Slitsomt med psykisk syk venninne

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget egentlig. Kanskje bare blåse litt ut og spørre hvor mye man skal orke/engasjere seg.

Jeg har hatt en god venninne i ca 15 år, og hun sliter mye med dårlig selvbilde, sosial angst og andre ting. Dette gjør at hun har blitt ufør. Hun er en flott person som jeg er kjempe glad i, men det er mange og lange mørke perioder i livet hennes. Da kan det gå måneder hvor hun ikke orker annet enn å sove eller gå små turer i området. Jeg forsøker å dra henne med på alt jeg gjør. Jeg spør om hun vil være med på ting jeg skal på, alt fra konsert til jentekveld til hyttetur. Jeg vet at jeg får nei, men spør uansett fordi hun sier at hun setter sånn pris på det. 
Vi snakkes flere ganger i uken, men alt er negativt og fælt der hele tiden. Jeg kjenner at det har begynt å tære på meg også. Ikke det at jeg er hennes hobby-psykolog, men det er så ille at alt skal være negativt uansett om vi snakker om været, familiene våre eller hvor mye lekser ungene har. Jeg merker at jeg innimellom kvier meg for å ta kontakt, fordi jeg ikke orker å høre om hvor fælt livet er. Det har ikke vært så ille som dette i 15 år, men de siste tre-fire årene har vært trå. Jeg vet at jeg ikke kan hjelpe henne (hun går til psykolog og på alt mulig av piller), men jeg kan heller ikke kutte kontakten. Tror jeg er en av de få som er igjen i livet hennes. Jeg skjønner bare ikke helt hvordan jeg skal orke alt dette hele tiden lenger 😔

Anonymkode: 9a83e...6d6

[Anonym bruker]

Du trenger ikke bare være søppeldunk for hennes elendighet, lytt en stund og vær empatisk og forståelsesfull før du avslutter klagesangen med å forlange noe positivt 

-Nå må vi ta en pause fra det vonde og snakke om noe hyggelig!

-Uff, nå ble det mye negativt i samtalen vår, vi må huske å ha noen positive samtaleemner også.

Du må si ifra, du har like stor verdi i vennskapet som henne og du trenger hyggelige samtaler.

Anonymkode: 87c7b...a95

[Anonym bruker]

Du må si ifra. Som over, lytt en stund og deretter over til  noe positivt. Helt sikker på at hun heller vil at du skal si ifra enn å kutte kontakten.

Anonymkode: 303d8...001

[Anonym bruker]

Det går jo ann å begrense kontakten litt da, min bror er også sånn og jeg hadde aldri orket å prate med han flere ganger i uka 

Anonymkode: dad47...597

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Vi snakkes flere ganger i uken, men alt er negativt og fælt der hele tiden. Jeg kjenner at det har begynt å tære på meg også. Ikke det at jeg er hennes hobby-psykolog, men det er så ille at alt skal være negativt uansett

Hadde trappet MYE ned på kontakten. Kanskje tatt kontakt 1 gang i måneden. 

Slitsomt med mennesker som er negative og suger energi. Livet er for kort til den slags. 

Anonymkode: 69e36...c20

[Anonym bruker]

Psykisk syke har gjerne hodet litt langt inni egen navle, det er ikke bevisst, men en del av sykdommen.

Det kan hjelpe å flytte fokuset over på deg.

Si f.eks at du er så sliten og lei, så du trenger virkelig en koselig og positiv venninneprat. Om samtalen da blir vinklet i negativ retning så styr det over på deg igjen. Si at du ikke er i form til sånne samtaler i dag så du tenker dere får avslutte nå og heller sette på en komedie på tv så dere får smilt litt. Så kan dere snakkes igjen en dag dere kan trekke hverandre opp og ikke ned.

Bevisstgjør henne på hva det negative fokuset gjør med deg uten å gå i direkte konfrontasjon så hun føler seg kritisert og angrepet.

Om du legger det frem som at dere begge har et ansvar for å være positive i møte med hverandre, og avbryt samtalen når det blir for mye negativitet så skjønner hun forhåpentligvis tegninga. 

Anonymkode: 87c7b...a95