Kvelende vennskap

[Anonym bruker]

Har en venninne som ble skilt for noen år siden. Barna er også store og har flyttet ut. Både vi og hun skal være hjemme i ferien og gjøre vedlikehold. Vi snakket løst om at vi sikkert kan finne på noe sammen en dag eller to. Hun var med på noen utflukter og vi hadde det hyggelig sammen. Nå forventer hun å få være med på alt. Ungdommene vår er virkelig lei av at hun alltid snuser opp hva vi skal, dukker opp og klistrer seg med. Hun er i tillegg litt klagete av seg. Spiser vi ute f.eks. dukker hun opp og setter seg ned for så å klage på valg av restaurant. Har vi klart å dra på noe uten henne sender hun oss klagende meldinger om hvor lei seg hun er og at det hadde vært så bra for henne å være med.

Jeg tror ikke hun er syk på noe vis, men mann og barn har nok dekket mye av hennes sosiale behov tidligere og nå virker det som om hun forventer at vi skal gjøre det denne sommeren. Problemet er at det er utømmelig. Hun blir liksom ikke takknemlig for å få være med. Jo mer hun er med på, jo mer forventer hun å være med på. Vi har ikke opplevd henne slik før, så dette kom som en overraskelse på oss. Men så har vi heller ikke vært hjemme i ferien. Vi har prøvd å snakke med henne, men hun forstår ikke - vil ikke forstå. Hun vil være med oss og det trumfer alt.  

Er det noe som kan gjøres annet enn å fade ut eller avslutte vennskapet?  

Anonymkode: f106c...d0a

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt henne én sjanse, og hvis hun ikke sluttet, hadde jeg avsluttet. Hvordan klarer hun egentlig å finne ut hva dere skal hele tiden?

Anonymkode: 6c2c8...f08

[Anonym bruker]

I starten før vi visste om dette så snakket vi løst og fast om planene vi hadde for aktiviteter. Da fikk hun jo med seg en del. Vi har endret noe, men noe er jo arrangement som vi hadde kjørt billetter til. Noe er fordi vi har besøk av andre og da vet hun hva vi vil vise dem og ta dem med på. Noe vet vi ikke hvordan hun vet, hun snappet det vel opp på et vis fra noe som er sagt tidligere  kanskje?

Anonymkode: f106c...d0a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

I starten før vi visste om dette så snakket vi løst og fast om planene vi hadde for aktiviteter. Da fikk hun jo med seg en del. Vi har endret noe, men noe er jo arrangement som vi hadde kjørt billetter til. Noe er fordi vi har besøk av andre og da vet hun hva vi vil vise dem og ta dem med på. Noe vet vi ikke hvordan hun vet, hun snappet det vel opp på et vis fra noe som er sagt tidligere  kanskje?

Anonymkode: f106c...d0a

Kutt henne ut. 

Anonymkode: 6c2c8...f08

[Superdolly]

Ville prøvd å si fra til henne, på en høflig, men tydelig måte. Ikke hint, det virker ikke og gjør deg bare mer frustrert når hun ikke forstår. Vær tydelig på at du og din familie ikke kan være hele hennes sosiale liv, og at når hun dukker opp ubedt på ting hun ikke er invitert med på er det helt uhørt å begynne å klage på valg av sted for eksempel.

Gi henne en sjanse og se om hun kan bedre seg.

[Anonym bruker]

Vi har vært tydelig, men uten å være så direkte at det føles slemt. Vi har sagt at vi har vært mye med henne og at vi ikke kan være hele hennes sosiale liv. Hun må finne på ting uten oss og vi har behov for å være bare oss uten henne. Vi har sagt at vi gir beskjed når det passer og at hun ikke kan komme uanmeldt. Hun kan ikke være med på alt vi gjør. Vi har også andre behov og ønsker enn henne. Når vi f.eks. er på en utstilling, kan hun se på det hun vil og vi på det vi vil (nå er det slik at hun står å drar i oss for å være med dit hun vil). Vi har fortalt at det ender med at vi ikke kan ta henne med på noe, når hun er så grenseoverskridene. Hun nikker og sier at hun forstår, og så dukker hun opp igjen for det var så hyggelig sist uke, så hun kunne ikke la være. Det er jo så lange dager uten oss og så kjekt å være med oss. Og vi må jo unne henne dette? Har hun vært en dag uten oss (f.eks. fordi vi jobber på hus og hage) føler hun at ting er resatt og at hun kan starte igjen virker det som. Og hun forstår heller ikke at hun klager. I følge henne klager hun aldri. Hun snakker bare om ting "slik det er". Vi forklarer igjen....  Hun er rett og slett egentlig ikke interessert i å forstå våre behov. 
Vi synes jo litt synd i henne også. Hadde hun oppført seg "vanlig" så hadde hun jo kunne være med på ting innimellom og vi hadde hatt det kjekt også. Da kunne hun jo vært invitert med på ting ellers i året også. Nå blir jo det etter hvert uaktuelt. 

Anonymkode: f106c...d0a

[Himmel og hav]

Dette menneske høres jo ikke helt friskt ut. Er dette første ferien etter skilsmissen? Det virker jo som en desperasjon etter å ikke være alene, og ligner akkurat på slik en slektning av oss oppførte seg de første par årene etter at hun ble alene. Jeg er helt enig. Dere kan ikke dekke hele hennes behov for at noen skal skje. Dere må våge å være ekstremt tydelige. Om dere er ute og spiser som familie og hun kommer, så må dere si at dette er kun for familie og at det ikke passer at hun sitter sammen med dere. Basta. Det er ubehagelig å måtte være så tydelig, men jeg tror at det er den eneste måten dere kanskje kan nå gjennom på. Husk at det egentlig er hun som er frekk som tvinger seg med og ikke dere som er frekke som påpeker det. Hun utnytter at dere er snille og har vondt av henne, og det kommer hun til å fortsette med, for det virker jo. 

[Anonym bruker]

Dropp henne.

Anonymkode: 22649...56c

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (11 timer siden):

Ville prøvd å si fra til henne, på en høflig, men tydelig måte. Ikke hint, det virker ikke og gjør deg bare mer frustrert når hun ikke forstår. Vær tydelig på at du og din familie ikke kan være hele hennes sosiale liv, og at når hun dukker opp ubedt på ting hun ikke er invitert med på er det helt uhørt å begynne å klage på valg av sted for eksempel.

Gi henne en sjanse og se om hun kan bedre seg.

Enig i denne. Sånne ting er ikke alltid lett, men den eneste måten er direkte tale når noen ikke skjønner "hint".  Vær hyggelig, si gjerne at du forstår at hun føler seg ensom og at du / dere skjønner at hun er gjennom en vanskelig tid.  Men hun kan ikke være med på alt dere gjør.  Om du har noen tips til aktiviteter / grupper hun kan ha glede av å være med i, så gi henne dem.  Frivillig arbeid, turgrupper eller andre ting.   Eller om det passer for deg,  avtal med henne å møtes f.eks en dag / ettermiddag i uka eller annenhver uke og gjøre noe sammen - gå tur eller finne på noe annet sammen.  Gjerne i en setting som gjør at du kan avbryte og gå hjem når "planlagt" tid er over.   "Klager" hun mye, kan du godt si direkte at nå vil du snakke om noe annet og sørg for at hun "må" høre på deg også.  Alt dette bare om du gidder og om du orker å prøve å hjelpe henne videre.  

Det er mange løsninger, men likevel ikke enkelt. Ønsker du å hjelpe henne, så være omsorgsfull, men bestemt.  Still krav. 

Anonymkode: a46c9...cb3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.7.2026 den 13.35):

Vi har vært tydelig, men uten å være så direkte at det føles slemt. Vi har sagt at vi har vært mye med henne og at vi ikke kan være hele hennes sosiale liv. Hun må finne på ting uten oss og vi har behov for å være bare oss uten henne. Vi har sagt at vi gir beskjed når det passer og at hun ikke kan komme uanmeldt. Hun kan ikke være med på alt vi gjør. Vi har også andre behov og ønsker enn henne. Når vi f.eks. er på en utstilling, kan hun se på det hun vil og vi på det vi vil (nå er det slik at hun står å drar i oss for å være med dit hun vil). Vi har fortalt at det ender med at vi ikke kan ta henne med på noe, når hun er så grenseoverskridene. Hun nikker og sier at hun forstår, og så dukker hun opp igjen for det var så hyggelig sist uke, så hun kunne ikke la være. Det er jo så lange dager uten oss og så kjekt å være med oss. Og vi må jo unne henne dette? Har hun vært en dag uten oss (f.eks. fordi vi jobber på hus og hage) føler hun at ting er resatt og at hun kan starte igjen virker det som. Og hun forstår heller ikke at hun klager. I følge henne klager hun aldri. Hun snakker bare om ting "slik det er". Vi forklarer igjen....  Hun er rett og slett egentlig ikke interessert i å forstå våre behov. 
Vi synes jo litt synd i henne også. Hadde hun oppført seg "vanlig" så hadde hun jo kunne være med på ting innimellom og vi hadde hatt det kjekt også. Da kunne hun jo vært invitert med på ting ellers i året også. Nå blir jo det etter hvert uaktuelt. 

Anonymkode: f106c...d0a

Det er på høy tid å sette grenser. Si at du kan ringe fastlegen hennes hvis hun ønsker det, men at heretter er det bom stopp på at hun blir med. Hun kan ikke holde på sånn. 

Anonymkode: 02568...fb9