Det må være vondt å kutte foreldrene sine?

[Anonym bruker]

Uansett årsak. Jeg tror at barn av foreldre som har vært voldelige og misbrukt barna sine har barn som har vansker med å kutte ut foreldrene mens de som har hatt en bra barndom har lettere for å kutte ut foreldrene sine. Noen med erfaringer?

Hvordan blir livet etter å ha kuttet foreldrene ut, jeg tenker på at savn kommer uansett. Men også tvil som sikkert er verst?

Anonymkode: 84c11...bba

[Anonym bruker]

Til verre barndom, til lenger bor man hjemme sånn i snitt. Det er både rart og logisk på en gang, uten noen som lærer en seøvstendighet er man avhengig. Og er man avhengig av sine elendige foreldre så blir man boende. 

Anonymkode: 89810...ceb

[Anonym bruker]

Jeg har en barndom med omsorgssvikt.  Etter dagens standard,  hadde jeg blitt sendt i fosterhjem,  men dette var på 80-tallet og færre barn ble,fratatt foreldrene sine. 

Min far er død, og jeg har  kontakt med min mor, men jeg har begrenset kontakten til et minimum. Jeg savner å ha foreldre jeg kan snakke normalt med, foreldre jeg kan besøke,  eller ringe for å ta en prat. Kontakten med min mor består av høflighetsfraser og middag på julaften. Savnet er der, men jeg har gitt opp muligheten for å få et normalt forhold til henne. Hvis min far hadde levd, tror jeg at jeg kunne hatt et normalt forhold til han, hvis han ikke druknet i alkoholen. 

Anonymkode: bd8fe...a22

[Anonym bruker]

Det er en prosess, og sorg er en stor del av det.

Du sørger over å ha fått en eller to foreldre som ikke virker.

Lettelsen ved å kutte ut er at håpet om bedring tar mindre plass i livet ditt, men det vil på en måte alltid være der likevel.

Du kan ikke sørge over noen som ikke er død, men du kan sørge over å ha en forelder som aldri vil være der for deg.

Jeg har null kontakt med min narsissistiske og psykisk syke far.

Anonymkode: 200b3...766

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Uansett årsak. Jeg tror at barn av foreldre som har vært voldelige og misbrukt barna sine har barn som har vansker med å kutte ut foreldrene mens de som har hatt en bra barndom har lettere for å kutte ut foreldrene sine. Noen med erfaringer?

Hvordan blir livet etter å ha kuttet foreldrene ut, jeg tenker på at savn kommer uansett. Men også tvil som sikkert er verst?

Anonymkode: 84c11...bba

Jeg tror det er motsatt. Uansett årsak, så tror jeg det er tøft. 

Anonymkode: 14354...218

[Anonym bruker]

De som har hatt en god barndom med oppegående foreldre kutter ikke kontakten. Og selv mange som har hatt det helt jævlig beholder gjerne en form for kontakt fordi det ligger en lojalitet i bunnen i relasjonen. 
Du kan absolutt sørge tapet av en forelder før forelderen er død. Du sørger ikke den elendige personen du fikk som forelder men du kan absolutt sørge over det du ikke fikk men som du burde hatt.

 

Anonymkode: 566f8...c5d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Uansett årsak. Jeg tror at barn av foreldre som har vært voldelige og misbrukt barna sine har barn som har vansker med å kutte ut foreldrene mens de som har hatt en bra barndom har lettere for å kutte ut foreldrene sine. Noen med erfaringer?

Hvordan blir livet etter å ha kuttet foreldrene ut, jeg tenker på at savn kommer uansett. Men også tvil som sikkert er verst?

Anonymkode: 84c11...bba

De med en bra barndom kutter vel ikke ut foreldrene sine? Det er gjerne en grunn til at man kutter de ut. Kan være enig i at store traumer kan gi Stockholmsyndrom. 

Må man kutte helt ut da? Bare ligge lavt. Hvis det ikke er vold, psykisk og fysisk. 

 

Anonymkode: 49151...e24

[Anonym bruker]

Jeg har kuttet ut mine. Min oppvekst var preget av vold, mye skriking og foreldre, og deres venner, som var fulle rundt oss barn i helger og ferier. De var alltid opptatt, ungikk alle seriøse samtaler, og forventet perfekte prestasjoner på alle områder fra meg om mitt søsken.

Jeg ble en voksen som ikke kunne sette grenser, ikke stolte på andre mennesker, ekstremt konfliksky og med en enorm indre urolighet, stress og angst for ikke å være god nok. Jeg har jobbet mye for å få det bedre.

For min del har det ikke vært veldig vanskelig, heller en lettelse. Hver gang jeg må forholde meg til dem, får det store psykiske utslag med angst og stress, så å slippe er bra. Min mor tar det veldig tungt. Hun skjønner ikke hvorfor og har vært en kjempegod mor.. (hennes eget utsagn). 

Jeg tror ikke barn med en god oppvekst kutter ut foredrene sine. Veldig mange av de som var barn på 70-90 tallet hadde foreldre som mine, minus vold og alkoholen. Det er ikke en god oppvekst når du ikke blir tatt hensyn til emosjonelt.

Anonymkode: 92411...d01

[Stridsmøy]

Det er en lettelse. Tok veldig mange år før jeg fikk nok og satte foten ned. Nå har jeg bedre nattesøvn og veldig mye mindre uro i kroppen og magevondt. Skulle ønske jeg kutta ut tidligere. Det er godt å slippe å gå rundt på eggeskall og kun ha forhold til de på nåde mens de er i godt humør før det eksploderer igjen. 

[Anonym bruker]

Tenk på Elisabeth Fritzl, hi, og spør deg selv, "gjorde det virkelig henne vondt å kutte kontakten med faren sin, eller var det bare en lettelse?".

Anonymkode: 7f541...1d0

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut min mor for over 20år siden. Er absolutt ikke et savn. Jeg har en fantastisk svigermor og familie som jeg bruker tiden min med. Moren mi  sliter med psyken, og jeg skjønte det først i voksen alder. Selvsagt kunne jeg tenkt meg en mor som støttet meg og som jeg kunne ha et normalt forhold til. Det har jeg ikke, og har valgt å sette mine behov foran hennes. Hun lever alene og har kun kontakt med et par av barnebarna sine. 

Anonymkode: e59db...57f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.6.2026 den 12.06):

Jeg kuttet ut min mor for over 20år siden. Er absolutt ikke et savn. Jeg har en fantastisk svigermor og familie som jeg bruker tiden min med. Moren mi  sliter med psyken, og jeg skjønte det først i voksen alder. Selvsagt kunne jeg tenkt meg en mor som støttet meg og som jeg kunne ha et normalt forhold til. Det har jeg ikke, og har valgt å sette mine behov foran hennes. Hun lever alene og har kun kontakt med et par av barnebarna sine. 

Anonymkode: e59db...57f

20 år er lenge. Jeg synes synd på moren din. 

Anonymkode: 84c11...bba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

20 år er lenge. Jeg synes synd på moren din. 

Anonymkode: 84c11...bba

Bare slutt a. Hvorfor skriver du dette? Eier du ikke sunn fornuft?  

Anonymkode: 49151...e24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

20 år er lenge. Jeg synes synd på moren din. 

Anonymkode: 84c11...bba

Det kan du umulig vite. Jeg har en venninne som har kuttet ut sin mor. Det var helt på sin plass. Denne moren ser på seg selv som et offer, men sannheten er at hun dro inn all slags rask av menn i huset. Det var vold, rus og omsorgssvikt. Min venninne burde kuttet henne ut for lengst. 

Anonymkode: 397eb...289