Bekymrer meg over helsa til 17 åringen

[Anonym bruker]

Hun er så inaktiv og spiser alt for mye søtt og snacks. 
 

Jeg prøver å snakke med henne om viktigheten av å være aktiv og spise sunt men hun går rett i forsvar og blir veldig såra av det. Jeg nevner ikke vekt eller noe, men hun drar det jo rett dit. Jeg vil jo ikke sette griller i hodet på henne som kan føre til spiseforstyrrelse på andre siden, så jeg syns dette er vanskelig.

Vi har alltid hatt sunn mat her hjemme og har holdt godteri til helgene. Nå når hun snart er 18 så styrer hun mye selv, og det virker ikke som om hun har tatt med seg noen sunne vaner 😭

Hun er ikke overvektig, men hun kan komme dit om hun ikke endrer vanene sine.

Noen som har opplevd det samme som har gode tips?

Sjal sies at jeg var helt lik selv på den alderen.. men det ga meg noen år med jobbing for å komme på rett vei.. ønsker ikke det for henne

Anonymkode: 59cb0...8ed

[oslofrk]

Det der er skikkelig vanskelig!

Jeg står i noe av det samme…

Jeg tenker at det viktigste vi gjør er å være gode forbilder. Dvs spise relativt sundt, trene og finne måter å bevege oss på som er lystbetont - og invitere dem med. 
 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner på mye av det samme, men med en 13-åring. Ikkje tjukk, men begynner å få en muffintop over lave bukser. Vil helst være i ro. Synes nudler er et helt fint hverdagsmåltid som spises etter skolen flere ganger i uka, bruker mesteparten av lommepengene på godteri og usunn fast food.

Det var enklere del tiden man hadde kontroll over inntaket. 

Jeg snakker med henne om kosthold og altivitet ofte, men jeg er redd for både å gjøre sunnhet til en for stor greie og at hun skal tro det handler om vekt og idealet om å være tynn. Det er helt underordnet viktigheten av gode vaner og helse.

Anonymkode: 6f0b0...46e

[Anonym bruker]

Dette er veldig vanlig, men samfunnsproblemet med tilgjengelighet og god økonomi viser oss tydelig hvorfor overvekt har blitt et problem i samfunnet.

Da jeg var tenåring var også suget etter usunn mat ekstrem, man er i vekst, man er sulten, og man er i en løsrivningsprosess fra foreldregenerasjonen. Både fysiske og psykiske ting drar ungdommen mot sukker og raske karbohydrater, "mat" som gir kroppen et rush av lykke.

Men da jeg var tenåring hadde vi ikke tilgjengeligheten eller pengene. To venninner passet et nabobarn i to timer og fikk 10 kr, en sjokolade til hver. Vi fikk 200 kr til kino og McDonald's kanskje annenhver eller tredjehver måned.

Dagens ungdom har penger til sånt hver dag.... Derfor er nå godt ovet halvparten av befolkningen overvektig, og dårlig kosthold blitt et samfunnsproblem.

Anonymkode: 771cd...f25

[Anonym bruker]

Var igjennom en sånn fase selv som ungdom. Gikk over og gikk tilbake til sunne vaner. Er en del av løsrivelsen

Anonymkode: 7f8a6...54a