Å flytte inn i nabolaget etter brudd

[Anonym bruker]

Jeg skal flytte fra mannen etter sommeren og boligmarkedet her er trangt. Det kommer mest sannsynlig en leilighet til salgs rett nedenfor der jeg nå bor, men jeg er bekymret for om det blir for nært. Man ser ikke boligene fra vinduene, men når man skal ut og gå/kjøre så vil man kunne se hjem til hverandre. Det er forskjellig innkjørsel til feltene. 
 

Er det noen som bor såpass nært sin eks og hva er deres erfaring? 
 

Jeg regner med at konfliktnivået blir svært lavt og det kommer ikke til å bli noen sjalusi eller overvåkning fra noen av oss. 
 

Vi har barn som skal bo 60/40 med hovedvekt hos meg pga at mannen reiser mye i jobb. Vi ser for oss en løs struktur hvor barnet bor der det passer best. 

Anonymkode: 6a654...dbe

[Anonym bruker]

Tenk på hva som er best for barna. 

Anonymkode: 762df...63f

[Anonym bruker]

Det høres jo helt fantastisk ut for barna. Og når du sier at du ser for deg et svært lavt konfliktnivå så jkan vel dette bare være positivt.

Anonymkode: 6bff7...a32

[Anonym bruker]

Om dere ikke ser hverandres bolig fra vinduet er det ikke noe problem.

Om man bor så tett på at man ser om det er besøk, når lysene blir slått av om kvelden kan det bli et problem. Både å føle seg overvåket, og å plutselig mer eller minde begynne overvåke den andre er problematisk. 

I gata her bor det et skilt par, i hver sin ende av gata. De har en datter som er like gammel som min så jeg kjenner de begge to. Fungerer utmerket her, jenta farter frem og tilbake mellom hjemmene, glemmer hun noe det ene stedet henter hun det på få min osv. Begge foreldrene har ny partner.

Anonymkode: a2c95...1f7

[Anonym bruker]

Ser virkelig ikke problemet. Ser bare det positive mtp barna. 

Anonymkode: fa132...266

[Anonym bruker]

Vi har noen lavblokker i boligfeltet har jeg bor som kalles "skilsmissetunet" siden det er mange som flytter inn der etter et samlivsbrudd for å kunne bo nære eksen ved tanke på barna.

Etter hva jeg kan se fra utsiden er det en fantastisk løsning. Foreldrene har større mulighet til å delta i barnas liv, også når de er hos den andre, det er mer fleksibelt når det kommer til samvær og barna har begge foreldrene i nærheten av seg og sine venner

Anonymkode: 979d0...dfa

[Anonym bruker]

Det er helt supert! Vi gjorde det, selv om vi ikke var perlevenner etter brudd, så ungene hadde det enklest mulig.

Anonymkode: b45be...0c7

[Anonym bruker]

Det er jo helt optimalt. 

Anonymkode: 9fb51...138

[Anonym bruker]

Det høres flott ut, og kan sikkert være det om samarbeidet fungerer bra. 

Hos oss gikk det skeis, fordi han ville ha barna mest mulig på papiret, han er travel og mye borte på jobb. Siden vi bodde så nære endte det med at barna kom til meg, for mat, for å skravle, for å sove, siden far ikke var hjemme eller særlig tilstede når han var hjemme heller. 

Når jeg prøvde å få på papiret reell samvær, for å kunne få bidrag fordi de praktisk talt bodde minst 80 %, nektet han, og det kom jo fram at planen hans med å ha dem delt på papiret og bo så nære var å slippe å betale bidrag, og slippe ansvar. Kan ikke du kjøre dem på trening, jeg rekker ikke hjem. Kan de spise hos deg, jeg må... Når de uansett er hos deg, kan de ikke bare sove der? Osv.

Jeg har aldri helt barnefri, det kommer tuslende et barn hele tiden, som jo forsåvidt er greit, men han slipper jo unna med alt av ansvar, kostnader og forpliktelser. Han har tid til å trene og leve et liv utenom, jeg er bare mamma liksom. Og det hadde vært greit, om avtalen sa det. 

Anonymkode: 8aa1b...a7b

[Anonym bruker]

Jeg bor i samme gate som eksen, men vi ser ikke boligene til hverandre. Helt uproblematisk. Vi har et godt samarbeid og det er praktisk for barna å ha kort avstand og samme nabolag.

Anonymkode: 36702...1ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 14.5.2026 den 14.09):

Det høres flott ut, og kan sikkert være det om samarbeidet fungerer bra. 

Hos oss gikk det skeis, fordi han ville ha barna mest mulig på papiret, han er travel og mye borte på jobb. Siden vi bodde så nære endte det med at barna kom til meg, for mat, for å skravle, for å sove, siden far ikke var hjemme eller særlig tilstede når han var hjemme heller. 

Når jeg prøvde å få på papiret reell samvær, for å kunne få bidrag fordi de praktisk talt bodde minst 80 %, nektet han, og det kom jo fram at planen hans med å ha dem delt på papiret og bo så nære var å slippe å betale bidrag, og slippe ansvar. Kan ikke du kjøre dem på trening, jeg rekker ikke hjem. Kan de spise hos deg, jeg må... Når de uansett er hos deg, kan de ikke bare sove der? Osv.

Jeg har aldri helt barnefri, det kommer tuslende et barn hele tiden, som jo forsåvidt er greit, men han slipper jo unna med alt av ansvar, kostnader og forpliktelser. Han har tid til å trene og leve et liv utenom, jeg er bare mamma liksom. Og det hadde vært greit, om avtalen sa det. 

Anonymkode: 8aa1b...a7b

oisann - det høres ikke greit ut! Er det mulig å si akkurat dette til han - at du ser han får mange fordeler av at du går inn og bufrer, og at det sliter deg litt ut. Du er hans nå gratis barnevakt og det er ikke greit. Så da må han enten bruke de pengene på barnevakt og faktisk HA barna aller betale deg for å sitte barnevakt.?

Til HI: jeg og eksmannen bodde i samme leilighetskompleks etter bruddet i noen år - gikk kjempefint  Veldig fint for vårt barn som alltid hadde tilgang til sykkel, sparkehjul etc, som man gjerne ikke har to av  men det er mindre "ren" barnefri!

Anonymkode: 5fd6f...1cd

[Anonym bruker]

Takk for gode synspunkt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg nøler, for som dere sier så er det jo kun til fordel for barna. Jeg er heller ikke redd for at han skal snike seg unna ansvar, når han er hjemme blir nok kampen mest om at begge vil ha barna mest mulig. Vi har ikke behov for mer ‘barnefri’ enn situasjonen skaper, tvert i mot så er sorgen stor over å ikke få all tid sammen med dem. 
 

Da krysser jeg fingrene for at leiligheten kommer til salgs tidsnok, jeg vet at hun som bor der nå har kommet på hjem og neppe kommer tilbake 

hi

Anonymkode: 6a654...dbe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Takk for gode synspunkt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg nøler, for som dere sier så er det jo kun til fordel for barna. Jeg er heller ikke redd for at han skal snike seg unna ansvar, når han er hjemme blir nok kampen mest om at begge vil ha barna mest mulig. Vi har ikke behov for mer ‘barnefri’ enn situasjonen skaper, tvert i mot så er sorgen stor over å ikke få all tid sammen med dem. 
 

Da krysser jeg fingrene for at leiligheten kommer til salgs tidsnok, jeg vet at hun som bor der nå har kommet på hjem og neppe kommer tilbake 

hi

Anonymkode: 6a654...dbe

kan jeg gi deg et uoppfordret råd? i og med at dere begge vil ha barna mest - hent frem glede over at han er en så hengiven far og vil dette. selv om det kan bli konflikter med "det er min dag og hvorfor er barna hos deg i kveld"? Dere har fremdeles et enormt fellesskap i barna - så jeg ville gitt fleksibilitet når han trenger det i forhold til reising om du kan - det tror jeg barna og relasjonene tjener på i lengden (snakker av erfaring - vært skilt i 15 år)

Anonymkode: 5fd6f...1cd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Takk for gode synspunkt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg nøler, for som dere sier så er det jo kun til fordel for barna. Jeg er heller ikke redd for at han skal snike seg unna ansvar, når han er hjemme blir nok kampen mest om at begge vil ha barna mest mulig. Vi har ikke behov for mer ‘barnefri’ enn situasjonen skaper, tvert i mot så er sorgen stor over å ikke få all tid sammen med dem. 
 

Da krysser jeg fingrene for at leiligheten kommer til salgs tidsnok, jeg vet at hun som bor der nå har kommet på hjem og neppe kommer tilbake 

hi

Anonymkode: 6a654...dbe

Kjenner dere de som skal selge? I så fall kan dere høre med dem om de vil godta et bud fra deg så slipper de budrunde og styr med det. Men hør med de pårørende, ikke henne direkte. Noen kan synes det er et stort savn å måtte flytte fra leiligheten. De venter gjerne en stund med å selge. Andre bryr seg ikke og ønsker å gjøre det ryddig med en gang.

Noen her vi bor visste noen at det var en sannsynligheten for at et eldre ektepar ville flytte fra en stor enebolig, til en nytt leilighetskompleks som var under oppføring i samme område. De tok kontakt og fikk kjøpe huset. 

Anonymkode: fd814...166

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

kan jeg gi deg et uoppfordret råd? i og med at dere begge vil ha barna mest - hent frem glede over at han er en så hengiven far og vil dette. selv om det kan bli konflikter med "det er min dag og hvorfor er barna hos deg i kveld"? Dere har fremdeles et enormt fellesskap i barna - så jeg ville gitt fleksibilitet når han trenger det i forhold til reising om du kan - det tror jeg barna og relasjonene tjener på i lengden (snakker av erfaring - vært skilt i 15 år)

Anonymkode: 5fd6f...1cd

Takk for rådet. Som du ser i hi så har vi alt planer om en løs struktur på samværet. For eksempel følger vi opp hver vår aktivitet, så det vil jo bli likt uansett hvem sin ‘uke’ det er. Til nå er vi veldig enige om hvordan ting skal ordnes, men jeg har en liten mistanke om at han ikke helt har innsett at dette faktisk kommer til å skje, så jeg håper at han blir like fornuftig når flyttebilen kommer 🤞🏼

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kjenner dere de som skal selge? I så fall kan dere høre med dem om de vil godta et bud fra deg så slipper de budrunde og styr med det. Men hør med de pårørende, ikke henne direkte. Noen kan synes det er et stort savn å måtte flytte fra leiligheten. De venter gjerne en stund med å selge. Andre bryr seg ikke og ønsker å gjøre det ryddig med en gang.

Noen her vi bor visste noen at det var en sannsynligheten for at et eldre ektepar ville flytte fra en stor enebolig, til en nytt leilighetskompleks som var under oppføring i samme område. De tok kontakt og fikk kjøpe huset. 

Anonymkode: fd814...166

Jeg vet hvem de pårørende er og tenker å spør om jeg treffer på dem. Det er nok litt sårt for dem også, så jeg må være varsom og ikke fremstå som en gribb. 
 

hi

Anonymkode: 6a654...dbe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Takk for rådet. Som du ser i hi så har vi alt planer om en løs struktur på samværet. For eksempel følger vi opp hver vår aktivitet, så det vil jo bli likt uansett hvem sin ‘uke’ det er. Til nå er vi veldig enige om hvordan ting skal ordnes, men jeg har en liten mistanke om at han ikke helt har innsett at dette faktisk kommer til å skje, så jeg håper at han blir like fornuftig når flyttebilen kommer 🤞🏼

Jeg vet hvem de pårørende er og tenker å spør om jeg treffer på dem. Det er nok litt sårt for dem også, så jeg må være varsom og ikke fremstå som en gribb. 
 

hi

Anonymkode: 6a654...dbe

Ja, du må virkelig trå varspmt. Jeg har akkurat mistet min forelder, og hvis folk hadde stoppet meg for å ville ha huset hennes, så hadde jeg reagert veldig negativt. Det er tøft nok som det er, om en ikke skal føle at folk ikke kan vente for å få tak i boligen.

Anonymkode: 6bff7...a32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, du må virkelig trå varspmt. Jeg har akkurat mistet min forelder, og hvis folk hadde stoppet meg for å ville ha huset hennes, så hadde jeg reagert veldig negativt. Det er tøft nok som det er, om en ikke skal føle at folk ikke kan vente for å få tak i boligen.

Anonymkode: 6bff7...a32

Kondolerer❤️

Dette er en leilighet som hun kun har bodd i 4-5 år, så det er ikke barndomshjemmet deres altså. Men jeg starter jo ikke med å spør om de skal selge, jeg spør etter hvordan det går med mor, som jeg hadde gjort uansett, og så ta ting som det faller seg etter det. Jeg er ikke helt blåst 🤓😅

hi

Anonymkode: 6a654...dbe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Kondolerer❤️

Dette er en leilighet som hun kun har bodd i 4-5 år, så det er ikke barndomshjemmet deres altså. Men jeg starter jo ikke med å spør om de skal selge, jeg spør etter hvordan det går med mor, som jeg hadde gjort uansett, og så ta ting som det faller seg etter det. Jeg er ikke helt blåst 🤓😅

hi

Anonymkode: 6a654...dbe

Bare husk at det ikke er sikkert de kan leie den ut.

Dersom barna hennes ikke har en fremtidsfullmakt kan de hverken selge, eller leie ut leiligheten hennes dersom hun kommer på hjem

Anonymkode: 979d0...dfa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Bare husk at det ikke er sikkert de kan leie den ut.

Dersom barna hennes ikke har en fremtidsfullmakt kan de hverken selge, eller leie ut leiligheten hennes dersom hun kommer på hjem

Anonymkode: 979d0...dfa

Det kan de, men ikke uten videre. En i min slekt hadde ikke ordnet fremtidsfullmakt, men leiligheten ble likevel solgt. Litt usikker på akkurat hvordan, men jeg vet at legen på hjemmet hun bodde skrev en bekreftelse på at hun aldri ville kunne flytte hjem igjen. 

Anonymkode: d8e30...919

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Det kan de, men ikke uten videre. En i min slekt hadde ikke ordnet fremtidsfullmakt, men leiligheten ble likevel solgt. Litt usikker på akkurat hvordan, men jeg vet at legen på hjemmet hun bodde skrev en bekreftelse på at hun aldri ville kunne flytte hjem igjen. 

Anonymkode: d8e30...919

Det er dessverre mer unntaket enn reglene.  Er alt for mange boliger som står tomme og forfaller i veldig mange år.

Anonymkode: 979d0...dfa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Bare husk at det ikke er sikkert de kan leie den ut.

Dersom barna hennes ikke har en fremtidsfullmakt kan de hverken selge, eller leie ut leiligheten hennes dersom hun kommer på hjem

Anonymkode: 979d0...dfa

Jeg ønsker å kjøpe og siden den gamle er helt klar så vil det eventuelt bli salg med hennes godkjennelse. Det koster å holde to boliger, så den blir nok ikke stående så lenge. Men vi får se hva som skjer, det dukker kanskje opp noe annet i mellomtiden. 
 

hi

Anonymkode: 6a654...dbe