har det virket som du burde vært lagt inn». 
Det ble helt stille og så sier jeg, sånn sier man vel ikke? 
Denne venninna skjønte ikke at det var sårende, og sier igjen, at hun hadde virket helt manisk og selvmotsigende. 
Jeg så hun andre kjempet mot tårene og så bare reiser hun seg og går. 
Vi to som satt igjen kjeftet på hun som sa dette og det ble litt opphetet. Jeg sier at man sitter ikke og ler og fleiper om en naturlig psykisk reaksjon på noe som er ekstremt vanskelig. 
Noen ganger trenger man å få være litt rabiat og tømme seg. 
Stemningen ble jævlig dårlig så vi har trengt litt avstand alle sammen. 

Nå har hun som ble lei seg trukket seg helt unna alle bortsett fra meg. Hun gikk litt i kjelleren igjen og føler nå på skam, og at hun er dum. I tillegg var det at hun ble gjort til latter i en setting hun trodde hun var trygg ekstremt tungt. Jeg har sagt at hun har oppført seg helt normalt i en slik situasjon og at det er jo hos venner man kan tømme seg og være idiot når livet er vanskelig. 
Hun som var ufølsom skjønner fortsatt ikke dette, og sier at måten hun tok tilbakemeldingen på viser at hun er ustabil.

Nå skjønner jeg ikke hva som skjer. Vi er voksne folk, er det ikke vanlig å støtte og lytte uten å dømme? Eller er en slik tilbakemelding mellom venner normalt?

Jeg har heller aldri opplevd denne andre venninnen slik. Hun er litt belærende og bedreviter til tider men hun har alltid vært lydhør for at vi ikke orker høre på slikt. Så nå lurer jeg på om det holder på å klikke for alle, eller om jeg ikke har skjønt noe her?
 

Anonymkode: 27307...5da

Sikker på at det var dømmende? Jeg og ei venninne kan si sånt til hverandre, men det er vår humor, vi har litt rar galgenhumor. Har kjent hverandre siden videregående og er nå 41 år. Hvis dere aldri har sagt noe sånt til hverandre før så skjønner jeg at det kan være litt rart, men for oss hadde det bare vært tull, og la meg si det sånn, vi har vært igjennom mye tragisk når det gjelder helse, hun er ei som dessverre får alt mulig rart av sykdommer. Men hun kan fint tulle med at det er jeg som skal trille henne rundt i rullestol hvis det ender slik da hun har fått MS. 

Anonymkode: ec2d4...66c

[Anonym bruker]

Tenker det høres ut som om det din venninne sa bare kom feil ut. det høres egentlig ut som om det hun ville formidle var at hun var glad for at det gikk bedre fordi hun har vært veldig bekymret?
 

 

Jeg har en venninne i en større gjeng som jeg er veldig glad i, men våre kommunikasjonsformer er ulike og hun misforstår meg veldig ofte. Jeg har også skjønt at hun er litt misunnelig, eller kanskje kjenner på et mindreverdighetskompleks ovenfor meg på et par områder. Derfor er hun automatisk defensiv om tema som har med det å gjøre kommer opp, og tillegger meg holdninger jeg ikke har som bidrar til misforståelsene. Jeg prøver å tilpasse meg, og oftest er det bare en vits hun ikke skjønner, men noen ganger tror hun at jeg har sagt noe «stygt» til henne eller andre i gjengen. Hun er av typen som tenker at det er best å «rense luften» gjerne foran hele gruppa og gjerne på vegne av noen som ikke har bedt om det eller oppfattet det slik. Jeg er konfliktsky og mener vel egentlig at alle småting ikke trenger å tas opp. Derfor sier jeg ikke i fra (utover at jeg prøver å nyansere) om noen sier noe jeg opplever sårende. Eksempelvis når de hevder at en psykiatrisk diagnose som preger min familie i stor grad ikke eksisterer, eller at det er sårende at hun tolker meg i verste mening. Resultatet kan fort bli at jeg blir en hakkekylling, selv om hun ikke mener det vondt når hun tar det opp, og godt hjulpet av at jeg unngår konfrontasjoner på egne vegne. Om vi bodde så nærme at vi møttes oftere hadde jeg nok ikke orket fordi det påvirker mitt selvbilde negativt når det blir for mye.

Alle kan faktisk trå feil og dere tillegger henne en intensjon dere ikke vet om hun faktisk hadde.

Anonymkode: 8022e...517

[Anonym bruker]

Overgangsalder. Man blir litt «rett fra levra» da. 
vi er et venninnegjeng vi også, akkurat bikket 50. Har merket en endring i adferd hos noen ja. Spesielt én kan til tider være litt usmakelig i kommentarene sine. 
 

Anonymkode: e27bb...b27

[Anonym bruker]

Handler mer om en diagnose eller en snodig personlighet, enn at hun ikke er en god venn. Tenker at det var svært klønete, men ikke nødvendigvis sagt for å såre. 

Anonymkode: fd7ab...5eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.7.2026 den 12.46):

Tenker det høres ut som om det din venninne sa bare kom feil ut. det høres egentlig ut som om det hun ville formidle var at hun var glad for at det gikk bedre fordi hun har vært veldig bekymret?
 

 

Jeg har en venninne i en større gjeng som jeg er veldig glad i, men våre kommunikasjonsformer er ulike og hun misforstår meg veldig ofte. Jeg har også skjønt at hun er litt misunnelig, eller kanskje kjenner på et mindreverdighetskompleks ovenfor meg på et par områder. Derfor er hun automatisk defensiv om tema som har med det å gjøre kommer opp, og tillegger meg holdninger jeg ikke har som bidrar til misforståelsene. Jeg prøver å tilpasse meg, og oftest er det bare en vits hun ikke skjønner, men noen ganger tror hun at jeg har sagt noe «stygt» til henne eller andre i gjengen. Hun er av typen som tenker at det er best å «rense luften» gjerne foran hele gruppa og gjerne på vegne av noen som ikke har bedt om det eller oppfattet det slik. Jeg er konfliktsky og mener vel egentlig at alle småting ikke trenger å tas opp. Derfor sier jeg ikke i fra (utover at jeg prøver å nyansere) om noen sier noe jeg opplever sårende. Eksempelvis når de hevder at en psykiatrisk diagnose som preger min familie i stor grad ikke eksisterer, eller at det er sårende at hun tolker meg i verste mening. Resultatet kan fort bli at jeg blir en hakkekylling, selv om hun ikke mener det vondt når hun tar det opp, og godt hjulpet av at jeg unngår konfrontasjoner på egne vegne. Om vi bodde så nærme at vi møttes oftere hadde jeg nok ikke orket fordi det påvirker mitt selvbilde negativt når det blir for mye.

Alle kan faktisk trå feil og dere tillegger henne en intensjon dere ikke vet om hun faktisk hadde.

Anonymkode: 8022e...517

Enig. 

Anonymkode: fd7ab...5eb

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (På 25.7.2026 den 8.19):

Sorry langt innlegg.

Vi er en gjeng på 5 damer. Kjent hverandre siden ungdommen. Vi er alle slutten av førtiåra. Altså VOKSNE. 

For noen måneder siden ble barnet (17 år) til en av de i gjengen utsatt for grov vold. Stygg sak. Mammaen var dypt fortvilet og det var politi involvert. Det var selvsagt tung for henne og vi støttet henne, pratet mye og lyttet til alle vonde tanker. 
Nå har både hun og barnet kommet seg gjennom det, men barnet sliter med angst og psykiske ettervirkninger. 
Mammaen har selv litt skjør psyke, hun er følsom og har selv valgt å gå til samtaleterapi, hun er helt åpen om dette.

Hun er et fantastisk fint menneske. Hun er en sånn som kommer innom med ferdig middag om hun ser at noen av oss sliter, eller kjøper en potte med sommerblomster og setter på trappa di fordi vi fortjener litt oppmerksomhet. Tvers gjennom god. Alltid oppmuntrende og støttende. 

For noen uker siden møttes noen av oss til lunsj. Vi spurte denne mammaen litt om hvordan hun hadde det og hun sier det går bedre nå. 
Så klarer en annen venninne å si, mens hun ler, «det var bra for slik du har vært så har det virket som du burde vært lagt inn». 
Det ble helt stille og så sier jeg, sånn sier man vel ikke? 
Denne venninna skjønte ikke at det var sårende, og sier igjen, at hun hadde virket helt manisk og selvmotsigende. 
Jeg så hun andre kjempet mot tårene og så bare reiser hun seg og går. 
Vi to som satt igjen kjeftet på hun som sa dette og det ble litt opphetet. Jeg sier at man sitter ikke og ler og fleiper om en naturlig psykisk reaksjon på noe som er ekstremt vanskelig. 
Noen ganger trenger man å få være litt rabiat og tømme seg. 
Stemningen ble jævlig dårlig så vi har trengt litt avstand alle sammen. 

Nå har hun som ble lei seg trukket seg helt unna alle bortsett fra meg. Hun gikk litt i kjelleren igjen og føler nå på skam, og at hun er dum. I tillegg var det at hun ble gjort til latter i en setting hun trodde hun var trygg ekstremt tungt. Jeg har sagt at hun har oppført seg helt normalt i en slik situasjon og at det er jo hos venner man kan tømme seg og være idiot når livet er vanskelig. 
Hun som var ufølsom skjønner fortsatt ikke dette, og sier at måten hun tok tilbakemeldingen på viser at hun er ustabil.

Nå skjønner jeg ikke hva som skjer. Vi er voksne folk, er det ikke vanlig å støtte og lytte uten å dømme? Eller er en slik tilbakemelding mellom venner normalt?

Jeg har heller aldri opplevd denne andre venninnen slik. Hun er litt belærende og bedreviter til tider men hun har alltid vært lydhør for at vi ikke orker høre på slikt. Så nå lurer jeg på om det holder på å klikke for alle, eller om jeg ikke har skjønt noe her?
 

Anonymkode: 27307...5da

Får oppriktig vondt av venninnen din.

Du har helt rett og deres felles venninne som kom med en slik utblåsning var ufølsom og høres ut som hun har lite innsikt i hva som kan være normale psykiske reaksjoner på vonde hendelser. 

[Gladjente00]

For meg så hører det ut som den venninna som kom med en slik kommentar ikke har slitt noe særlig i livet og har en form for mentalitet der at man må bare ta seg sammen. Og hvis hun er kommet i periomenopause eller overgangsalder i tillegg så kan man bli enda mer snerpete. Du reagerte helt riktig i denne situasjonen. Om man har det som humor eller ikke, så sier man ikke slik til noen som nettopp har  endelig klart å hente seg inn igjen etter mye traume. Det i tillegg skulle komme i fra noen hun trudde man kunne snakke med å lufte seg gjor det nok enda mer sårende. Nei fy hu venninna der bør virkelig gå inn i seg selv og kanskje tenke seg om både 2 og tre ganger før man sier noe. 

[Anonym bruker]

Gladjente00 skrev (1 time siden):

For meg så hører det ut som den venninna som kom med en slik kommentar ikke har slitt noe særlig i livet og har en form for mentalitet der at man må bare ta seg sammen. Og hvis hun er kommet i periomenopause eller overgangsalder i tillegg så kan man bli enda mer snerpete. Du reagerte helt riktig i denne situasjonen. Om man har det som humor eller ikke, så sier man ikke slik til noen som nettopp har  endelig klart å hente seg inn igjen etter mye traume. Det i tillegg skulle komme i fra noen hun trudde man kunne snakke med å lufte seg gjor det nok enda mer sårende. Nei fy hu venninna der bør virkelig gå inn i seg selv og kanskje tenke seg om både 2 og tre ganger før man sier noe. 

Jeg er selv i overgangsalderen. Dette har ikke noe med overgangsalder å gjøre. 

Anonymkode: 674fc...869

[Anonym bruker]

Å være ei snerpe verken kan eller skal unnskyldes. 

Anonymkode: 681cb...37a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.7.2026 den 10.55):

Sikker på at det var dømmende? Jeg og ei venninne kan si sånt til hverandre, men det er vår humor, vi har litt rar galgenhumor. Har kjent hverandre siden videregående og er nå 41 år. Hvis dere aldri har sagt noe sånt til hverandre før så skjønner jeg at det kan være litt rart, men for oss hadde det bare vært tull, og la meg si det sånn, vi har vært igjennom mye tragisk når det gjelder helse, hun er ei som dessverre får alt mulig rart av sykdommer. Men hun kan fint tulle med at det er jeg som skal trille henne rundt i rullestol hvis det ender slik da hun har fått MS. 

Anonymkode: ec2d4...66c

Barnet hennes ble utsatt for grov vold nylig og sliter med traumer, så ler en person og sier idiotiske ting... Dette er ikke galgenhumor , men misunnelse og egoisme. Denne såkalte venninnen er kanskje litt deppa selv, og får ikke like mye sympati, så da trykker hun andre ned for å føle seg bedre selv. Klassisk.  

 

Anonymkode: 674db...952

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.7.2026 den 8.19):

Så klarer en annen venninne å si, mens hun ler, «det var bra for slik du har vært så har det virket som du burde vært lagt inn». 

Hadde tolket det som en kommentar for å ta litt brodden av det vonde og ment som "bra at du er blitt bedre". Mellom venninner som har kjent hverandre i nesten en generasjon så ville jeg virkelig tålt en slik kommentar og ikke tolket det i vond mening

 

Anonymkode: b295b...1b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.7.2026 den 8.19):

Sorry langt innlegg.

Vi er en gjeng på 5 damer. Kjent hverandre siden ungdommen. Vi er alle slutten av førtiåra. Altså VOKSNE. 

For noen måneder siden ble barnet (17 år) til en av de i gjengen utsatt for grov vold. Stygg sak. Mammaen var dypt fortvilet og det var politi involvert. Det var selvsagt tung for henne og vi støttet henne, pratet mye og lyttet til alle vonde tanker. 
Nå har både hun og barnet kommet seg gjennom det, men barnet sliter med angst og psykiske ettervirkninger. 
Mammaen har selv litt skjør psyke, hun er følsom og har selv valgt å gå til samtaleterapi, hun er helt åpen om dette.

Hun er et fantastisk fint menneske. Hun er en sånn som kommer innom med ferdig middag om hun ser at noen av oss sliter, eller kjøper en potte med sommerblomster og setter på trappa di fordi vi fortjener litt oppmerksomhet. Tvers gjennom god. Alltid oppmuntrende og støttende. 

For noen uker siden møttes noen av oss til lunsj. Vi spurte denne mammaen litt om hvordan hun hadde det og hun sier det går bedre nå. 
Så klarer en annen venninne å si, mens hun ler, «det var bra for slik du har vært så har det virket som du burde vært lagt inn». 
Det ble helt stille og så sier jeg, sånn sier man vel ikke? 
Denne venninna skjønte ikke at det var sårende, og sier igjen, at hun hadde virket helt manisk og selvmotsigende. 
Jeg så hun andre kjempet mot tårene og så bare reiser hun seg og går. 
Vi to som satt igjen kjeftet på hun som sa dette og det ble litt opphetet. Jeg sier at man sitter ikke og ler og fleiper om en naturlig psykisk reaksjon på noe som er ekstremt vanskelig. 
Noen ganger trenger man å få være litt rabiat og tømme seg. 
Stemningen ble jævlig dårlig så vi har trengt litt avstand alle sammen. 

Nå har hun som ble lei seg trukket seg helt unna alle bortsett fra meg. Hun gikk litt i kjelleren igjen og føler nå på skam, og at hun er dum. I tillegg var det at hun ble gjort til latter i en setting hun trodde hun var trygg ekstremt tungt. Jeg har sagt at hun har oppført seg helt normalt i en slik situasjon og at det er jo hos venner man kan tømme seg og være idiot når livet er vanskelig. 
Hun som var ufølsom skjønner fortsatt ikke dette, og sier at måten hun tok tilbakemeldingen på viser at hun er ustabil.

Nå skjønner jeg ikke hva som skjer. Vi er voksne folk, er det ikke vanlig å støtte og lytte uten å dømme? Eller er en slik tilbakemelding mellom venner normalt?

Jeg har heller aldri opplevd denne andre venninnen slik. Hun er litt belærende og bedreviter til tider men hun har alltid vært lydhør for at vi ikke orker høre på slikt. Så nå lurer jeg på om det holder på å klikke for alle, eller om jeg ikke har skjønt noe her?
 

Anonymkode: 27307...5da

Dere har kjent hverandre siden ungdommen. Har dere aldri opplevd noe vanskelig før slik at dere har en viss indikasjon på hvordan dere reagerer? Når jeg ikke vet noe mer om dere ser jeg på "det var bra for slik du har vært så har det virket som du burde vært lagt inn" som en klossete måte å uttrykke at en var virkelig bekymret for helsen til venninnen. Hadde dere andre da fulgt opp med noe slikt som "ja, vi er veldig glad for at går bedre med deg. Dette er jo veldig tungt." Hadde situasjonen kanskje vært annerledes. For det er ikke uvanlig å le i stressende og også upassende situasjoner. Det er ikke uvanlig å reagerer med å prøve å være avvæpnende. Og det er ikke en fornærmelse (i det fleste kretser) å ha det så tungt at man trenger helsehjelp.

I reaksjonsmønstrene dere synes jeg dere oppfører dere som om dere ikke kjenner hverandre og dere er unødvendig konfronterende. Dere viser stor forskjell og takhøyde i hvordan dere møter disse to venninnene. Hadde dere glattet over, tolket det i beste mening så hadde opplevelsen for alle trolig blitt bedre. Hun som hadde opplevd dette hadde ikke trengt å føle seg dum eller føle på skam. Så kunne dere trukket hun som sa dette til side etterpå og snakket litt om at dere så at dette ble oppfattet vondt og så kunne hun lært av det uten at det ble et stort og vondt drama av det. Der hun ene nå føler seg dum, føler på skam og misbrukt tillitt og føler at hun har mistet sin fortrolige arena, mens hun andre trolig føler seg ydmyket, oversett og utstøtt. 

Det som gjorde det ekstra vondt for hun som hadde opplevd dette var setningen "at hun hadde virket helt manisk og selvmotsigende". Men den tror jeg aldri hadde kommet uten at dere hadde trykket hun som sa det opp i et skamfullt hjørnet uten retrett. Det var nok et klossete forsøk på å forsvare seg selv. 

Det å konfronterer venner så direkte når de sier noe klossete, mener jeg eskalerte situasjonen til noe som var ødeleggende for gruppene og noe som kanskje ikke lar seg reparere. Jeg tenker dere burde tolket dette i beste mening og fått diskusjonen over i et ufarligere spor uten å lage ubotelig drama som nok vil påvirke spesielt de to, men også dere andre i lang tid. 

Anonymkode: 26b18...e2f

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig med e2f.

"Det var bra for slik du har vært så har det virket som du burde vært lagt inn" kan man kaaaanskje unnskylde som dårlig humor. Omtanke greier jeg ikke å tolke det som, til det er det for  uempatisk, minus-antenner når det kommer til sosial intelligens.

Når denne uttalelsen følges opp med at "hun hadde virket helt manisk og selvmotsigende", så er det bare med på å understreke at første uttalelse ikke var godt ment, at hun mente det hun sa, og at hun som sa dette har null selvinnsikt, ingen omtanke for de traumene felles venninne og barn har opplevd. 

Jeg hadde snakket med de andre venninnene og sagt at jeg forventet at man i en vennegjeng støtter hverandre på en oppriktig og omsorgsfull måte, man sparker ikke folk som har slitt og som er i ferd med å kjempe seg tilbake etter en så alvorlig livshendelse, og spurt dem om de ville være med og unnskylde for felles venninne og rydde opp, vise at dere er de gode venninnene dere alltid har vært.

Om de ikke hadde villet det, så hadde jeg nok dessverre innsett at dette var personer man ikke kan stole på, ikke kan regne med i annet enn godværsdager, så jeg hadde nok da endt med å distansere meg en del fra dem, og heller fortsatt vennskapet til hun som fikk disse kommentarene, for hun har vist at hun er en som stiller opp for andre.

Anonymkode: cefec...aca