Anonym bruker Skrevet 23. april #1 Skrevet 23. april Jeg syns det er så vanskelig å være mor til et barn i verste trassalder. Er jeg gentle, anerkjennende til følelser, setter meg i barnets høyde, foreslår at rydding eller hva det skulle være, skal være en lek som vi gjør som team, så er det sletts ikke sikkert det fungerer. Og om dette skulle fungere, så krever det at jeg har overskuddet til å tenke ut noe lurt. Gjør jeg dette, og det fungerer, får jeg skryt. Jeg fremstår som en pedagogisk og flink mor, men fungerer det ikke, så er jeg veik. Da er jeg svak, for snill og setter ikke grenser for barna. Dersom jeg setter grenser for barna, er tydelig og streng der jeg bestemt sier « slutt å sutre! Legg fra deg legoen og gå på badet» og dette ikke fungerer, blir jeg kritisert for å være autoritær, at barnet for trett og ikke mottakelig og at det ikke er rart barnet slår seg vrang når det blir en maktkamp. Jeg har aldri opplevd å noen gang være så utsatt for kritikk som etter å ha blitt mor. Kan noen si de kjenner seg litt igjen? Nå skal det sies at vi har barn med mye temperament Anonymkode: e94fa...8f1
Anonym bruker Skrevet 23. april #2 Skrevet 23. april Hvem kritiserer deg? Folk flest er veldig forsiktig med å kritisere andres oppdragetstil, tror aldri jeg har fått noe kritikk for valgene mine der... Anonymkode: 832f6...d7d
Anonym bruker Skrevet 23. april #3 Skrevet 23. april Anonym bruker skrev (2 timer siden): Hvem kritiserer deg? Folk flest er veldig forsiktig med å kritisere andres oppdragetstil, tror aldri jeg har fått noe kritikk for valgene mine der... Anonymkode: 832f6...d7d Inne her, av egne foreldre. Jeg forstår også at vennner dømmer, for hører hvordan de snakker om andre Anonymkode: e94fa...8f1
Anonym bruker Skrevet 23. april #4 Skrevet 23. april Anonym bruker skrev (35 minutter siden): Inne her, av egne foreldre. Jeg forstår også at vennner dømmer, for hører hvordan de snakker om andre Anonymkode: e94fa...8f1 Bezzerwizzere finnes det overalt, det er ingenting å bry seg om. Det som fungerer i en familie trenger overhodet ikke fungere i en annen, det som fungerer med et barn trenger overhodet ikke fungere på et annet. Foreldre er forskjellige, barn er forskjellige og familier er forskjellige. Det viktigste er at du tar bevisste valg for hvordan du ønsker ditt barn skal oppdras, og hvordan dynamikken skal være i ditt hjem. Gentle parenting har jeg personlig ikke sansen for, men heller ikke å være så streng at barna er redd foreldrene. Kjærlighet, trygghet og faste rammer har jeg troen på. Barn trenger grenser, også er det meningen de skal utfordre de grensene ettersom de modnes og skal bestemme selv. Gi barna valg når du kan, rødt eller blått håndkle, klare selv eller få hjelp med jakka. Men ikke spør om de vil pusse tenner, de skal pusse tenner. Surv og trass overser jeg glatt, ungene her vet at mamma ikke forstår survestemme. Anonymkode: 832f6...d7d
Anonym bruker Skrevet 23. april #5 Skrevet 23. april Norske ord, Hi. Norske ord... Anonymkode: f7dec...836
Anonym bruker Skrevet 23. april #6 Skrevet 23. april Anonym bruker skrev (4 timer siden): Jeg syns det er så vanskelig å være mor til et barn i verste trassalder. Er jeg gentle, anerkjennende til følelser, setter meg i barnets høyde, foreslår at rydding eller hva det skulle være, skal være en lek som vi gjør som team, så er det sletts ikke sikkert det fungerer. Og om dette skulle fungere, så krever det at jeg har overskuddet til å tenke ut noe lurt. Gjør jeg dette, og det fungerer, får jeg skryt. Jeg fremstår som en pedagogisk og flink mor, men fungerer det ikke, så er jeg veik. Da er jeg svak, for snill og setter ikke grenser for barna. Dersom jeg setter grenser for barna, er tydelig og streng der jeg bestemt sier « slutt å sutre! Legg fra deg legoen og gå på badet» og dette ikke fungerer, blir jeg kritisert for å være autoritær, at barnet for trett og ikke mottakelig og at det ikke er rart barnet slår seg vrang når det blir en maktkamp. Jeg har aldri opplevd å noen gang være så utsatt for kritikk som etter å ha blitt mor. Kan noen si de kjenner seg litt igjen? Nå skal det sies at vi har barn med mye temperament Anonymkode: e94fa...8f1 Jepp. Det er akkurat slik. Damn if you do, damn if you don't. Anonymkode: 9642f...7e1
Anonym bruker Skrevet 23. april #7 Skrevet 23. april Anonym bruker skrev (1 time siden): Bezzerwizzere finnes det overalt Bezzerwizzer er ikke engang et ord. Anonymkode: fed82...81b
Anonym bruker Skrevet 23. april #8 Skrevet 23. april Anonym bruker skrev (3 timer siden): Bezzerwizzere finnes det overalt, det er ingenting å bry seg om. Det som fungerer i en familie trenger overhodet ikke fungere i en annen, det som fungerer med et barn trenger overhodet ikke fungere på et annet. Foreldre er forskjellige, barn er forskjellige og familier er forskjellige. Det viktigste er at du tar bevisste valg for hvordan du ønsker ditt barn skal oppdras, og hvordan dynamikken skal være i ditt hjem. Gentle parenting har jeg personlig ikke sansen for, men heller ikke å være så streng at barna er redd foreldrene. Kjærlighet, trygghet og faste rammer har jeg troen på. Barn trenger grenser, også er det meningen de skal utfordre de grensene ettersom de modnes og skal bestemme selv. Gi barna valg når du kan, rødt eller blått håndkle, klare selv eller få hjelp med jakka. Men ikke spør om de vil pusse tenner, de skal pusse tenner. Surv og trass overser jeg glatt, ungene her vet at mamma ikke forstår survestemme. Anonymkode: 832f6...d7d Hva er det med alle z’ene? Anonymkode: 91e87...faf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå