Anonym bruker Skrevet 25. april #1 Skrevet 25. april Egentlig er jeg veldig heldig. Datteren min på 16 klarer seg veldig fint. Ingen styr eller drama med henne utenfor huset. Og stort sett har vi et nært forhold med både klemmer og latter og gode samtaler. Men så er det ikke så sjelden at jeg får passet påskrevet. Særlig hvis jeg kommer med krav eller sier nei til ting.. Da er jeg verdens verste mor, kontrollfreak, håpløs å bo med, kjedelig.. Listen er lang og langt fra sånn den var da hun var liten. Da var jeg verdens beste, og var det én ting jeg stolte på så var det at uansett hvor udugelig jeg kunne føle meg, så var jeg en god mamma. Nå henger den pokalen også i en tynn tråd.. Ironisk nok krasjer tenårene for mange - inkludert meg - med de hormongaloppene man får når man nærmer seg overgangsalderen. Det fører jo i seg selv til at jeg føler at både jeg og livet er håpløst til tider.. Noen som kjenner seg igjen? Anonymkode: 17173...d18
Anonym bruker Skrevet 25. april #2 Skrevet 25. april Kjenner meg ikke igjen. Jeg vet jeg er en god mor og lar meg ikke affektere hva en hormonell tenåring klarer å lire av seg når han er sinna. Anonymkode: 86819...6db
Anonym bruker Skrevet 25. april #3 Skrevet 25. april Ja kjenner meg igjen, var værst med eldste siden det da var nytt, men når hun ble ferdig med Vgs ig kom i 20 årene ble vi som før med hverandre igjen Med hun yngste så visste jeg hva som ville skje så var mye lettere Anonymkode: 87b83...401
Anonym bruker Skrevet 25. april #4 Skrevet 25. april Anonym bruker skrev (16 minutter siden): Kjenner meg ikke igjen. Jeg vet jeg er en god mor og lar meg ikke affektere hva en hormonell tenåring klarer å lire av seg når han er sinna. Anonymkode: 86819...6db Enig. Det preller av som vann på gåsa. Anonymkode: 17788...45a
Anonym bruker Skrevet 25. april #5 Skrevet 25. april Sånn er det bare. Men at det går ut over selvbilde er kun din egen feil. Det er din jobb å oppdra denne ungen. Oppdra ungen til å høre etter, og ikke svare tilbake, og forstå og akseptere at nei er et nei. Du har vært for sløv i oppdragelsen. Anonymkode: f4450...e44
Anonym bruker Skrevet 25. april #6 Skrevet 25. april Jeg har ett ekstremt krevende og vanskelig barn, som jeg innimellom har tenkt at det er greit noen andre overtar. Jeg har vært mye bekymra for hva jeg har gjort feil siden hun er sånn, jeg har to til som ikke er i nærheten engang. Har gått mange runder med meg selv og prøvd aaaaaalt. Men jeg vet i dypet av mitt hjerte at jeg har vært en så god mor som det er mulig å være for henne, og at hun har brøla til meg at hun hater meg og at jeg er verdens verste, har jeg aldri tatt personlig. Anonymkode: e1ac2...b0b
Anonym bruker Skrevet 25. april #7 Skrevet 25. april Anonym bruker skrev (17 minutter siden): Sånn er det bare. Men at det går ut over selvbilde er kun din egen feil. Det er din jobb å oppdra denne ungen. Oppdra ungen til å høre etter, og ikke svare tilbake, og forstå og akseptere at nei er et nei. Du har vært for sløv i oppdragelsen. Anonymkode: f4450...e44 Tror jeg har gjort mye riktig. At jeg får noen harde ord det er ikke et tegn på at hun er dårlig oppdradd, så lenge hun oppfører seg bra mot andre. Jeg var lik selv, mot min mor. Husker at jeg følte det som om jeg var revet i to av sinne på ene siden og dårlig samvittighet på andre siden. Det var noen år av livet mitt jeg var sånn, og det er ikke sånn jeg er som person nå.. Enkelte dager syns jeg likevel det er vanskelig når det blir dårlig stemning.. fordi jeg i utganspunktet er litt hormonell selv.. HI Anonymkode: 17173...d18
Anonym bruker Skrevet 25. april #8 Skrevet 25. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Enig. Det preller av som vann på gåsa. Anonymkode: 17788...45a Enig. Mitt selvbilde er ikke opphengt i hva hormonelle tenåringer mener, heldigvis. Jeg er bra, jeg er flott og jeg er ei steike god mor. Anonymkode: cc919...3ee
Anonym bruker Skrevet 26. april #9 Skrevet 26. april Joda, kjenner meg igjen 😅 Jeg er kjærring, drittkjæring, bitch, heks, jeg bare maser og kjefter, jeg er ALLTID sur osv. Litt slitsomt. og jeg sier noen ganger ifra (jeg velger mine kamper). Utover det så preller det mye av. Jeg husker hvordan jeg var mot min mor da jeg var i tenårene. Jeg skjemmes og gremmes over min oppførsel, og alt jeg kunne si av stygge ting til henne. Ellers er datteren (15 år) min grei, flott og flink. Hun hjelper til hjemme, har gode karakterer på skolen, jobber ekstra noen ettermiddager og annenhver lørdag, hun trener, har gode venninner osv. Det går over og det går ikke utover selvbildet mitt. Hun er ungdom. Ungdommer er nærmest programmert til å gjøre opprør Anonymkode: ca2ab...9a9
Anonym bruker Skrevet 26. april #10 Skrevet 26. april Det er lov å være sint og opprørsk, men å kalle noen for bitch og drittkjerring skjer ikke! Man skal vise hverandre respekt uansett hormoner og utfordringer. Anonymkode: 0187e...9b6
Anonym bruker Skrevet 26. april #11 Skrevet 26. april Anonym bruker skrev (16 timer siden): Enig. Mitt selvbilde er ikke opphengt i hva hormonelle tenåringer mener, heldigvis. Jeg er bra, jeg er flott og jeg er ei steike god mor. Anonymkode: cc919...3ee Du er ingen god mor om tenåringen din ikke har respekt for deg. Anonymkode: f4450...e44
Anonym bruker Skrevet 26. april #12 Skrevet 26. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Det er lov å være sint og opprørsk, men å kalle noen for bitch og drittkjerring skjer ikke! Man skal vise hverandre respekt uansett hormoner og utfordringer. Anonymkode: 0187e...9b6 Riktig. Det er mangel på oppdragelse. Anonymkode: f4450...e44
Anonym bruker Skrevet 26. april #13 Skrevet 26. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Joda, kjenner meg igjen 😅 Jeg er kjærring, drittkjæring, bitch, heks, jeg bare maser og kjefter, jeg er ALLTID sur osv. Litt slitsomt. og jeg sier noen ganger ifra (jeg velger mine kamper). Utover det så preller det mye av. Jeg husker hvordan jeg var mot min mor da jeg var i tenårene. Jeg skjemmes og gremmes over min oppførsel, og alt jeg kunne si av stygge ting til henne. Ellers er datteren (15 år) min grei, flott og flink. Hun hjelper til hjemme, har gode karakterer på skolen, jobber ekstra noen ettermiddager og annenhver lørdag, hun trener, har gode venninner osv. Det går over og det går ikke utover selvbildet mitt. Hun er ungdom. Ungdommer er nærmest programmert til å gjøre opprør Anonymkode: ca2ab...9a9 I alle dager. Tillater du virkelig å snakket til på den måten. Du er garantert ikke den eneste hun snakker til på det viset. Anonymkode: fc405...941
Anonym bruker Skrevet 26. april #14 Skrevet 26. april Anonym bruker skrev (4 timer siden): Joda, kjenner meg igjen 😅 Jeg er kjærring, drittkjæring, bitch, heks, jeg bare maser og kjefter, jeg er ALLTID sur osv. Litt slitsomt. og jeg sier noen ganger ifra (jeg velger mine kamper). Utover det så preller det mye av. Jeg husker hvordan jeg var mot min mor da jeg var i tenårene. Jeg skjemmes og gremmes over min oppførsel, og alt jeg kunne si av stygge ting til henne. Ellers er datteren (15 år) min grei, flott og flink. Hun hjelper til hjemme, har gode karakterer på skolen, jobber ekstra noen ettermiddager og annenhver lørdag, hun trener, har gode venninner osv. Det går over og det går ikke utover selvbildet mitt. Hun er ungdom. Ungdommer er nærmest programmert til å gjøre opprør Anonymkode: ca2ab...9a9 Det der er seriøst ikke greit. Du kan ikke lære henne opp til at det er ok å kalle moren sin heks, kjøring og bitch. Litt sjokkerende faktisk. Det er forskjell på opprør og drittoppførsel. Opprør går over. Drittoppførsel fester seg. Anonymkode: cf87c...082
Anonym bruker Skrevet 26. april #15 Skrevet 26. april Anonym bruker skrev (4 timer siden): Du er ingen god mor om tenåringen din ikke har respekt for deg. Anonymkode: f4450...e44 Hvem har sagt at mine tenåringer ikke har respekt for meg? Nå spinner du vilt eller blander meg med noen andre i tråden. At de også har vilje og trass er heldigvis normalt. Mine har selvsagt aldri kalt meg stygge ting, men selv det hadde da ikke gått på mitt selvbilde løs. Anonymkode: cc919...3ee
Anonym bruker Skrevet 26. april #16 Skrevet 26. april Anonym bruker skrev (9 timer siden): Hvem har sagt at mine tenåringer ikke har respekt for meg? Nå spinner du vilt eller blander meg med noen andre i tråden. At de også har vilje og trass er heldigvis normalt. Mine har selvsagt aldri kalt meg stygge ting, men selv det hadde da ikke gått på mitt selvbilde løs. Anonymkode: cc919...3ee Det du sier der er både viktig og riktig. Det er selvfølgelig egentlig ikke ok at barnet / ungdommen lirer av seg masse og lar all sin irritasjon gå ut over en voksen hjemme, eller en annen voksen de kjenner godt - kanskje litt eller mye over streken også av og til. Det kan være et tegn på tillitt og trygghet. For noen ganger bare "må" de ha ut dritten og da kan det fort gå utover den tryggeste voksne de vet om. Den personen som ikke raser tilbake, men som tar i mot, hører etter og kanskje tar en god prat i stede for å bli skremmende sint. Datteren min sa her om dagen at det hun savnet med å ikke ha søsken, var å ha noen å skikkelig kunne krangle med. Anonymkode: dfaba...1e7
Anonym bruker Skrevet 27. april #17 Skrevet 27. april Anonym bruker skrev (På 25.4.2026 den 16.40): Egentlig er jeg veldig heldig. Datteren min på 16 klarer seg veldig fint. Ingen styr eller drama med henne utenfor huset. Og stort sett har vi et nært forhold med både klemmer og latter og gode samtaler. Men så er det ikke så sjelden at jeg får passet påskrevet. Særlig hvis jeg kommer med krav eller sier nei til ting.. Da er jeg verdens verste mor, kontrollfreak, håpløs å bo med, kjedelig.. Listen er lang og langt fra sånn den var da hun var liten. Da var jeg verdens beste, og var det én ting jeg stolte på så var det at uansett hvor udugelig jeg kunne føle meg, så var jeg en god mamma. Nå henger den pokalen også i en tynn tråd.. Ironisk nok krasjer tenårene for mange - inkludert meg - med de hormongaloppene man får når man nærmer seg overgangsalderen. Det fører jo i seg selv til at jeg føler at både jeg og livet er håpløst til tider.. Noen som kjenner seg igjen? Anonymkode: 17173...d18 Du må rett og slett bare lære å lukke ørene og ikke la ting gå inn på deg. Det med å ha tenåringsbarn , kan en nesten sammenligne med frekke og ufordragelige kunder på jobber. Du må la de få ferdig utbruddet, så tar du en rolig og saklig prat med dem Det er tøft, jeg vet, men de må bare lære seg å oppføre seg mot andre mennesker, om det er familie eller andre. Anonymkode: ba2e9...238
Anonym bruker Skrevet 27. april #18 Skrevet 27. april Anonym bruker skrev (2 timer siden): Du må rett og slett bare lære å lukke ørene og ikke la ting gå inn på deg. Det med å ha tenåringsbarn , kan en nesten sammenligne med frekke og ufordragelige kunder på jobber. Du må la de få ferdig utbruddet, så tar du en rolig og saklig prat med dem Det er tøft, jeg vet, men de må bare lære seg å oppføre seg mot andre mennesker, om det er familie eller andre. Anonymkode: ba2e9...238 Jada, jeg holder roen og får ikke noe utbrudd tilbake 😄 Stort sett preller det av. Og det er jo ikke SÅ ofte det skjer heller.. Men enkelte dager er kjipere enn andre i mitt liv også, og da stikker det litt. Dette er dager jeg kan spørre meg selv hva jeg har gjort galt på de fleste områder i livet, så da er det ikke så topp å få ekstra ideer fra sidelinjen 😄 HI Anonymkode: 17173...d18
Anonym bruker Skrevet 27. april #19 Skrevet 27. april Kjenner meg veldig godt igjen. Å han oppfører dårligere hos meg enn hos far. Hos far er han høflig å gjør som han får beskjed om etter første beskjed. Jeg trøster meg med at han tar det ut der han er mest trygg,hos meg. Å er det noe han gruer seg veldig til,så later han som til alle andre at det går fint,er kun meg han sier hvordan han egentlig har det. Anonymkode: a7147...88c
Anonym bruker Skrevet 27. april #20 Skrevet 27. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Kjenner meg veldig godt igjen. Å han oppfører dårligere hos meg enn hos far. Hos far er han høflig å gjør som han får beskjed om etter første beskjed. Jeg trøster meg med at han tar det ut der han er mest trygg,hos meg. Å er det noe han gruer seg veldig til,så later han som til alle andre at det går fint,er kun meg han sier hvordan han egentlig har det. Anonymkode: a7147...88c Hos faren har han fått ordentlig oppdragelse i hvert fall. Anonymkode: f4450...e44
Anonym bruker Skrevet 27. april #21 Skrevet 27. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Kjenner meg veldig godt igjen. Å han oppfører dårligere hos meg enn hos far. Hos far er han høflig å gjør som han får beskjed om etter første beskjed. Jeg trøster meg med at han tar det ut der han er mest trygg,hos meg. Å er det noe han gruer seg veldig til,så later han som til alle andre at det går fint,er kun meg han sier hvordan han egentlig har det. Anonymkode: a7147...88c Etter at jeg fikk stemor var jeg alltid høflig og stille som en mus hos pappa. Tror han aldri ville skjønt det om min mor beklagde seg over min oppførsel. Og han hadde sikkert tenkt at jeg var slik hos mamma fordi hun hadde mindre kontroll. Hverken før eller i dag kunne jeg drømme om å ta noe i kjøleskapet uten å spørre om lov. Jeg ville ikke drømme om å si at en aktivitet eller tidspunkt for middag ikke passer. Hos mamma kan jeg fortsatt slenge meg ned på sofaen, ta det jeg vil når jeg vil og si at det passer bedre om vi spiser litt senere. Sannheten er at jeg følte/føler meg som en gjest hos pappa. Hos mamma er jeg hjemme. HI Anonymkode: 17173...d18
Anonym bruker Skrevet 27. april #22 Skrevet 27. april Anonym bruker skrev (46 minutter siden): Hos faren har han fått ordentlig oppdragelse i hvert fall. Anonymkode: f4450...e44 Er du helt blåst i hodet eller?? 🤣🤣 Er helt normalt at ungdommene er humørsyke Anonymkode: a7147...88c
Anonym bruker Skrevet 27. april #23 Skrevet 27. april Anonym bruker skrev (35 minutter siden): Etter at jeg fikk stemor var jeg alltid høflig og stille som en mus hos pappa. Tror han aldri ville skjønt det om min mor beklagde seg over min oppførsel. Og han hadde sikkert tenkt at jeg var slik hos mamma fordi hun hadde mindre kontroll. Hverken før eller i dag kunne jeg drømme om å ta noe i kjøleskapet uten å spørre om lov. Jeg ville ikke drømme om å si at en aktivitet eller tidspunkt for middag ikke passer. Hos mamma kan jeg fortsatt slenge meg ned på sofaen, ta det jeg vil når jeg vil og si at det passer bedre om vi spiser litt senere. Sannheten er at jeg følte/føler meg som en gjest hos pappa. Hos mamma er jeg hjemme. HI Anonymkode: 17173...d18 Nettopp. Er sånn sønnen min også føler det. Jeg må tvinge han annenhver helg til å dra til faren,å han tilrettelegger aldri for at han kan være venner selv om han er hos faren i 4 uker om sommeren. Det viser at han har null forståelse for hva som betyr mest for ungdommer i den alderen. Anonymkode: a7147...88c
Anonym bruker Skrevet 27. april #24 Skrevet 27. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Er du helt blåst i hodet eller?? 🤣🤣 Er helt normalt at ungdommene er humørsyke Anonymkode: a7147...88c Det er ikke meg som er blåst i hodet, nei. Det er du som er en sløv mor. Anonymkode: f4450...e44
Anonym bruker Skrevet 27. april #25 Skrevet 27. april Anonym bruker skrev (5 timer siden): Det er ikke meg som er blåst i hodet, nei. Det er du som er en sløv mor. Anonymkode: f4450...e44 Overhodet ikke. Er faren som har feilet når hans egen sønn føler seg som en gjest når han er der annenhver helg. Å han snakker aldri med faren når han har det vanskelig,da er alltid meg han går til. Anonymkode: a7147...88c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå